Fra versting til go’gutt?

– Vi vil vise fram mulighetene. Potensialet er stort.

Fire etater nikker samstemt. Det handler om den ferske «Tiltaksliste for byrom i Oslo S-området, med deler av Vaterland og Grønland», et omfattende arbeid der Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Bymiljøetaten (BYM), Vann- og avløpsetaten (VAV) og Plan- og bygningsetaten (PBE) løfter i flokk. Byrommene de har jobbet med, er rundt Oslo S, og ambisjonene er høye: «Området skal være Norges viktigste klimavennlige, velfungerende og moderne kollektivknutepunkt i en bydel som er en samlende, inkluderende og internasjonal møteplass».

Et viktig innslag i området er Schweigaards gate. Den er lang, den går øst-vest fra Lybekkergata helt opp til Vålerenga. Deler av gaten inngår i Ring 1, og den omfattende trafikken med trikker, busser og privatbiler gjør den i dag til et lite innbydende oppholdssted for beboere og besøkende. I tiltakslisten er derfor Schweigaards gate vest for Oslo gaten fremhevet som et viktig områdeovergripende byrom og forbindelseslinje kalt «Fra middelalder til Manhattan». To andre viktige områdeovergripende byrom kalles «Domkirkediagonalen» (fra Kirkeristen til fjorden) og «Grønn puls» (Akerselva/Nylandsveien). Visjonen for Schweigaards gate er en gjennomgripende omforming til et attraktivt, grønt byrom.

Viktige forutsetninger

– Vi snakker om en trinnvis transformasjon. Med to viktige forutsetninger; at trikkeskinnene fjernes og at bussterminalen flyttes fra Galleri Oslo, sier Paul Koefoed, seniorarkitekt i PBE.

Trikkene er planlagt plassert i Dronning Eufemias gate, altså nærmere fjorden, og Ruter har foreslått å flytte bussterminalen til et lokk som skal bygges over togsporene på Oslo S. Med en flytting av bussene vil Galleri Oslo kunne bygges om til en blanding av boliger og næringslokaler, og en ny bussterminal på Oslo S vil fjerne mange busser fra store deler av Schweigaards gate.

«Gaten skal styrkes som grønn hovedgate med aktive fasader og skal tilrettelegges for økt byliv og bruk», heter det i tiltakslisten. Aktive fasader betyr butikker, kafeer, offentlige tilbud – noe som i dag mangler i stor grad. Ved å fjerne trikkene, begrense bruken av privatbiler og prioritere bussene oppstår muligheter for bredere fortau med bedret framkommelighet for fotgjengere og for opphold. Syklister skal prioriteres også her; separate sykkelveier skal etableres. Og det skal altså være mye grønt: Mange nye trær, plantebed, anlegg for vannfordrøying og grønne flater med åpent overvannssystem.

Hovinbekken opp i dagen

Et sentralt element er gjenåpning av Hovinbekken. Denne bekken går i dag i kulvert på nordsiden langs sporene på Oslo, og vil ved en gjenåpning bli en viktig blå-grønn struktur i dette området. Den foreslås nå åpnet fra Oslo gate og vestover. Bystyret har allerede vedtatt en reguleringsplan for å åpne bekken i Klosterenga park ved Botsfengselet, der er vann et viktig element i Bård Breiviks skulpturer.

– En verdi ved åpent vann er at det binder byen sammen, og det er et felles rekreasjonsområde. Et tema er også hvordan vi best håndterer overvann. Ved en gjenåpning vil Hovinbekken skape liv i området og renne ut i Akerselva mellom togsporene og Schweigaards gate, sier Tharan Fergus, overingeniør i Vann- og avløpsetaten.

Representanter for de fire kommunale etatene understreker at tiltakslisten først og fremst er et arbeidsverktøy, ikke en tradisjonell plan.

– Vi jobber særlig på basis av visjonen for byen som bystyret vedtok i 2012, den tar til orde for trygge og gode byrom. Vi trenger slike grep på tvers av de mange planene, sier Runar Nedregård, arkitekt i Bymiljøetaten.

Store planer

Planer, også av det helt konkrete slaget, er det ingen mangel på i Schweigaards gate. Ny og omfattende bebyggelse vil etter alt å dømme dukke opp i begge ender av gata, og boligandelen i området vil øke. Langt framme i løypa ligger Landbrukskvartalet, området øst for Platous gate. Her er et planforslag nylig innlevert og skal vurderes av PBE. Det omfatter boliger, forretninger og næringslokaler på i alt ca. 70.000 kvadratmeter, opptil 30 etasjer høyt. Arkitektene til KLP Eiendom jobber med forslag om to nye høyhus og gjenåpning av Akerselva på tomten til den gamle Postterminalen, Galleri Oslo ønskes endret/videreutviklet og utvidelse av Plaza Hotell skal behandles av Bystyret denne våren. Plansakene i dette området (rundt Oslo S) omfatter hele 500.000 kvadratmeter, det er to tredjedeler av alle plansaker i Bjørvika. Eiendomsutviklingen skal bidra økonomisk til opprustningen av byrommene.

– Vi arbeider med å sikre grunneierbidragene. Det gjør vi ved å forhandle frem utbyggingsavtaler med utbyggerne på bakgrunn av rekkefølgebestemmelsene i de konkrete reguleringsplanene som vedtas. Grunneierbidragene kan både ha form av rene økonomiske bidrag og at utbyggerne oppruster byrom samtidig med at de bygger ut eiendommene sine. Disse grunneierbidragene gjør det mulig å ruste opp infrastrukturen i området, sier Erling Kristian Skinderhaug, planlegger i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Mange ideer

Og det kan altså bli mye å holde styr på. Tiltakslisten er raus med ideer og forslag: Nabolagspark med parsellhager, grønn gate, urban landsby, urban aktivitetspark for barn og ungdom, «lommepark», flerfunksjonelt parkdrag, rekreasjonsrute, åpne fasader, torgplass, evenementsplass, sykkelhub.

Når ting kan skje? Et vanskelig spørsmål, det er snakk om kompliserte og langvarige prosesser. Tiltakslisten vil ta mange år å gjennomføre. Framdriften avhenger blant annet av framdriften på de enkelte byggeprosjektene i området. Først i løypa ligger offentlig høring og et åpent informasjonsmøte. Høringsfristen er 4. juni, og før det, tirsdag 24. april, er det klart for informasjonsmøte. Møtet finner sted i Plan- og bygningsetatens kundesenter i Vahls gate 1, tidspunktet er klokken 18.