Byplan

Et hus med mange muligheter

Kommunen er ikke interessert, og Staten har takket nei. Så hva skal vi bruke Deichman til? Mulighetene er mange og spennende når det særpregede huset nå skal selges.

– Et fascinerende bygg!

– Jeg kaller det boktemplet på Hammersborg-høyden!

Begeistringen er merkbar når byantikvar Janne Wilberg og Eskil Bråten, leder for Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), møtes på Deichmanske bibliotek. Altså det store, grønne med søylene, av mange kalt hoved-Deichman. Siden 1933 har det stått her på høyden, stappfullt av bøker fra kjeller til loft. Men om noen måneder, rundt årsskiftet, er det slutt. Da har flittige flyttebiler fraktet alle bøkene til nybygget i Bjørvika. Og templet, det vil være tomt.

– Vi har fått i oppdrag av byrådet å selge bygget. Vi har derfor vurdert flere modeller for gjennomføringen av et salg. Men oppdraget har noen føringer – den viktigste og mest krevende er at bygget skal være alment tilgjengelig. På hvilken måte arbeider vi nå med å konkretisere, sier Eskil Bråten. Bygget rommer i alt 12.500 kvadratmeter gulvflate.

Eskil Bråten / Janne Wilberg
Eskil Bråten, leder for Eiendoms- og byfornyelsesetaten og byantikvar Janne Wilberg foran hoved-Deichman.
Foto: Tom A. Kolstad

Interessenter

Det EBY-lederen så langt vet, er at interessenter finnes der ute. Henvendelsene omtales som «mange» og «veldig lovende». Konkrete navn vil EBY ikke oppgi, men det dreier seg bl.a. om noen klassiske eiendomsinvestorer og private skoler. Bråten ønsker seg et stort mangfold av mulige kjøpere, og håper på interessenter med spennende tanker om hvordan bygget kan brukes.

Deichman
Deichman-fasaden mot sør. De store søylene og de rene linjene plasserer bygget stilmessig i nyklassisismen.
Foto: Tom A. Kolstad

Også byantikvar Janne Wilberg håper på en spennende etterbruk av «boktemplet».

– Vi vil være en god hjelper for EBY og den nye eieren. Vi ser for oss en ny og verdig bruk, en utvikling på kulturminnevernets premisser. Deichman er regulert til bevaring og står på vår liste over fredningsverdige bygg. Men bygget er i dag ikke fredet, noe som gir oss handlingsrom. Vi vil derfor se på hva som bør bevares og hvilke deler som kan utvikles til ny bruk, sier Wilberg.


Deichman er et morsomt bygg med en storveis beliggenhet

Janne Wilberg, byantikvar

Storsatsing

Da Deichman åpnet sine dører for bokleserne i 1933, var det bygget for nettopp å være et bibliotek; byantikvaren omtaler det som «byens store satsing». Biblioteket har amerikanske forbilder, men Wilberg omtaler det likevel som særpreget og «one of a kind». Søylene og linjene plasserer Deichman i nyklassisismen, et formspråk som i 1930-årene var på vei ut.

– Deichman er et morsomt bygg med en storveis beliggenhet. Og det er solide tekniske kvaliteter her, sier byantikvaren.

I 2015 ble det utarbeidet en mulighetsstudie, altså hvilke virksomheter bygget kunne tenkes å egne seg til. Svaret var mangfoldig; hva med konferanse- og infosenter, kulturverksted, høyskole, kontorer – og kanskje en rettsbygning, en mathall, restaurantvirksomhet? I dag, altså nær fem år senere, kan svaret være enda bredere.

– Vi har veldig tro på dette, sier en entusiastisk Eskil Bråten. Og legger til:

– Men vi ser samtidig at det ikke bare vil være lett å finne en ny og god bruk her. Det vil kreve guts og penger, sier EBY-lederen.

Deichman
Det store maleriet i hovedhallen er laget av Axel Revold. Bøkenes verden beskrives som vitenskapen flankert av teknikken og lyrikken.
Foto: Tom A. Kolstad

Avklaring til høsten

Salgsgrunnlaget vil trolig foreligge i løpet av høsten. Da skal graden av åpent/tilgjengelig areal være avklart, det skal være utarbeidet en tilstandsrapport og foretatt en taksering. Et informasjonsmøte med interessenter står også på planen.

– Vi skal gjøre dette veldig skikkelig. Vi skal skape forutsigbarhet for kjøpere, og alle må få samme informasjon. Det er viktig for Oslo kommune å løse dette på en god måte, sier EBY-leder Eskil Bråten.

Oslo kommunes folkebibliotek, et av de største og eldste i landet. Grunnlagt i 1785 for å ivareta Carl Deichmans boksamling som var en testamentarisk gave. Biblioteket holdt i mange år til i Katedralskolens lokaler.

Bygningen på Hammersborg (Arne Garborgs plass 4) ble ferdig i 1933, tegnet av arkitekt Nils Reiersen. Samlet areal ca. 12.500 kvadratmeter, syv etasjer, mange trapper.

22. juli 2011 ble biblioteket skadet i terrorangrepet mot regjeringskvartalet. Deler av inngangspartiet måtte rives, og bygget var stengt for publikum i to måneder.

Ca. 100 personer arbeider i dag i bygget.

De i alt 12.500 kvadratmeterne er fordelt på syv etasjer. I tillegg til arealene som i dag er åpne for publikum, er det de mange og store bokmagasinene som dominerer i bygget. Dessuten er det en del kontorer og servicerom. Til eiendommen hører også et uteområde på ca. 1000 kvadratmeter, utformet for å spille opp til bygget. Om noen utbygging her vil bli tillatt, er imidlertid usikkert. En fredet kirkegård (i nordøst) ligger nær bygget, og området har generelt en høy verneverdi med kirker etc. Potensialet for utbygging må derfor avklares. Men helt sikkert er at det ikke vil være tillatt med påbygging i høyden.

Uansett hvem som kjøper og hva som vil skje med bygget, kan prosessen fram mot «nytt» bygg være tidkrevende. Men noe spøkelseshus uten folk og aktiviteter vil det neppe bli, det mener Eskil Bråten kommunen vil gjøre mye for å unngå:

– Dersom Deichman selges raskt, vil ny eier overta ansvaret. Skulle prosessen imidlertid trekke ut i tid, må vi se nærmere på midlertidig bruk av bygget.

Abdi (20) er opptatt av å inspirere og utfordre barnas kreativitet. Jenta bak panda-hodet har laget musikk for første gang og synes det er skikkelig gøy.

Bibliotekene: Mye mer enn bøker

– Bibliotekene som sosial, lokal møteplass blir stadig viktigere. Moderne biblioteker prioriterer ikke bøker, men har satt mennesket i sentrum.

Bispevika og Sørenga

Bjørvika vokser og vokser

Bjørvika blir stadig mer by; det bygges i høyden, langs vannet og mot sør.

Blokka 4B Arkitekter  Illustrasjon For Ra1

Tillater riving av én fløy av Y-blokka

Plan- og bygningsetaten gir Statsbygg rivetillatelse for nordre fløy av Y-blokka.



Publisert: 04. Juni 2019

Les også disse sakene