Mot byggeforbud på Ammerud

De 235 atriumhusene i Alunsjø borettslag på Ammerud er bygget på midten av 60-tallet. Nå ønsker Byantikvaren et midlertidig forbud mot nye tiltak for å bevare det unike området for ettertiden.

To beboere i Alunsjø borettslag fikk en arkitekt til å tegne et tilbygg og søkte deretter Plan- og bygningsetaten. Løsningen var ikke i tråd med reguleringsplanen og Plan- og bygningsetaten sendte dermed søknaden videre til Byantikvaren.

Samtidig sendte to andre beboere søknad om tilbygg til Plan- og bygningsetaten. Disse var i tråd med reguleringen og gikk derfor rutinemessig gjennom.

Byantikvaren fraråder at de to førstnevnte søknadene med en litt annerledes utforming godkjennes, til tross for at de mener deres løsning er bedre enn de forhåndsgodkjente modellene, som de to sistnevnte fikk godkjent.

Dette er bakgrunnen for at Byantikvaren nå ønsker en ny reguleringsplan for hele borettslaget. De foreslår et forbud mot endringer i opp til fire år, eller til ny plan er på plass. Byantikvaren ønsker at Alunsjø borettslag reguleres til "hensynssone bevaring av kulturmiljø." (Se under for forklaring).

Verneområder i ytre by

Alunsjø er i dag vurdert til «verneområde i ytre by, kategori 1». Kategori 1-områder består av et utvalg av områder som representerer verdifulle og gode eksempler på bygningsmiljø fra forskjellige tidsepoker, der det anses særlig viktig å sikre bebyggelsen og/eller sammenhengen mellom bebyggelse og omgivelser/landskap. For noen av områdene kan bebyggelsen være vesentlig endret, og det er bebyggelsesstrukturen som er viktig å sikre. I tillegg til områder i indre by, er det angitt 31 områder i ytre by, fra verdifulle kulturlandskap til eldre boligområder og nyere drabantbyer..

Hensynssone bevaring av kulturmiljø

I områder avmerket som hensynssoner med særlige hensyn til bevaring av kulturmiljø skal det tas spesielle hensyn ved søknad om tiltak og endret arealbruk. I slike miljøer skal tiltak fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet, og det skal være et mål at den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og områdets særpregede kulturmiljø sikres og opprettholdes.

Bebyggelsesstruktur og arkitektur/byggeskikk er sentrale i alle hensynssonene.

Ved søknad om tiltak skal derfor det omkringliggende bygningsmiljøets og den stedegne by- og byggeskikken være retningsgivende for byggehøyder, volum, utforming, materialbruk og farger. Estetikk og kvalitet skal vektlegges. Byggehøyder skal tilpasses kulturminner og kulturmiljø. I plan- og byggesaker som berører kulturminner eller kulturmiljøer skal Byantikvaren gi en vurdering av tiltakets konsekvens med hensyn til kulturminneverdi.

Hvorvidt et tiltak berører kulturminner eller kulturminnemiljøer er en vurdering som skal gjøres i samråd med Byantikvaren.

Unik arkitektur

– Det vi ønsker oss nå er at hele området vurderes på nytt før nye tillatelser gis, sier antikvar Fredrik Armand Borgen hos Byantikvaren.

En betydelig andel av beboerne i Alunsjø borettslag har allerede gjennomført fasadeendringer og ombygginger over flere år. Nå vurderer Byantikvaren dette som svært uheldig for kulturminneverdiene i området.

– Ammeruds geometriske planstruktur, de store, renskårne betongblokker og atriumhusenes orientering mot kjernefamilien representerer alle linjer i 1960-tallets modernistiske drabantbytype, planlegging og boligtenkning. Byantikvaren vurderer Ammerud som et av Oslos aller viktigste kulturmiljøer fra etterkrigstiden. Alunsjø borettslag har svært høye kulturminneverdier som en meget god representant for etterkrigstidens tett-lavbebyggelse og som en vesentlig del av drabantbyen Ammerud, sier Borgen.

Arkitekt Erik Morset fra rak arkitektur as, styreleder Jan Egil Nordeng og nestleder Per Eirik Johannessen i Alunsjø borettslag foran en av boligene som ønsket et noe annerledes tilbygg.
Arkitekt Erik Morset fra rak arkitektur as, styreleder Jan Egil Nordeng og nestleder Per Eirik Johannessen i Alunsjø borettslag foran en av boligene som ønsket et noe annerledes tilbygg enn de forhåndsgodkjente.
Foto: Elin Barosen

– Atriumhusene er nøkterne og enkle, med tette, rene flater mot gaten. Denne arkitekturen tåler etter Byantikvarens vurdering ikke tilbygg uten at det svekker kulturminneverdiene vesentlig, sier Borgen. – Byantikvaren har sterkt frarådet at søknadene om de tilbyggene som krevde dispensasjon godkjennes, selv om disse tilbyggene isolert sett vurderes som mindre svekkende for kulturminneverdiene enn den forhåndsgodkjente løsningen, sier Borgen.


Byantikvaren har sterkt frarådet søknadene om de tilbyggene som krevde dispensasjon.

Fredrik Armand Borgen, Byantikvaren

De innvendige hagene blir en personlig, fredet plett for den enkelte boenhet.
De innvendige hagene blir en personlig, fredet plett for den enkelte boenhet.
Foto: Elin Barosen

Sikkerhetsventil mot uønskede endringer

– I områder hvor man ønsker en annen utvikling for eiendommen eller området enn reguleringsplanen legger opp til, har vi anledning til å vedta et midlertidig forbud mot tiltak, sier Nils-Henrik Henningstad, seniorarkitekt for avdeling for byggeprosjekter i PBE.

– Midlertidig forbud mot tiltak er en slags sikkerhetsventil for å hindre endringer som ikke er ønskelig for den videre planleggingen av eiendommen. Et midlertidig forbud mot tiltak varer i inntil fire år, men kan i særlige tilfeller forlenges. I løpet av disse fire årene må kommunen vedta en ny plan for området, hvis ikke faller forbudet bort. forklarer Henningstad om saksgangen i slike tilfeller.

  • 235 4-roms atriumhus på Ammerud, Forbildet var Albertslund utenfor København der det ble bygget en hel by med atriumshus
  • Bygget i 1965–67 i regi av OBOS
  • Arkitekter: Håkon Mjelva og Per Norseng
  • Tre typer tilbygg ble tillatt fra 2002. Arkitekt Torbjørn Sletvold
  • I 2004 ble atriumhusene inkludert i Byantikvarens oversikt i Groruddalen – prioriterte kulturminner og kulturmiljøer
  • Alundsjø borettslag ble satt på byantikvarens gule liste i 2009
  • I 2015 ble borettslaget avsatt som område med verneverdi i ytre by, kategori 1
  • Byantikvaren ønsker nå en omregulering og vil ha midlertidig byggeforbud til ny plan er vedtatt for området.

Atriumhus er en type småhus, ofte bolighus, som er bygget rundt et indre hageområde, eller gårdområde. Husene har gjerne større vinduer vendt innover mot atriumet. Byggestilen kommer fra den tyske Bauhausskolen på 1920-tallet.

Hagen kan være åpen, eller ha overbygg av eksempelvis glasstak som slipper inn dagslys. Ordet kommer av det latinske ordet atrium som viste til byggets sentrale rom.

På 1950- og 1960-tallet ble det bygget forholdsvis mange atriumhus i Skandinavia.

(Kilde: Wikipedia)

Plan- og bygningsetaten fatter beslutningene

– Hvis vi vedtar et midlertidig forbud mot tiltak på en eiendom, betyr dette at vi har anledning til å utsette alle former for tiltak, også tiltak som ikke er søknadspliktige. Det er likevel mulig å søke om tiltak som ikke forhindrer det videre planarbeidet, opplyser Henningstad.

– Ved varsel om midlertidig forbud mot tiltak kan berørte parter sende inn kommentarer eller spørsmål inntil to uker fra man mottar varselet. Ved et eventuelt vedtak om midlertidig forbud mot tiltak har dette tre ukers klagefrist, i tråd med forvaltningsloven, sier han.

– Byantikvaren er vår faglige rådgiver når det kommer til bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske verdidulle bygninger, anlegg og miljøer, men det er vi som fatter beslutningen på bakgrunn av deres vurdering og vår fagkompetanse, sier Henningstad.


En god del har nok kjøpt bolig med tanke på utvidelse, leilighetene er i utgangspunktet ganske små.

Jan Egil Nordeng, styreleder i Alunsjø borettslag

Styret har gitt innspill på varselet

– Vi har i alle år fulgt reglene om hvordan det skal søkes om tilbygg og fasadeendringer, og har ikke fått noe varsel før nå om at dette ikke lenger er akseptable løsninger, sier styreleder Jan Egil Nordeng i Alunsjø borettslag, og legger til at styret har gitt innspill på varselet.

– Det er viktig for styret å få frem at det kun er de forhåndsgodkjente versjonene som er godkjent prinsipielt av styret og boettslagets generalforsamling. Alle andre versjoner må evt. godkjennes både av styret og generalforsamlingen før de kan realiseres, sier nestleder i styret, Per Eirik Johannessen.

– Vi er nå bekymret for hva et midlertidig tiltak vil si for beboerne, men antar vi vil få nærmere beskjed om hva dette innebærer i et eventuelt vedtak om midlertidig forbud mot tiltak, sier han.

– Vi prøver å ivareta hele borettslaget og en forskjellsbehandling som den som nå foreligger, er jo aldri populært, legger han til.

Nordeng påpeker at man også er i et generasjonsskifte med mange nyinnflyttede barnefamilier som nok hadde regnet med å kunne utvide boligen etter hvert.

– En god del har nok kjøpt bolig med tanke på utvidelse, leilighetene er i utgangspunktet ganske små, sier han.

– Å låse hele systemet i flere år, vil nok mange oppfatte som svært uheldig, påpeker Nordeng.

Nordeng og Johannessen legger til at det likevel fremdeles er noen flere som har den opprinnelige løsningen enn de som ikke har. Det er mange som er interessert i å bevare det opprinnelige planen uten at det må føre til en total låsing av hele systemet, sier Nordeng.

– Det er mange hensyn å ta her, og et totalforbud på alle byggesaker er jeg redd kan medføre både misnøye og problemer, sier han.

Borettslaget har med sine lukkede enheter en utforming som beskytter privatlivet. Boligene ble i sin tid revet vekk da de ble lagt ut for salg.
Det er god plass mellom husene i Alunsjø borettslag der de ligger omkranset av Ammeruds karakteristiske høyblokker, like ved Lillomarka
Foto: Elin Barosen

Ønsker både å fornye og bevare

Det er arkitekt Erik Morset i rak arkitektur as som i samarbeid med to av beboerne har tegnet de nye forslagene. Han bor selv i borettslaget og synes at tanken om ytterligere bevaring av området er god, men mener samtidig at hele den pågående saken har fått en litt uheldig utvikling, i og med at de to forslagene som har fått varsel om byggeforbud, vurderes som mindre i konflikt med kuturminneverdiene enn de forhåndsgodkjente standardløsningene.

– Det sier også Byantikvaren i sin anbefaling om midlertidig forbud om endringer, påpeker Morset.

– Det beste i denne saken hadde nok vært å godkjenne alle de fire søknadene som kom til Pbe samtidig, og varslet om en omregulering etter dette. Det hadde jo også virket mer rettferdig overfor de som nå har fått beskjed om midlertidig forbud, legger han til.

En av søkerne som kan bli rammet av forbudet, Liv Bugge, er også kritisk til utviklingen saken har fått.

– Vi ønsket å gjøre endringene så bra som mulig, vi har ingenting imot at området blir bevart på en god måte, det var også en av grunnene til at vi ville gå for en løsning vi mente var bra for fasaden med bevaring av det originale inngangspartiet. Det var fordi vi ville beholde inngangspartiet vi måtte søke om dispensasjon, forklarer hun.

Borettslaget har med sine lukkede enheter en utforming som beskytter privatlivet. Boligene ble i sin tid revet vekk da de ble lagt ut for salg.
Borettslaget har med sine lukkede enheter en utforming som beskytter privatlivet. Boligene ble i sin tid revet vekk da de ble lagt ut for salg.
Foto: Elin Barosen

Maktutøvelse

– Vi har lagt både tid og en god del penger i forslaget og søknaden, så for oss kom dette dette overraskende, sier hun og etterlyser bedre forutsigbarhet i saker som dette,

– Jeg føler at noe av samfunnskontrakten blir brutt ved mangel på gjensidighet fra PBE og Byantikvaren. Som borgere i demokratiet har vi underkastet oss et byråkrati som vi pliktmessig forholder oss til ved søknader med mer. Det fordrer en gjensidighet i form av en maktutøvelse som oppleves forutsigbar og rettferdig. Nå har vi ikke fått vedtaket ennå, men saksgangen i denne saken har vi opplevd som alt annet enn forutsigbar og rettferdig. Fra å over telefon få opplyst at vi ikke blir rammet av dette forbudet, til å få brev om at vi blir rammet av det, mens andre, tildels uspesifikke søknader sent inn etter vår, får godkjenning. Derfor oppleves det tilfeldig hva som skjer eller ikke skjer fra PBE sin side i saken, sier hun.

– Vi har forståelse for at det kan fremstå som uheldig at to får tillatelse mens to kan få avslag slik som i denne saken. De to som ble godkjent, var vanlige 3-ukers saker som ble behandlet i tråd med reguleringsplanen. Disse er ikke avhengig av uttalelse og vurdering av Byantikvaren. Det som skjedde her var at de to andre tilbyggene det var søkt om, ikke var i samsvar med reguleringsplanen og dermed avhengig av dispensasjon, forklarer Henningstad i PBE.



Publisert: 23. Oktober 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune