Byplan

Nye ishaller i øst og vest

Når Sonja Henie ishall åpner ved Frogner stadion neste vinter, får endelig byens vestlige bydeler egen kunstishall – nesten 70 år etter at Jordal Amfi ble etablert på Oslo øst. Også ny ishall på Jordal Amfi åpner i 2020.

Det er lørdag formiddag og noen få plussgrader og regn ute. Men inne i den midlertidige ishallen i Jordal idrettspark er kuldegradene intakte. Isen fylles sakte men sikkert med ivrige skøytemosjonister, kunstløpere som trener litt ekstra, ishockeygutter som suser avsted og smårollinger som har fått skøyter på beina for nesten aller første gang. 5 år gamle Even fra Vålerenga øver på alt han har lært på den lokale skøyteskolen barnehagen tar ham med på. Mamma Ragnhild Tronvoll (41) med lillebror Olve (9 mnd) på ryggen står bak vantet og følger med, og løper ut på isen og hjelper når 5-åringen ikke orker mer og kaster seg overende.

– Skøyter er en fin måte å komme seg ut og bevege seg på. Ishallen er et flott gratis tilbud for oss som bor her, og med flere hockeyfamilier i nabolaget blir det sosialt å komme hit, forteller Tronvoll. På isen treffer Even mange kompiser fra barnehagen. En hockeypappa setter ut en hinderløype som ungene svinger og hopper og ramler seg igjennom. Mamma Tronvoll er selv opprinnelig fra Trondheim og har ikke drevet så mye med skøyter, men ser ikke bort fra at det kan bli ishockey på Even når han blir større. Det faller nesten naturlig når man bor rett ved siden av legendariske Jordal Amfi.

Nye Jordal Amfi vil ligge naturlig i landskapet i Jordal idrettspark mellom Kampen og Vålerenga.
Nye Jordal Amfi vil ligge naturlig i landskapet i Jordal idrettspark mellom Kampen og Vålerenga.
Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter/Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Nordens første ishall

– Vi gleder oss veldig til de nye ishallene er klare for bruk. Når nye Jordal Amfi åpner til sesongstart høsten 2020, vil skøytemiljøet få et kjempeløft, sier Karina Løwe-Samuelsen, seksjonssjef i Bymiljøetatens idrettsavdeling, som møter ByplanOslo i Jordal idrettspark. Det gamle amfiet ble revet våren 2017.

På Jordal treffer vi også Tron Otto Frydenberg, seniorkonsulent i Bymiljøetatens idrettsavdeling med fagansvar for alle ishallene i Oslo. Han har hatt sin arbeidsplass ved ishallene på Jordal i 40 år og kjenner lokalhistorien svært godt. Han er glad for at byen endelig får nye og moderne ishaller.

– Da Jordal Amfi ble bygget til OL i Oslo i 1952, var det Nordens aller første kunstisflate – før både Sverige og Finland. Det gjorde at det dukket opp fryktelig mange ishockeylag i området. Jeg husker lag som Kampørn og Gamlebyen, for å nevne noen, og selvsagt Vålerenga, forteller Frydenberg.


Vi har rett og slett for få ishaller, bare omtrent 50 på landsbasis.

Tove Solbakken

Da ungdomshallen ved siden av Jordal Amfi ble bygget til B-VM i ishockey i 1989, tok rekrutteringen helt av. Jordal er hjemmebane for Vålerengas elitelag og kjelkehockeylag, dessuten trener landslagene i både ishockey og kjelkehockey her. Men frem til den nye ishallen åpner foregår trening hovedsakelig i ungdomshallen og kamper går på Furuset.

– Ungdomshallen brukes av flere. På dagtid er den åpen for barnehager, elitelag og andre leietakere, mens tider på ettermiddag, kveld og i helger fordeles til idretten av Oslo idrettskrets. I tillegg er ishallene åpne for publikum noen timer hver helg, sier Karina Løwe-Samuelsen.

Seksjonssjef Karina Løwe-Samuelsen (t.v.) og seniorkonsulent Tron Otto Frydenberg i idrettsavdelingen i Bymiljøetaten mener de nye ishallene i Oslo vil gi et kjempeløft for isidrettene
Seksjonssjef Karina Løwe-Samuelsen (t.v.) og seniorkonsulent Tron Otto Frydenberg i idrettsavdelingen i Bymiljøetaten mener de nye ishallene i Oslo vil gi et kjempeløft for isidrettene både i bydelen på Oslo vest og i øst.
Foto: Ellen Stokland

Kamp om plass på kunstisen

Alle ønsker seg mer tid, og når de nye ishallene åpner i 2020 vil det bli bedre. En som nesten daglig erfarer kampen om tid på kunstisen i hallene, er Tove Solbakken (42) fra Furuset. Kunstløperen, som tidligere spilte ishockey, trener og konkurrerer med kunstløpgruppa for voksne i Jar idrettslag fra Bærum. I tillegg farter hun rundt til ishaller over hele byen for å få mer treningstid. Skøytene og treningstøy er alltid med i bilen. Lørdager treffes hun i den midlertidige hallen på Jordal.

– Kunstløp har aldri hatt en egen hall i Oslo og er ikke en prioritert idrettsgren. Både barna og de voksne løperne merker nomadetilværelsen godt, sier Solbakken, som ikke synes det er noe underlig at ingen norske kunstløpere har markert seg i den absolutte verdenstoppen siden Sonja Henie. At vi heller ikke når opp mot våre nordiske naboer hva angår ishockey har også sin naturlige forklaring.

  • Oslos hovedarena for ishockey
  • Hjemmebane for Vålerenga Hockey og kjelkehockey
  • Arkitekter: Hille Melbye arkitekter
  • Bruttoareal: ca. 11 500 kvm
  • Isflaten får NHL-størrelse 60 x 26 m
  • Ishall for både elite- og breddeidretten.
  • Tribuneplass til ca. 5 500 tilskuere
  • Antall plan: 4 stk. (de to øverste kan stenges av ved mindre arrangementer)
  • Skal stå klart til sesongstart 2020
  • En topp moderne arrangementshall med arealer og funksjoner for publikum, servering, daglig drift, møtevirksomhet og media
  • Les mer om nye Jordal Amfi

Historisk:

  • Gamle Jordal Amfi var Nordens aller første kunstishall
  • Bygget til OL i Oslo i 1952, åpnet desember 1951
  • Arkitekt: Frode Rinnan
  • Ungdomshallen ble bygget til B-VM i ishockey i 1989
  • La grunnlaget for oppblomstring av en rekke ishockeylag på Oslo øst
  • Den gamle ishallen ble revet våren 2017

Arkitektur:

  • Det arkitektoniske uttrykket i gamle Jordal Amfi opprettholdes og vil være gjenkjennbart
  • Fasaden skal skape samspill mellom hall og park, og gjøre hallen inviterende og åpen
  • Den nye arenaen blir 19 meter smalere enn den gamle

Miljø:

  • Passivhusstandard
  • Moderne prosessanlegg som har som mål om å redusere energiforbruket med mer enn 50 prosent av dagens forbruk.
  • Tak med solcellepaneler som produser egen strøm
  • Sedumplanter på taket som absorberer vann og isolerer bygget
  • Fossilfri anleggsplass
  • 30 energibrønner lagrer overskuddsvarme fra isproduksjon som skal brukes til oppvarming

– Vi har rett og slett for få ishaller, bare omtrent 50 på landsbasis. I Sverige og Finland har de hundrevis, og de internasjonale resultatene er deretter. Samtidig er det ikke nødvendig å bygge profesjonelle haller med tribuner over alt, ambisjonene er ofte for høye når det skal bygges nytt. Barna trenger et sted å trene, billigere haller som ungdomshallen i Sarpsborg fungerer utmerket, mener Solbakken, og understreker at innendørs kunstis er helt nødvendig for flere isidretter.

– Det er en grunn til at hurtigløp ble flyttet inn. Det fungerer ikke med ujevn is med snø- og isklumper, slaps, snø, sand, løv og regnvann. Ute er det ikke alltid kaldt nok, mens innendørshallene har garantert god is fra september til april, og noen steder også om sommeren.

Sonja Henie ishall
Sonja Henie ishall ligger helt inntil Frogner stadion skøytebane og de store vinduene gir en god kontakt mellom det som skjer ute og det som skjer inne.
Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter

I harmoni med omgivelsene

Det er Kultur- og idrettsbygg (KID) som bygger både nye Jordal Amfi og Sonja Henie ishall. Mens nye Jordal Amfi er blitt forsinket av byggetekniske årsaker, holder Sonja Henie ishall tidsskjemaet. KID-direktør Eli Grimsby er begeistret når hun viser frem Sonja Henie ishall til ByplanOslo.

– Dette blir et flott anlegg som også vil ha lengdeløp ute på Frogner stadion, vegg-i-vegg med den nye ishallen. Det var her Sonja Henie vokste opp og trente seg frem til en imponerende internasjonal karriere som skøytestjerne, derfor har hallen fått hennes navn, opplyser Grimsby, men understreker at hallen i tillegg til kunstløp både skal huse ishockey, kjelkehockey og kortbane.

  • Første ishall på Oslo vest
  • Arkitekter: Dyrvik Arkitekter AS
  • Bruttoareal: ca. 4 600 kvm
  • Tribuneplasser til rundt 300 tilskuere
  • Topp moderne anlegg for kunstløp, kjelkehockey, ishockey, kortbane og andre isidretter
  • Vil også inneholde eget styrkerom, fire store garderober, kontor og møterom
  • Skal stå klar i løpet av høsten 2020
  • Les mer om Sonja Henie ishall

Arkitektur:

  • Det er tatt helhetlige grep for å integrere Sonja Henie ishall i landskapet
  • Den er gravd fire meter ned i bakken for å ligge mest mulig diskret i den fredede parken
  • Det buede taket dekkes med grønt mosebelegg, og vil følge landskapsformen på den vollen som allerede ligger der
  • Slanke fagverksdragere i stål bærer hele det buede taket, og skal gi assosiasjoner til den fart og eleganse som finnes i skøytesporten.
  • Yttervegger hovedsakelig av glass, betong og granitt
  • Innvendige betongflater skal dekkes av granitt

Historisk:

  • Oppkalt etter Frogner-jenta Sonja Henie som tok tre OL-gull og 10 VM-gull i kunstløp i perioden 1927-1936
  • Gamle Frogner stadion, Oslos første utendørs skøytestadion, åpnet her i 1899
  • Skøytelegenden Oscar Mathisen satte verdensrekord på 10 000 meter her i 1913

Miljø:

  • Norges mest moderne og energieffektive ishall med passivhusstandard
  • Totalt energiforbruk skal ligge minst 20 prosent lavere enn gjeldende forskriftskrav
  • Ved isproduksjon produseres samtidig overskuddsvarme som blant annet vil brukes til å varme opp selve bygget, samt gi gatevarme utenfor bygget
  • Det benyttes miljøvennlig lavkarbonbetong
  • Lysanlegg med energisparende LED-lys
  • Mose og sedum på taket fordrøyer avrenning fra nedbør og reduserer presset på byens avløpssystem
  • Anleggsplassen er fossilfri

KID har samarbeidet godt med Bymiljøetaten helt fra start, og har i tillegg vært i nær konsultasjon med Byantikvaren både i forbindelse med nye Jordal Amfi og Sonja Henie ishall. Mens vestkantens nye hall ligger i bevaringsverdige omgivelser, hadde gamle Jordal Amfi arkitektoniske trekk man har ønsket å videreføre, det har arkitektene ivaretatt.

Sonja Henie ishall er gravd fire meter ned i bakken og inn i vollen som opprinnelig lå her, og vil ligge fint og diskret i landskapet.
Sonja Henie ishall er gravd fire meter ned i bakken og inn i vollen som opprinnelig lå her, og vil ligge fint og diskret i landskapet.
Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter

– På nye Jordal Amfi vil et moderne formspråk gjenspeile flere av arkitekturgrepene som gjorde det opprinnelige amfiet unikt. På Frogner har det vært viktig å ta spesielt hensyn til den fredete parken med Vigelands skulpturer, og derfor er blant annet granitt benyttet i ytterveggene. Ishallen er gravd fire meter ned i bakken og inn i vollen som opprinnelig lå her, og den får grønt tak med mose og sedumplanter. Dette vil gjøre at hallen vil ligge fint og diskret i landskapet, forklarer Eli Grimsby.

Innvendig får ishallen en særegen stålkonstruksjon med slanke og elegante fagverksdragere som bærer hele det buede taket, og sørger for å holde ishallen søylefri. Ståldragerne blir byggets signatur, og skal gi assosiasjoner til den fart og eleganse som finnes i skøytesporten. De kan også minne om skøyteegger som er snudd på hodet.

– Høye krav til klimatiltak er stilt både til Sonja Henie ishall og nye Jordal Amfi, og begge anleggsplassene er fossilfrie. Sonja Henie ishall er i tillegg det første anlegget hvor vi også har stilt krav til at all transport til og fra anleggsplassen kun skal være elektrisk eller drives av biodiesel. Her er vi i Oslo faktisk fremst i verden, sier Eli Grimsby.

Jonas Oppøyen (T.V.) og Andreas Stene spiller på Vålerengas A-lag i ishockey og ser frem til det toppmoderne Nye Jordal Amfi endelig åpner ved sesongstart 2020.
Jonas Oppøyen (T.V.) og Andreas Stene spiller på Vålerengas A-lag i ishockey og ser frem til det toppmoderne Nye Jordal Amfi endelig åpner ved sesongstart 2020.
Foto: Ellen Stokland

Lengter hjem

Tilbake i ungdomshallen på Jordal treffer ByplanOslo Jonas Oppøyen og Andreas Stene (begge 28) som spiller på Vålerengas A-lag i ishockey. De trener seks ganger i uka og spiller to-tre kamper. Siden den gamle ishallen ble revet har de spilt sine hjemmekamper i Furuset ishall.

– Den nye ishallen har vi sett frem til lenge. Begge har vi spilt i gamle Jordal Amfi, den var falleferdig og hadde vært klar for utskifting lenge da den ble revet. Men nå lengter vi hjem, det er en påkjenning å ikke ha vår egen hjemmebane. Det merkes både på klubbøkonomien og prestasjonene, sier Oppøyen. Stene er enig.

  • Fem kommunale ishaller:
    Grünerhallen, Jordal midlertidig ishall, Jordal ungdomshall, Løren ishall, Manglerud ishall
  • Tid til idretten i de kommunale ishallene fordeles av Oslo Idrettskrets
  • De fleste kommunale ishaller har åpent for publikum noen timer hver helg
  • Kultur- og idrettsbygg bygger de nye ishallene Nye Jordal Amfi (Gamle Oslo) og Sonja Henie ishall (Frogner)
  • Mer informasjon om de kommunale ishallene finner du her

– Nå ser vi frem til å få et moderne anlegg med fasiliteter tilpasset oss som toppidrettsutøvere. Men like viktig er det at det tilfredsstiller dagens krav til idrettsarrangementer og gir bedre publikumsopplevelser. Stor kube med skjermer i taket over banen, førsteklasses lydanlegg og bedre tribuner, samt restaurant og kiosker er alle viktige faktorer som bidrar til å gi publikum enda bedre underholdning, sier Andreas Stene. Begge er overbevist om at når nye Jordal Amfi åpner, vil publikumstilstrømningen nå nye høyder og rekrutteringen til skøyteidrettene vil igjen skyte fart.

Det er noe også seksjonssjef i Bymiljøetaten, Karina Løwe-Samuelsen, er opptatt av:

– Når Oslo kommune investerer i nye, flotte bygg for skøyteidrettene, er jo det ikke minst for å få enda flere til å få opp øynene for hvor moro det er med skøyter. Vi håper nye Jordal Amfi og Sonja Henie ishall vil skape engasjement for idretten.

Nye Jordal park

Jordal park blir grønnere og blåere

Lek og moro, ro og gode stunder i det grønne. Gjennom det hele sildrer en bekk, som du kan dyppe tærne i. Om halvannet år vil Nye Jordal Park være klar til å tas i bruk.

Nye Tøyenbadet

Venter på nye Tøyenbadet

Nyttårsaften er siste sjanse til å besøke Tøyenbadet før det skal rives. Velkommen tilbake i 2023.

Skansen restaurant

Dette bør Oslo angre på

Hvilke feilgrep har vi gjort i arbeidet med å utvikle og bygge Oslo om til en moderne storby? Hva har vi, i de siste 50-100 årene, revet som burde fått stå? Vi har spurt tre profilerte «byeksperter».



Publisert: 03. Januar 2020

Les også disse sakene