En ny snarvei over Akerselva

Sundtbroen skal skape nytt liv på begge sider av Akerselva.

En vindfull dag i slutten av september var utbyggere, politikere og generelt interesserte samlet i Elgsletta aktivitetspark for å åpne Sundtbroen, den nye gang- og sykkelbroen fra Slåmotgangen på vestsiden av Akerselva til Elgsletta aktivitetspark på østsiden.

Anne på landets foodtruck serverte lapskaus og Tøyencola, Den norske studentersangforening sang og 6. klasse fra Lakkegata skole hadde tegnet de tre bukkene bruse. Tegningene hang i en tynn tråd – bokstavelig talt - der de blafret i vinden.

Tilhørerne nyter kortreist mat og drikke mens de hører på talene.
Kortreist mat og drikke.
Foto: Plan- og bygningsetaten

– Det er en flott dag for byen at vi nå får en ny bro over elva, sa ordfører Marianne Borgen. - Byen bygger vi sammen med både bygg og bygninger, men vi bygger også byen sammen med å styrke fellesarealer, med å styrke grøntarealer, ved å gjøre det vi gjør i dag, ved å binde byen sammen.

Det samme budskapet hadde leder for byutviklingskomiteen, Victoria Marie Evensen.

– Det er noe veldig poetisk med å bygge en bro. Mange vil si at mennesker bygger for mange murer og for få broer. Fremfor å skille oss av binder det oss sammen, og akkurat dette området trenger en bro.

Men hvorfor trenger dette området en bro?

Den første broen over Akerselva som er beskrevet er Aggerbroa. Den er omtalt i Kong Sverres kongssaga fra 1200-tallet og lå omtrent der Grünerbroen er i dag.

Sundtbroen er bro nummer 51 over elva ifølge boka "Akerselvas bruer og fosser" av Kjell Egil Sterten. Fra Akerselva starter nedenfor Maridalsvannet til den renner ut i Oslofjorden er elva cirka 8,2 kilometer lang. Det betyr at det i snitt er en bro for hver 160. meter.

Kajakkpadlere og gyteklar laks

Ideen om en bro dukka opp i en workshop i 2015. Entra og Skanska hadde bygd Sundtkvartalet og inviterte Rodeo arkitekter med i workshopen.

– Fokuset var spesielt på hva en kunne gjøre med Elgsletta, sier faglig leder i Rodeo arkitekter, Anne Gjesdal Bjørndal. Parken hadde lenge hatt et dårlig rykte, og mange følte seg utrygge der.

Underveis i workshopen dukket ideen om en bro opp. Tanken var at broen skulle løfte området mellom legevakten og Sundtkvartalet, gi mer aktivitet i parken og bidra til mer folkeliv, kafeer og butikker i området. Rodeo arkitekter fikk i oppdrag å tegne broen.

– Det var en spennende bro å bygge, med mange nye krav å ta hensyn til. forteller Bjørndal. Blant annet måtte de ta hensyn til kajakkpadlere og gyteklar laks. Kajakkene må gå under og laksen som skal opp og gyte i Akerselva tåler ikke direkte lys. Så dermed måtte de måtte passe på at lysene på broen ikke kom ned i vannet.


Mange vil si at mennesker bygger for mange murer og for få broer.

Victoria Marie Evensen, leder for byutviklingskomiteen

Spleiselag

16 dager etter at Rodeo arkitekter hadde sendt inn søknaden om bro kom det et brev fra byrådsavdeling for byutvikling til Plan- og bygningsetaten. I brevet uttrykte de et ønske om at saksbehandlingen ble prioritert. «Dette fordi saken er viktig for en opprustning av Elgsletta som kan bidra til et ønsket løft for denne delen av turveien langs Akerselva og området Grønland – Tøyen.»

Det hadde nemlig vært regulert inn en bro omtrent der hvor Sundtbroen nå ligger. Når Entra kom med ønske om bro her, var derfor kommunen velvilligheten selv og ble med i et spleiselag for å bygge broen. Eierne på begge sider av elva, Skanska, Entra, Anthon B. Nilsen og Obos ble også med. Og det spesielle var at alle ble med frivillig, uten at det var i form av pålegg.

– Det er gøy å tenke på at vi fikk det til. Jeg har ikke hørt om en sånn type samarbeid før, sier Bjørndal.

Sundtbroa
Førstemann over!
Foto: Plan- og bygningsetaten

En vakker, men midlertidig bro

Men naturforholdene gjør at det er vanskelig å bygge en bro akkurat her. Høydeforskjellen mellom øst og vestsiden av Akerselva er stor. Dermed har Sundtbroen fått en stigning som ikke oppfyller kravene til universell utforming. Skulle stigningen vært riktig, måtte broen vært femti meter, ikke tjue som nå. Dette, sammen med bl.a. avstand til naboeiendommen gjør at broen bare har fått midlertidig tillatelse. I ferdigattesten heter det: «Tiltaket er et midlertidig tiltak i 5 år. Tiltaket må være fjernet og tomten ryddet før 13.01.2022».

Men arkitekten er klar på at den ikke er bygget for å bli revet ned etter fem år.

– Vi håper jo at den skal bli stående lenge. Både materialer og annet tilsier at broen har kommet for å bli, sier hun. - Vi har argumentert med at den er en bonusforbindelse i nabolaget. Det hadde ikke vært mulig å lage den med riktig stigning. Det har aldri vært noe ønske fra oss eller oppdragsgiveren vår at den skal fjernes igjen, men vi har forpliktet oss til at dersom noen vil ha den fjernet så skal vi gjøre det.

Men Plan- og bygningsetaten er tilbakeholdne med å gi noen lovnader.

– Gangbroen ble søkt om, og godkjent som, et midlertidig tiltak med en varighet på fem år. Broen var blant annet avhengig av en dispensasjon fra universell utforming. Dette var en dispensasjon vi vurderte kunne gis blant annet fordi tiltaket var midlertidig. Tiltakshaver skal i utgangspunktet fjerne broen på eget initiativ etter at de fem årene er gått. Universell utforming er et viktig premiss for vurderingen av tiltak etter plan- og bygningsloven. Dersom de ønsker å ha broen stående lenger enn de fem årene må de sende inn en ny søknad om det, hvor forholdet til blant annet universell utforming må vurderes på nytt, sier enhetsleder Bjørn Wikan i Plan- og bygningsetaten.

Så vil tiden vise hva som skjer med den nye snarveien over Akerselva.



Publisert: 10. Oktober 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune