Jul i Wessels gate 15 siden 1879

– Dette er nesten som å se vår egen leilighet på museum, utbryter Amara Chhin (36). Hun står sammen med sønnen Elijah (11) og ektemannen Anuj Goel (44) og ser seg rundt i hjørneleiligheten Dukkehjemmet anno 1879 i tredje etasje bygården Wessels gate 15 på Norsk folkemuseum. For den lille familien bor faktisk i en hjørneleilighet i Wessels gate 15, 3. etasje i en moderne bygård. Derfor er de invitert med til julefeiring i museumsgården hvor åtte leiligheter er innredet slik idealene og boligskikkene var i perioden 1879–2002.

Leiligheten de står i, er innredet nøyaktig slik Henrik Ibsen har beskrevet den i klassikeren Et dukkehjem. Nye, elegante møbler, bord dekket til middag med sølvbestikk og porselen, i taket henger en lysekrone fra fargerik stukkatur og i nabostuen står et piano og et diskret pyntet juletre. Alt typisk for borgerskapets hjem i datidens Kristiania.

Juletretradisjon fra Tyskland

– Et dukkehjem foregår i romjulen, og ifølge Torvald laget Nora blomster av silkepapir som hun pyntet treet med. Det har vi også gjort. Juletreet var en ny tradisjon vi hadde fått fra Tyskland noen tiår tidligere. Lys på treet kom på 1870-tallet, og det ble pyntet med spiselige ting så treet kunne høstes på 13. dag jul.

– Flettede julekurver er typisk nordiske, og ble laget for å legge nøtter, tørket frukt og småkaker oppi. Andre juledekorasjoner var ikke vanlig den gangen. Våre juletradisjoner stammer for det meste fra etterkrigstiden, derfor er det mye mer jul i de nyere leilighetene, forklarer Geir Thomas Risåsen ved Norsk folkemuseum, for anledningen kledd opp i tidsriktig antrekk. Han viser Amara, Anuj og Elijah – og ByplanOslos utskremte – rundt i de forskjellige leilighetene, introduserer de ulike beboerne og deres samtid, og redegjør for norske juletradisjoner opp igjennom historien.

Vannrør i støpejern

Kollega Morten Bing, kulturhistoriker og prosjektleder for Wessels gate 15 på Folkemuseet, har skrevet bok om bygården og understreker for et fantastisk vitnesbyrd den er om byplanlegging og levekår på 1800-tallet.

– Dette er en av de eldste bygårdene fra dette strøket, utført av byggherre Olaus Johnsen. En typisk murgård i tidlig berlinerarkitektur som er så karakteristisk for hovedstaden vår. Det ble bygget en rekke slike tre- til fem-etasjers murgårder i Kristiania i perioden fra 1860 til krakket i 1899, forklarer Bing. Murgårdutbyggingen sammenfalt med at vannrør i tre ble byttet ut med rør støpejern, dermed kunne trykket økes og vannet komme opp i høyden. Det var innlagt vann og utslagsvask i alle etasjer fra dag én. To andre revolusjonerende faktorer for bygårdsutbyggingen var vedkomfyren og parafinlampen.

– Nyere bygårder fikk såkalt klaskedo, mens Wessels gate 15 hadde utedo med eget avlukke til hver leilighet i bakgården. Disse sto helt til 1950-tallet, da ble pikerom og baktrapper ombygd og hver leilighet fikk innlagt wc. Bad var det verre med, noen leiligheter installerte bad på 1980-tallet, andre fikk aldri bad, forteller Bing. Utedoen i bakgården ble senere bygd om til garasje og det ble drevet verksted der.

Årlige folketellinger i Kristiania

– Jeg kjenner beboerne i Wessels gate 15 bedre enn min egen familie – både de som faktisk har bodd der, og de vi har funnet opp selv, ler Bing. Rundt 1000 mennesker har bodd i gården, Bing vet hvem de er. I Kristiania var det folketellinger hvert eneste år, og beboerne fikk tilsendt skjemaer de selv fylte ut for hånd. Byens beboere ble også oppført i offisielle adressebøker. I disse dokumentene leser Bing spennende historier mellom linjene:

– Bernhard Aasen bodde i Wessels gate 15 i 1910. Ifølge adressebøkene var han fiskehandler, men i folketellingen omtalte han seg selv som evangelist. Det forteller oss jo noe om hva han levde av og hva han levde for. Sypiken Hanna Sæther, som var en av flere losjerende sypiker i bygården fra hun var ung pike til hun ble gammel dame, beskriver i en folketelling fra 1920-tallet sin tilknytning til trossamfunn slik: tilhører intet jordisk samfunn.

Losji for ugifte

På slutten av 1800-tallet og utover 1900 var det vanlig å være losjerende, å leie et rom hos andre. Alle leilighetene i Wessels gate 15 var utleieleiligheter, og de hadde flere inngangsdører som tilrettela for losjerende. Både store familier og enker leide ut, de færreste bodde alene. Enslige kvinner og menn fikk ikke egen leilighet, men losjerte hos andre. Dette var en viktig del av bylivet på den tiden.

– Om en leietaker falt fra gikk leiligheten tilbake til gårdeier. Da gjaldt det for losjerende å gripe muligheten, slik Hans Kaas, journalist i Nationen gjorde. Han leide hos enkefru Gunda Nordby i mellomkrigstiden, og da hun døde gikk Kaas straks til gårdeier og fortalte at han skulle gifte seg. Dermed fikk han overta leiligheten.

Juletradisjonene er nye

I andre etasje på Folkemuseet ligger familien Dahls leilighet fra 1965. Familien Dahl er en fullstendig oppdiktet familie, men hjemmet deres kan de fleste kan kjenne seg godt igjen i. Teakmøbler var tidens store møbelslager, og det innbygde kjøkkenet med et lite spisebord minner mange om barndommen. Her er det også mye mer julepynt. En julekalender, adventsstake, nisser, stjerner og syv sorter er på plass. Amara, Anuj og Elijah tar plass rundt spisebordet, Amara har lyst å prøve seg på norsk juleribbe.

– Ribbe er blitt den mest typiske julemiddagen for Østlandet, mens Vestlandet sverger til pinnekjøtt. Dette er en deling av landet som segmenterte seg etter andre verdenskrig, som så mange andre tradisjoner. Før krigen ville ethvert borgerlig hjem med respekt for seg selv ha 10–12 sorter tørre kaker gjennom hele året. Etter krigen ble antallet redusert og slike tradisjoner forsvinner. Men julen har en konserverende effekt, derfor er kakene nå knyttet til jul. De norske juletradisjonene er en blanding av import, særlig fra Tyskland, samt våre egne bondetradisjoner, forklarer Risåsen.

De siste 20 årene

Neste leilighet er fra 1979. Den er helt autentisk, og de opprinnelige beboerne stikker innom rett som det er. Ola og Tove er interiørarkitekter og hadde hjemmekontor i Wessels gate 15. Leiligheten er innredet med møbler fra Ikea, og på platespilleren surrer slagere fra 1960-tallet. Det er Toves favoritter. De representerer en ny generasjon beboere i bygården. Utover 1970-tallet kom det nye, unge beboere, kunstnere, arkitekter og musikere med høy kulturell kompetanse, men lite penger.

– De bygde om bakgården til et hyggelig gårdsrom, og lagde en platting for å komme nærmere sola. Et prosjekt så vellykket at det kom på trykk i Bonytt, forteller Morten Bing.

Utover 1980-tallet begynte bygården virkelig å forfalle. Leieboerne ville gjerne overta leilighetene, men gårdeier så seg ikke tjent med det. På slutten av 1990-tallet var ikke gården lenger beboelig, og da Obos kjøpte Wessels gate 15 for å rive og bygge nytt, hadde gården ikke lenger offisielle beboere.

Originalt interiør bevart

– Obos tilbød seg å fullfinansiere flyttingen av Wessels gate 15 til Folkemuseet, og har stadig gitt nye bevilgninger til nye tiltak. Til nå har vi brukt rundt 50 millioner kroner på prosjektet, forteller Bing.

I 1999 ble den gamle murgården revet stein for stein, trappetrinn for trappetrinn. Gelendre, stukkaturer, listverk – også kalt gerichter – vinduer og dører og andre detaljer ble forsiktig plukket ned, studert, for så å settes opp igjen i den rekonstruerte bygården på Folkemuseet. Der åpnet den første leiligheten i 2001. I 2009 var gården ferdig med åtte leiligheter fra ulike tidsepoker, og full av historier – sanne og oppdiktede – om mennesker som bor. Museet har også vært opptatt av vise ulike sosiale lag, dermed påtreffes borgerskapet, en fattig vaskekone, en skilt kvinnelig lege, 68-ere og pakistanske innvandrere.

Bollywood og bling

Den norsk-pakistanske familien Ullahs leilighet er den nyeste på museet. Tidsbildet er fra 2002, og datteren i familien har hjulpet Folkemuseet med å innrede slik hennes foreldregenerasjon typisk hadde det – med mye ”bling”. På TV’n surrer og går en Bollywood-film.

– Her kjenner jeg meg igjen, jeg er oppvokst med kvalitetsfilm fra India, utbryter Anuj. Amara synes leiligheten minner veldig om hennes indiske svigermors leilighet i Ohio. Familien Ullah feirer ikke jul, men mor byr likevel på god mat på julaften. Mange minoritetsfamilier i Norge har imidlertid tatt til seg den sekulariserte kristne høytiden, og feirer jul på sin egen måte.

– Mange har juletre og spiser tradisjonell mat. Jeg har hørt at det ble krise hos en halal-slakter på Grønland for noen år siden da de var gått tom for halal-pinnekjøtt lenge før jul. Det religiøse aspektet ved julefeiringen er betraktelig nedtonet, dermed er det mange som feirer jul helt uavhengig av religion, forklarer Risåsen.

Jul er tid for familie og gavmildhet

Så også Amara, Anuj og Elijah. Hun er kambodsjaner født i en flyktningeleir på grensen til Thailand, men har bodd mesteparten av livet i Houston, Texas. Hun er buddhist. Anuj er opprinnelig indisk, men flyttet med familien til USA da faren fikk en professorstilling ved Yale-universitetet. Han er hindu. Elijah er den eneste med kristne aner, pappaen hans er amerikaner. Men som amerikanere feirer de jul alle tre, selvfølgelig.

– Jul kom inn i livet mitt med det samme jeg kom til USA, da var jeg seks år. Der er julefeiring viktig. Det er en høytid som handler om familie, og det er jo hyggelig for alle, så vi har alltid feiret jul. Vi ser at også ikke-kristne i Norge omfavner julen, pynter juletre og feirer på sekulært vis, sier Anuj, som husker hvordan moren presset en kylling inn i en hybelkomfyr for å lage julemiddag med indisk vri da han var liten. Også Amara er vokst opp med julefeiring. Hun er opptatt av julestemning, gavmildhet og tid til å være sammen med familien. Hun gleder seg til å skape og lære nye tradisjoner i julenissens hjemland.

Jul i Wessels gate 15 anno 2017

Det var Anuj som først flyttet til Norge. Han har bodd i Oslo i tre år, etter at han ble headhuntet fra USA til en jobb innen olje og gass. Amara og Elijah flyttet etter i sommer, etter at Amara og Anuj giftet seg i desember 2016. Hun har en bachelor i musikk og en master i internasjonale relasjoner, men jobber for tiden fulltid med å lære seg norsk. Det er første gang det nygifte paret feirer jul sammen som familie og i Norge, de skal skape sine egne tradisjoner. Selve julaften går de om bord i Hurtigruten i Tromsø, og reiser til Kirkenes hvor de skal bo på ishotell. Elijah reiser til Texas for å feire jul med pappa. Men jul blir det også hjemme hos dem i Wessels gate 15.

– Julestemningen er mye sterkere her enn i USA, har kjent på den siden november. Men jeg slet lenge med å få tak i ekte juletre. I USA pynter vi treet ved Thanksgiving (slutten av november, red.anm), men nå har jeg skjønt at i Norge venter mange helt til lille julaften. Jeg begynte å lete etter juletreutsalg for tidlig, ler Amara, som omsider fikk et ekte, krokete grantre i hus. Hun har alltid drømt om å ha levende lys på juletreet, noe hun har fått til i år for første gang. I den julepyntede stuen er det også et hindu-alter som Anuj har satt opp, som etter hvert skal det suppleres med en Buddha.

Av norske juletradisjoner har Amara lagt merke til alle julestjernene, hun har lært om adventsstaken, og liker de mer folkelige, ikke-kommersielle tradisjonene. Den norske nissen og julegrøt på låven er også et nytt bekjentskap. Sønnen Elijah tror fortsatt på julenissen og kan forklare rent vitenskapelig hvordan han når rundt til alle barn i løpet av en eneste natt. Han skriver til julenissen hvert eneste år, men det aller beste med jul synes han er å være sammen med familien.

Lenker

• Norsk folkemuseums sider om Wessels gate 15
• Jul i Wessels gate 15 på Norsk folkemuseum
• Se bilder fra Wessels gate 15 i Digitalt museum