Offensiv for økt byliv

Å fjerne biler er en krevende prosess. Men å fylle sentrum med mennesker og aktiviteter kan være vel så vanskelig. Det nye handlingsprogrammet for økt byliv skal vise vei.

Klatrestativer med lekende barn. Gater fulle av syklister, livlig handel og bybenker. Folk på vei til kaféer, møter, konserter. Slik kan vi se for oss bylivet i Oslo – og delvis finnes det allerede. Men å skape en levende, bilfri og vennlig by er ikke gjort i en fei.

– Det er vanskelig å etablere gode møtesteder. De faglige aspektene er mange; arkitektoniske, økonomiske, juridiske. Søknadene er mange. Og du må nærme deg et kresent publikum. Folk i Oslo er bortskjemte nå, vi har mange tilbud, vi trenger noe spesielt.

Vi møter Runar S. Eggesvik på Kulturhuset i Youngs gate. Et sted han har stått sentralt i å etablere, et møtested som må kalles en suksess. Siste fjær i hatten er Oslo bys arkitekturpris – for ombyggingen av de gamle lokalene. Rundt oss drikker folk kaffe, de har små møter, de jobber med skjermer og papirer på bordene. Etter mange år som konsertarrangør og igangsetter har Eggesvik klare synspunkter på kommunens rolle.

– Bylivet handler om å aktivere. Kommunen skal ikke være arrangør, da kan det gå veldig galt. Den skal tilrettelegge. Få ned risikoen, bidra med kunnskap. Og den skal rigges for å si ja! Her opplever jeg en veldig positiv utvikling, sier Eggesvik.

Strøget
Strøget og Folketeaterpassasjen skal binde sammen de tre hovedgatene Møllergata, Torggata og Storgata.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Nytt handlingsprogram for økt byliv

Hvordan Oslo kommune vil bygge bylivet, fremkommer i det nylig vedtatte «Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum». Programmet skal stimulere til økt byliv i gater, på torg og plasser i sentrum. «Mennesker er byens viktigste komponent», heter det i innledningen, og «ved et bevisst og godt grep om de fysiske strukturene som legger til rette for et godt byliv, kan vi fremme byen som en arena for menneskelig aktivitet og opplevelser». Handlingsprogrammet har et tidsperspektiv fram til 2027, og bylivet defineres som et samspill av syv faktorer: Byøkonomi, kunst og kultur, mobilitet, folk, arkitektur, innovasjon og natur.


Kommunen skal ikke være arrangør, da kan det gå veldig galt. Den skal tilrettelegge.

Runar S. Eggesvik

Et viktig virkemiddel for økt byliv er et bilfritt sentrum. Ved å prioritere gående, barn, familier og eldre framfor privatbilismen kan gateareal frigjøres og fylles med nye aktiviteter. For å videreføre arbeidet som allerede er gjort, ble en revidert handlingsplan 2018/handlingsplan 2019 for «Program bilfritt byliv» vedtatt av bystyret 23. oktober. Her inngår bl.a. arbeidet med å fjerne kommunale parkeringsplasser, utvikle kultur- og bylivsgater, benke- og vegetasjonsprogram, satsing på vinteraktiviteter med mer.

13 områder

Det nevnte handlingsprogrammet deler inn Oslo sentrum i 13 delområder, og for hvert av dem er det utarbeidet delstrategier. Ett av de 13 områdene er Youngstorget/Storgata, som sammen med Torggata og Møllergata og Stortorvet er blitt et strøk med variert byliv. Men her (og i de andre områdene) er det potensial for mer: Strategiene er å styrke bylivet på Youngstorget, forbedre tilgjengelighet og fremkommelighet i de viktige forbindelsesgatene Møllergata, Torggata og Storgata som viktige forbindelser mellom sentrum og byen bak og aktivere førsteetasjer slik at de kan skape mer trygghet gjennom hele året. Videre skal de tre nevnte gatene bindes bedre sammen med tverrforbindelser – slik Folketeaterpassasjen og Strøget er eksempler på. Flere grønne områder skal dyrkes fram, og Stortorvet kan trekkes helt fram til Domkirken, få flere sitteplasser og variert bruk. Også Kirkeristen ønskes aktivert bedre enn i dag og skal bli en sosial møteplass.

Runar Eggesvik peker på at området rundt Youngstorget i dag huser 15 store og små scener, til sammen har de rundt 10.000 sitteplasser. Her er også et stort antall spise- og skjenkesteder. Altså et solid potensial for opplevelser og en god grunn til å søke bylivet. At Eggesvik langt ifra er fornøyd med selve torget, er også en del av bildet; han synes torget er ansiktsløst og bruken av det er for tilfeldig, dessuten at det er så dyrt og kronglete å arrangere ting der at konsertaktører holder seg unna.

Peloton
Sykkelbaren Peloton er et originalt innslag i bylivet.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Nye konsepter

Men Torggata, som altså er en viktig forbindelse for torget, viser at tilrettelegging og endringer nytter. Da Aimar Niedzwiedzki ville starte en «sykkelbar», altså en kafé kombinert med sykkelverksted, var han ikke i tvil; det måtte bli i Torggata. Rett og slett fordi den ombygde gaten er blitt «sykkelgaten i Oslo», forteller han i en video på Youtube. Resultatet ble Peloton, i dag en populær kafé og et originalt innslag i bylivet. At sykkelverkstedet i dag er trukket vekk fra selve kaféen og ut i bakgården der det venter på økt oppdragsmengde til våren, hører med i bildet; Oslo er også en vinterby.

"Handlingsprogram for økt byliv” foreslår strategier og tiltak som skal gjøre bylivet i Oslo sentrum mer mangfoldig og variert. Handlingsprogrammet bygger videre på hovedfunnene fra ”Bylivsundersøkelsen” i 2014, og inngår i Program for Bilfritt byliv. Det skal bidra til å fremme byen som en arena for menneskelig aktivitet og opplevelser.

Handlingsprogrammet er forankret i sentrale målformuleringer fra kommuneplanen «Oslo mot 2030 – Smart, Trygg og Grønn». Kommuneplanen framhever blant annet at Oslo sentrum skal være trygg, åpen og tilgjengelig. Det skal oppleves som sikkert å ferdes i offentlige rom dag og natt. Oslos innbyggere skal ha tilgang til attraktive, varierte og brukervennlige byrom.

Videre legger kommuneplanen opp til vesentlig fortetting i indre by, især i områdene langs Ring 1 og utviklingsområdene. En slik fortetting nødvendiggjør bl.a. oppgradering av det offentlige rom og mobilitetsløsninger.

Følgende målsettinger for handlingsprogrammet ble lagt til grunn:

  • Gående skal prioriteres ved et godt tilrettelagt fotgjengernettverk.
  • Nettverk skal utvikles med gågater og sambruksgater hvor komfort og grønn mobilitet er prioritert.
  • Byrommene skal være tilrettelagt for varierte opplevelser og bruk.
  • Gater, parker og plasser skal knyttes bedre sammen og tilrettelegges for opphold og aktiviteter.
  • Nettverk av gangprioritert areal skal forbindes med Havnepromenaden.
  • Det skal være trygt å ferdes og oppholde seg i sentrum.

Les handlingsprogrammet nederst i saken.

Vinterbyen Oslo

At Oslo har krevende årstider, er et faktum kommunen tar på alvor. «Oslo sentrum har et stort uutnyttet potensial i å finne sin form som ”vinterby”,» heter det i handlingsprogrammet. Og punkt A17 i den mer detaljerte handlingsplanen lyder slik: «Etablere flere vinteraktiviteter for økt byliv og opphold i sentrum om vinteren.» For å tilrettelegge for vinterbyliv skal det også etableres «særlig vinterbelysning i aktuelle byrom».

Flere aktører jobber med at byen skal brukes også når det er kaldt ute. Bykuben, Oslos senter for byøkologi, skal 15. og 16. desember ha julemarked i Myntgata der «grønne, små entreprenører» har salg fra boder. Prosjektleder Oda Stræte i Bykuben har god erfaring med åpne arrangementer:

– Vi fyller gårdsrommet vårt i Myntgata 2 med folk og aktiviteter. Å lage attraktive aktiviteter er det som får folk til å bruke byen, sier hun. Og peker på at antallet arrangører teller: - Det er summen av aktører som er viktig, sier Oda Stræte.

Runar S. Eggesvik Kulturhuset 2.0
Runar S. Eggesvik har vært sentral i arbeidet med å etablere Kulturhuset.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Skryt – og forutsigbarhet

Runar S. Eggesvik mener at Oslo-folk allerede er flinke til å bruke byen og at arrangementene ofte holder et høyt nivå.

– Vi elsker at byrommene fylles. Min tese, etter å ha reist mye og sett hva andre byer gjør, er at vi gjerne kan skryte litt mer av oss selv. Men alle arrangementer trenger forutsigbarhet. De som vil sette i gang, trenger raske svar, gode portaler og direkte kontakt med mennesker. Tilrettelegging er et fag, sier Eggesvik.

Mye tyder på at han og andre igangsettere kan få enklere arbeidsforhold framover. Kommunen signaliserer et klart ønske om å komme dem i møte. Noe som i punkt B8 i handlingsplanen formuleres slik: «Styrke arbeidet med å re-designe søknadsprosesser og saksbehandlingsrutiner for tillatelse til bylivstiltak for å effektivisere og forenkle søknadsprosesser på tvers av sektorene i Oslo kommune.»

Kvadraturen 22-26

Vil ha nytt liv i Kvadraturen

Alle ønsker boliger, byliv, vern og arbeidsplasser i Kvadraturen, men kan antikvarer og utbyggere finne løsningen sammen?

Food truck på Brynjulf Bulls plass/Rådhusplassen.

Krafttak for bilfritt sentrum

En tredobling av gågatenettet? En dobling av sykkelveinettet, femdoblet areal for torg?

Det vil bli kunst og kultur i Myntgata 2, og skulpturen Fluene av Berit Soot Kløvig er allerede plassert i gårdsrommet. Artilleristallen i bakgrunnen.

Alle vil til Myntgata

- Her kan folk sitte på en benk, drikke medbrakt kaffe og nyte det vakre gårdsrommet, mens barna kan leke fritt i trygge omgivelser – og det midt i byen. Velkommen til Myntgata 2!

Filer



Publisert: 16. November 2018

Les også disse sakene

Relaterte tjenester og tilbud


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune