Øyhopping i Oslofjorden

Klar for øyhopping? Gjør det kortreist! Ta rutebåten mellom øyene i indre Oslofjord. De lokker med fine strender, turområder og mat- og kulturopplevelser.

Så nære hverandre, men så forskjellige. Hver av øyene har sin egen historie, bebyggelse og atmosfære. Øyene i indre Oslofjord er som små perler som ligger og venter på deg. Få minutter med båt fra Oslo sentrum og du befinner deg i naturskjønne omgivelser ved badeplasser omgitt av blått hav. Øyene tilhører det geologene kaller Oslofeltet, og her finnes det flere millioner år gamle svært spesielle bergarter.

Det er populært å reise til øyene i Oslofjorden. Fra Ruter får vi opplyst at øyfergene i mai 2018 hadde 220 365 reisende. Det er dobbelt så mange som i mai året før. Og de ti første dagene i juni var det totalt 114 008 som reiste ut til øyene.

Hovedøya

Hovedøya er den mest besøkte øya og ligger en fem minutters båttur fra Oslo sentrum. Øya er kjent for sine flotte skoger og mange badeplasser, men først og fremst for sine kulturminner. Øya har en rekke gamle forsvarsinstallasjoner og bygninger.

Her finner du klosterruiner etter Cistercienserordenen. I 1147 kom abbed Phillippus fra Kirkstead i England med 12 munker og noen lekbrødre til Hovedøya. De bygde et kloster på sørsiden av kirken, som ble viet til jomfru Maria. Men i 1532 ble klosteret plyndret og brent ned. Først på midten av 1800-tallet ble ruinene utgravd. Og nå kan du se dem på nært hold ved Klosterkroa.

Klosterkroa, som ligger midt på øya, er en kiosk og kafé med servering om sommeren. Her kan du nyte en god lunsj.

Ved gjestehavnen ligger à la carte-restauranten Revierhavnen Kro. Hit kan du kun komme om du er medlem i båtforeningen eller legger i land med egen båt.

Osloøyene ligger i indre Oslofjord og består av 11 større øyer og like mange små øyer. Mange av disse eies av Oslo kommune og forvaltes som friluftsområder. To av øyene ligger ikke i Oslo kommune. Disse er Langøyene (Nesodden) og Håøya (Frogn). Øyene har en rik historie med mange eksisterende kulturminner. Naturen er rik på sjeldne vegetasjonstyper, planter og full av fossiler.

Gode bademuligheter

På øyas vestside er det to store strender og gode bademuligheter. Og midt på øya er det en stor gresslette for ballspill og andre aktiviteter. Men du må vise natur og kulturminner respekt når du ferdes på øya. Deler av øya er naturreservat og blomster, trær og dyr er fredet.

Hovedøya er kjent for sine mange sjeldne blomster. Flere av blomstene vokser egentlig bare i Sør-Europa, men på grunn av det milde klimaet på øya, fortsetter de å spire, år etter år. Bakkekløver, kubjelle og Hartmans starr er tre slike planter som ikke vokser lenger nord i verden enn Hovedøya.

Det er mange flotte bygninger på Hovedøya. Og mange av bygningene vitner om at Forsvaret disponerte øya fram til 1939. På 1700-tallet ble det holdt bombeøvelser her.

I den såkalte Kommandantboligen, ble det gjort eksperimenter med sprengstoff. I dag leier et kunstnerfellesskap bygningen som atelier.

Lavettbygget på Hovedøya
Den store Lavettbygningen på Hovedøya huser nå et atelier og galleri.
Foto: Ilja C. Hendel/Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Lavetthuset

En bygning som skiller seg ut er Lavetthuset. Det 600 kvadratmeter store huset regnes som Norges største hus av bindingsverk og er fra 1847. Det var oppbevaringssted for lavetter - det vil si understellet til kanoner. Bygget er blitt brukt både av det tyske og norske militæret. Etter krigen ble bygningen gjort om til leiligheter for bostedsløse.

Nå huser den lange bygningen rett ved fergeleiet seks kunstnere. De har leid her i 10 år og nå om sommeren er det utstilling i det store galleriet i første etasje. Det er åpent fra torsdag til søndag store deler av juli og i hele august. Her stiller blant annet tekstil-kunstneren Inger Johanne Rasmussen ut noen av sine arbeider. Hun står som hovedleietaker av Lavettbygningen.

Hun forteller at bygget var svært nedslitt. Oslo kommune tok seg av tak og satte i stand det utvendige, mens leietakerne sto for den ytre oppussingen.

Stortrives

- Du kommer ikke lenger fra Oslo, på kortere tid og for en billigere penge. Dessuten er omgivelsene svært vakre. Det er ikke til å undres over at vi trives her, sier Inger Johanne Rasmussen som understreker at de seks kunstnerne har utviklet et sterkt fellesskap. En av de få ulempene er at de blir begrenset av båttidene.

Her er tekstilkunstner Inger Johanne Rasmussen avbildet sammen med EBYs, Lena Nesset (kommunikasjonssjef) og Theresa Jensen (eiendomsforvalter) i døra inn til Lavettbygningen.
Inger Johanne Rasmussen, kommunikasjonssjef i EBY, Lena Nesset og eiendomsforvalter Theresa Jensen i døra inn til Lavettbygningen.
Foto: Ester Nordland

Om vinteren slutter båten å gå i fem-tiden på ettermiddagen.

Inger Johanne Rasmussen er glad for at mange vil besøke Hovedøya, men er redd for at det samlede trykket på øya kan bli for stort. Hun mener den fredede naturen ikke vil tåle den økte belastningen.

Hun ønsker at kommunen i enda sterkere grad skal markedsføre øyene for forskjellige grupper og legge vekt på deres ulike profil. Hun ønsker at Hovedøya blir «kulturøya», Langøyene et sted der ungdommene finner hverandre og Gressholmen en øy for de tur- og botanikk-interesserte.

Langøyene

- Oslo kommune vektlegger øyenes ulike karakter, sier Lena Nesset som er kommunikasjonssjef i Eiendoms og byfornyelsesetaten (EBY). Hun sier at blant annet at Langøyene skal bli mer attraktiv og med et bedre tilrettelagt servicetilbud.

- Her skal det tidligere avfallsdeponiet sikres og øya skal tilrettelegges for rekreasjon og aktivitet. Gressmatta skal settes bedre i stand for ballspill, strandfasiliteter og brygger skal oppgraderes og det skal etableres ny løsning for vann og avløp. Det skal også tilrettelegges for ilandstigning fra småbåter.

Langøyene var, som navnet tilsier, en gang to øyer. Men området mellom øyene ble brukt til søppelfyllingsanlegg for kommunen og gradvis fylt igjen. I 1920 hadde det lille øysamfunnet 155 fastboende som jobbet som renovasjons-arbeidere på fyllinga. De sorterte søppelet og solgte det videre. Men i 1949 ble det siste lasset med søppel tømt her.

Søppelfyllinga ble fylt igjen med løsmasse og kommunen fylte på med sand. Resultatet var et badeparadis med en nydelig langstrakt strand i mellom øyene. I 1952 fikk Langøyene egen fergerute.


Du kommer ikke lenger fra Oslo, på kortere tid og for en billigere penge. Dessuten er omgivelsene svært vakre.

Inger Johanne Rasmussen

Stikker opp søppel

I dag er det lagt til rette for sandvolleyball og fotball. Men det har begynt å stikke opp søppel enkelte steder fra gressmatta. Og det er fare for erosjon- det vil si at sjøen graver seg inn i avfallet og deler av den gamle avfallsdynga står i fare for å gli ut mot sjøen. Derfor må hele deponiet sikres og mens dette arbeidet pågår må øya stenges for publikum. I sommer kan imidlertid Langøyene brukes til både bading og telting.

Langøyene har en langstrakt sandstrand der det er fint å bade. Det er fine turmuligheter her og mange telter her om sommeren. På kollen på vestsiden av Langøyene er det lov å sette opp telt.

Kommunen har pusset opp flere av bygningene på øyene i Oslofjorden. Klosterkroa, som ligger vakkert til rett ved klosterruinene midt på Hovedøya, fikk for noen år siden blant annet et ordentlig storkjøkken. Oslo kommune jobber med å etablere en vannledning med fastlandstilkobling fra Vippetangen via Hovedøya og Gressholmen til Langøyene. Som første del av dette prosjektet var vannledning til Gressholmen Kro på plass sommeren i fjor.

Og om ikke lenge er det planlagt å føre en kloakk-ledning til øyene.

Langøyene
På Langøyene er det en langstrakt strand. Her har folk lagt i land med kajakkene sine.
Foto: Ilja C. Hendel/Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Gressholmen

Gressholmen henger sammen med Rambergøya og Heggholmen. I 1992 ble det naturreservat. På Gressholmen er det et våtmarksreservat med rikt plante- og dyreliv. Øya har sjeldne geologiske forekomster og en verdifull flora. Antallet rødlistearter er stort og området har store arealer med truede vegetasjonstyper som er sjeldne også i internasjonal sammenheng. I tillegg er det observert over 160 fuglearter på disse øyene. Blant dem ærfugl og kvinand.

På Gressholmen lå Norges første lufthavn som ble bygget i 1927. Herfra kunne du fly til Norges største byer, Berlin og Stockholm. I 1939 tok Fornebu flyplass over.

På Heggholmen vitner en fabrikkbygning, arbeiderboliger, et bryggeanlegg og rester av en smalsporet jernbane om fordums aktivitet. Her var det fra tidlig på 1900-tallet en maling- og lakkfabrikk som senere ble gjort om til såpekokeri.

Anders Johnsen, Elin og Christine i baren på Gressholmen Kro
Anders Johnsen, Elin og Christine i baren på Gressholmen kro. Her tar de i mot bestillinger i de relativt nye lokalene.
Foto: Ester Nordland

11 minutter fra byen

Vi tar turen med fergen til Gressholmen. Fra Rådhuskaia tar turen 11 minutter. Fra fergen er det noen minutter til fots gjennom en gammel furuskog til Gressholmen Kro. Det er en sjarmerende og solrik uteservering. Og også innvendig er restauranten sjarmerende. Vinduene er store og lyset strømmer inn.

I nesten 150 år har det vært mulig å få seg noe mat og drikke på Gressholmen og Gressholmen Kro er et av de eldste serveringsstedene i Oslo. Opprinnelig var det Skytterforeningen som drev Gressholmen Kro.

I 2015, etter endt sommersesong, avviklet daværende leietaker driften etter eget ønske. For å kunne få ny serveringsbevilling var det nødvendig med omfattende endringer av kjøkkenet og oppussing. Sommeren 2017 ble kroa åpnet igjen med nye leietakere.

Vann til øyene

- Det var historisk å få vann hit. Å få vann til bygget gjorde det mulig å få i stand et ordentlig storkjøkken her, sier Lena Nesset.

- Ja. Nå fikk vi mulighet til å lage ordentlig mat her, sier Anders Johnsen som jobber som altmuligmann på Gressholmen Kro. Han forteller at det har ansatt tre portugisiske kokker fra Algarve-kysten som tryller fram de deiligste retter. Og fisk? Ja, der er de spesialister.

– Etter at vi hadde satt i stand bygget, lyste vi ut driften og fikk vi mange gode søkere, forteller Lena Nesset. ­- Vi ønsket oss bl.a. noen som hadde forståelse for at stedet skal være preget av åpenhet. Vi er opptatt av at Gressholmen Kro skal ha et tilbud for mange, at alle skal føle seg velkomne - både tidligere gjester og nye gjester i alle aldre. Så nå kan både store og små nyte sommeren med noe godt i glasset og på tallerkenen på Gressholmen Kro.



Publisert: 22. Juni 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune