Kronikk: Fjordbyen - hvem bor der og hvem bruker den?

Hva vet vi om de som har bosatt seg i Fjordbyen? Og hvem er det som bruker Fjordbyens tilbud?

(En kortere versjon av denne kronikken står på trykk i Dagsavisens debattsider tirsdag 27. mars 2018). I rapporten “Fra havneby til Fjordbyen” finner vi mange av svarene. Stein Kolstø og Kjersti Granum gir oss noen av detaljene i denne kronikken om Fjordbyens beboere og brukere.

For mindre enn ti år siden var størstedelen av Oslos sjøside utilgjengelige og ubebodde områder preget av motorveier, havnevirksomhet, containere og forurenset vann. I dag finner vi en sammenhengende havnepromenade med badeplasser, parker, benker og brygger, kulturtilbud, restauranter, kafeer, boliger og nye arbeidsplasser.

Beboere og brukere er kartlagt

En overordnet målsetning i Fjordbyplanen fra 2008 er at byen skal åpnes mot fjorden på en måte som kommer hele befolkningen til gode. Plan- og bygningsetaten har sett nærmere på hvem som bruker og bor i Fjordbyen, hva de gjør der, og hva de synes om området. I 2017 avsluttet vi et stort prosjekt med analyser av boligmassen og beboerne, en representativ spørreundersøkelse blant Oslos befolkning, og et feltarbeid med over 400 intervjuer. Resultatene viser at kommunen langt på vei har lyktes med de ambisiøse målene fra Fjordbyplanen.

Et mangfold av tilbud, brukere og besøkende

Om sommeren er Fjordbyens offentlige rom fylt av mennesker fra utlandet og andre steder i Norge, men aller mest av oslofolk. De som bor i de mest sentrumsnære bydelene bruker Fjordbyen mest, men også en betydelig andel av befolkningen i de ytre bydelene bruker Fjordbyen.

Oslofolk bruker Fjordbyen aller mest til rekreasjon, selv om mange også oppsøker områdene for serverings- eller kulturtilbudet. En tredjedel av byens befolkning har gått tur langs hele eller deler av den ni kilometer lange Havnepromenaden. Sørenga trekker til seg folk fra hele byen, men særlig fra de sentrale bydelene i øst, og sjøbadet er blitt en etablert og populær badeplass. Aker Brygge er like mye besøkt av folk fra alle bydeler og forskjellige aldersgrupper.

Operataket har blitt et populært offentlig rom og Operaen en viktig kulturinstitusjon. Resultatene våre tyder på at de som bor i vest i noe større grad bruker Operaens tilbud, mens de som bor i øst i større grad oppsøker stedet for å være utendørs. Feltarbeidet viste at Vippetangen er en populær fiskeplass, hvor det sosiale miljøet og nærheten til naturen var like viktig som selve fisket.

Kjersti Granum
Kjersti Granum er enhetsleder for analyse i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Rolf Sandnes

Offentlige rom med sitteplasser for alle

Offentlige rom med gratis sitteplasser og tilrettelegging for aktiviteter som er tilgjengelige for alle, er grunnleggende for å skape inkluderende byområder. Spørreundersøkelsen viste at personer med høyere inntekt i noe større grad bruker serveringstilbudet i Fjordbyen. Feltarbeidet viste samtidig at det er populært å spise medbrakt mat eller bare slappe av på benker og brygger. Mange setter stor pris på å kunne slå seg ned med utsikt mot fjorden, ta et avbrekk fra en bytur, nyte lunsjpausen, lese en bok, bade, treffe venner eller bare se på sjøen og båtene.


Boligene i Fjordbyen er mer varierte i størrelse og generelt er det flere store boliger enn i de andre nyetablerte områdene vi sammenlignet med.

Fra rapporten "Fra havneby til Fjordbyen"

Hva vet vi om boligene og beboerne i Fjordbyen?

Hittil er en tredjedel av de omtrent 9000 planlagte boligene i Fjordbyen ferdig bygget. Vi sammenlignet Fjordbyen med andre nyetablerte boligområder i Oslo, som Nydalen, Løren, Ensjø og Kværnerbyen. Resultatene viser at både boligene og beboersammensetningen er annerledes i Fjordbyen. Boligene i Fjordbyen er mer varierte i størrelse og generelt er det flere store boliger enn i de andre nyetablerte områdene vi sammenlignet med. Fjordbyen hadde også en noe høyere gjennomsnittsalder på beboerne og en lavere andel av barn og ungdom enn i de områdene vi sammenlignet med.

Tall fra 2014 viste at beboerne i Fjordbyen hadde nesten 50 prosent høyere inntekt og over dobbelt så høy formue som gjennomsnittet for Oslo. Det var riktignok relativt store forskjeller innad i Fjordbyen. Beboerne på Tjuvholmen og særlig Aker Brygge trakk opp snittet, mens Barcode og på Sørenga lå 30 prosent over snittet for Oslo i inntekt, men 10 prosent under snittet for formue.

Fjordbyplanen sier at det i Fjordbyen skal være minst 10 prosent rimelige utleieboliger. I Bjørvika er 308 studentboliger klare for innflytting til høsten 2018. Disse boligene vil gi tilgang til området for en helt annen gruppe enn de som bor der i dag.

Havnepromenaden
Medbrakt på Havnepromenaden. Feltarbeidet ga klare svar på mange setter pris på å kunne sette seg ned med utsikt mot fjorden.
Foto: Rolf Rolid

Fra havneby til Fjordbyen

For 18 år siden vedtok bystyret at mest mulig av havnearealene i Oslo skulle frigjøres til byutvikling, med bolig-, nærings- og rekreasjonsformål. Innledningsvis har salg av arealer til private utbyggere gitt bidrag til oppgradering av Sydhavna ved Sjursøya. Sydhavna har overtatt havnevirksomheten som lå i Bjørvika og på Tjuvholmen, og som også skal ta over deler av virksomheten fra Filipstad.

Boligutviklingen i Fjordbyen har krevd mer bidrag til offentlige formål enn i mindre sentrumsnære områder som Løren eller Ensjø. En betydelig del av de offentlig tilgjengelige tilbudene i Fjordbyen er finansiert gjennom avtaler mellom kommunen og grunneiere. Avtalene har blant annet sikret sjøbadene på Tjuvholmen og Sørenga, store deler av Havnepromenaden, nye gater og byrom og grøntområder.

Forandringene på Oslos sjøfront har skapt attraktive boliger, men først og fremst populære byområder. Spørreundersøkelsen viste at nesten 80 prosent av befolkningen i Oslo var positive til Fjordbyen, mens kun noen få prosent var negative. Feltarbeidet tyder på at variasjonen mellom ulike steder i Fjordbyen er en viktig suksessfaktor, med tilbud som dekker mange ulike bruksområder og som legger til rette for ulike befolkningsgrupper.

Stein Kolstø
Stein Kolstø er leder for Fjordby- og Bjørvikaenheten. Han har fulgt Fjordbyen på nært hold siden midten av 1990-tallet.
Foto: Rolf Sandnes

Mer av det folk vil ha

Intervjuer med de som bruker områdene har gitt oss kunnskap om hva som blir satt pris på og hva som savnes. Det kom for eksempel overveldende positive tilbakemeldinger på sjøbadet på Sørenga, men det ble også etterlyst flere offentlige toaletter, vannkraner/drikkefontener, takoverbygg, og flere lekeplasser.

Utbyggingen i Fjordbyen vil fortsette i mange år framover, og utviklingen vil gi mer av det folk vil ha. Kan vi for eksempel friste med ny badeplass ved Operaen og bedre fasiliteter i de offentlige rommene?

Flyfoto av Bjørvika
Før byutviklingen på 2000-tallet var Bjørvika et område sterkt preget av havnevirksomhet, trafikk og jernbanen som barriere mellom byen og fjorden. Her et flyfoto fra 1992.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Du kan lese hele rapporten “Fra havneby til Fjordbyen” på Oslo kommunes nettsider for Fjordbyen, www.oslo.kommune.no/fjordbyen



Publisert: 27. Mars 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune