Skolen som byutvikler

58 skolebyggprosjekter er foreslått over hele Oslo de neste ti årene. Det vil styrke både byutvikling og nabolagsidentitet.

Utdanningsetaten (UDE) har møtt mye begeistring for sitt forslag til ny skolebehovsplan for 2019-2028. Hele 58 nye skolebyggprosjekter ligger i planen, og i sammenheng med disse vil det utvikles lokale tilbud tilpasset nabolagets behov.

– Det lønner seg å komme med endringsforslag eller påpeke hva man liker ved forslaget, slik at den endelig vedtatte planen best mulig ivaretar byens behov og ønsker. Gode innspill kan endre våre planer, sier avdelingsdirektør Harald Øvland og skolebehovsplanansvarlig Åsta Ytre i UDE, og tenker bl.a. på fjorårets forslag om å bygge ny skole på Mortensrud.

Ude Harald Overland Og Asta Ytre
Åsta Ytre og Harald Øvland.
Foto: Ellen Stokland

– Vi foreslo tre klasserekker, med mulighet til å utvide til fire klasser pr trinn med totalt 840 elever ved behov i fremtiden. Men så kom skolen og Søndre Nordstrand innvandrerforening med et bedre forslag: Bygg alt med en gang, foreslo de. De ville tilby opplæring i norsk til elevenes foreldre i de ledige lokalene. Da kommer de minste barna i barnehage, foreldrene knyttes til skolen og det legges bedre til rette for et godt hjem-skole-forhold.

Dette mente Utdanningsetaten var et så godt forslag at planene for Mortensrud skole ble endret. Idrettsanlegg, svømmehall, frivilligsentral, bibliotek eller sykehjem er andre funksjoner som er ønsket i samme område. Samlokalisering med andre funksjoner i nærmiljøet og tilrettelegging for å bruke skolen til blandede formål også på kveldstid er en klar trend for forslagene til både nye og rehabiliterte skoler. Og så er det viktig at kommunen klarer å holde fremdriften!

Utdanningsetaten oppfordret til innspill fra Oslo-boere og andre interessenter.

  • Høringsfristen var 24. mai 2018
  • Totalt kom det inn i overkant av 90 høringsuttalelser. Disse fordeler seg fra følgende instanser: 14 av 15 bydeler, 35 grunnskoler, 6 offentlige og 1 privat videregående skole, 10 kommunale virksomheter. De øvrige uttalelsene kommer fra ulike interesseorganisasjoner, foreninger og privatpersoner. Mange av skolene har uttalelser fra FAU og noen fra elevråd.
  • Skolebehovsplanen kommer til politisk behandling høsten 2018
  • Planen inngår i byrådets forslag til budsjett og økonomiplan for 2019
  • Endelig vedtak forventes desember 2018

Les Utdanningsetatens utkast til skolebehovsplan 2019-2028.

Ny skole på Skøyen-Hoff vil avlaste naboskoler

I bydelene Ullern og Bygdøy – område 5 i skolebehovsplanen – skal det komme ny, etterlengtet skole på Skøyen-Hoff. Der tenker man seg samlokalisering med omsorgsboliger og bydelsadministrasjonen, og en stor park i tilknytning til skolens utearealer. Det blir et helt nytt sentrum og fleksibelt møtested for bydelen.

– Dette har vi kjempet for i mange år. Bydelens skoler er sprengt, og i det aktuelle området er det knapt skoler. Mange ungdomsskoleelever må reise ut av bydelen for å gå på skole på Majorstuen, Ris eller andre steder, så dette er svært, svært kjærkomment, sier Carl Oscar Pedersen, leder for Ullern bydelsutvalg.


Vi vil ikke ha åtte etasjers barneskoler. Barna skal ut i friminuttet, klatre i trær og være trygge.

Åsta Ytre, Utdanningsetaten

Lokaliseringen av den nye skolen er bestemt, og prosess for å kjøpe den aktuelle tomten pågår. Skolen skal etter planen stå ferdig i 2023. Pedersen mener den ligger veldig fint til med godt med offentlig transport som buss, tog og bane. Her vil tilgrensende bydeler kunne avlastes.

– Skøyen er jo et knutepunkt, så det blir viktig for bydelen å ha en utdanningsinstitusjon her. Jeg er også en stor pådriver for sambruk. Skoler er en samfunnsressurs som vi må utnytte på en god måte og samle aktiviteter. På Hoff planlegger vi omsorg+, omsorgsboliger med tilhørende tjenester for eldre som vil trives i begivenhetenes sentrum. I tillegg har jeg tatt til orde for at bydelsadministrasjonen og andre funksjoner flyttes dit, om det blir plass, sier bydelslederen, som påpeker at skoler har en tendens til å være litt tømt etter skoletid.

Carl Oscar Pedersn
Carl Oscar Pedersen, leder for Ullern bydelsutvalg, foran Smestad skole. Deler av skolen foreslås revet og erstattet med nybygg. Andre deler foreslås rehabilitert. En fleridrettshall er også planlagt.
Foto: Ellen Stokland

– Det er bra at kommunen planlegger for utvidet bruk. Fritidsklubb, kino, frivillig virksomhet og kveldsarrangementer vil kunne bidra til at vi utnytter ressursene bedre og trekker folk til stedet slik at vi får et levende, lokalt bysentrum.

Skolen skal være lokalt kulturhus

Avdelingsdirektør Harald Øvland i Utdanningsetaten påpeker at bystyret i Oslo nettopp ønsker at nye grunnskoler skal være lokale kulturhus, og for å være et godt samlingshus bør det ligge sentralt.

– Samtidig har Oslo en knutepunktstrategi, dermed er sentrale tomter dyre og har stort utbyggingspotensial. Derfor er det viktig å se på flere formål på samme tomt, sier Øvland, og påpeker at planene for den nye skolen på Skøyen-Hoff er et godt eksempel på flerfunksjonalitet. I tillegg til omsorg+, bydelsadministrasjon og park, har kommunen ønsket seg fleridrettshall og folkebibliotek.

– Men vi vil ikke ha åtte etasjers barneskoler. Barna skal ut i friminuttet, klatre i trær og være trygge, understreker Åsta Ytre, og understreker igjen betydningen av samarbeid på tvers av sektorer og foretak i kommunen.

  • 65.000 elever i grunnskolen i Oslo ved skolestart 2017
  • Forventet økning i grunnskolen 2018-2028: 1300 elever
  • Økningen kommer på ungdomstrinnet. Det er forventet nedgang i elevtallet på barnetrinnet
  • Antall elever i videregående skole forventes å øke fra ca 16.500 i 2017 til 22.000 i 2028.
  • Forventet økning på videregående skole 2018-2028: 5500
  • Oslo har 154 offentlige grunnskoler
  • Oslo har 23 offentlige videregående skoler
  • 58 skolebyggprosjekter i Oslo frem mot 2028

Se hvilke skoler som er under bygging.

Byutvikling og lokal identitet

En viktig partner er Plan- og bygningsetaten, som har et særlig blikk på byutviklingspotensialene i skolebehovsplanleggingen. Seniorarkitekt Marianne Aas har arbeidet med skoler og sosial infrastruktur i en årrekke. Hun mener det er viktig med ulike innfallsvinkler til skolebehovsplanen.

– Utdanningsetaten har fokus på skolen som utdanningsinstitusjon, hvilke skoler som er under press, hvor det er utfordringer og hva som er behovet. Plan og bygg på sin side ser på skoleutbygging som et ledd i byutviklingen, og er opptatt av nærområder og skolen som møteplass. Skoler skaper stedsidentitet, bare tenk på nasjonaldagen. Hva hadde vel 17. mai vært uten den lokale skolen og skolekorpset, påpeker Aas.

Mortensrud
Rundt Mortensrud skole ønsker en seg bl.a. idrettsanlegg, svømmehall, frivilligsentral, bibliotek og sykehjem. Samlokalisering med andre funksjoner er et fokusområde i skoleutbyggingen.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Tilleggsfunksjoner som de foreslåtte norskkursene på Mortensrud og omsorg+ på Hoff trekker hun frem som eksempler på de ulike behovene som karakteriserer ulike nabolag. Noen steder kan det være behov for bibliotek eller ekstra kommunale tjenester, andre steder er det kanskje idrettsanlegg eller kulturarenaer som er det som skal til for å skape et mer dynamisk lokalmiljø. Aas imøteser derfor Utdanningsetatens økte fokus på medvirkning lokalt og større variasjon i hvordan skolene utformes og hva de fylles med. Men hun skulle gjerne sett at skolebehovsplanen hadde hatt en litt lenger tidshorisont enn 10 år.

– Det tar tid å fange opp befolkningsutviklingen lokalt på ulike steder i Oslo, og fra planen er vedtatt til den aktuelle skolen er på plass går det fort mange år. Vi opplever ofte at det er knapt med tid fra behovet oppdages og til skolen må være på plass, og foreslår derfor at planen skal utvides til å gjelde i 20 år, sier Marianne Aas.

  • Skole- og opplæringskapasitet skal møte forventet vekst i antall barn, elever og lærlinger.
  • Skoleanleggene skal utformes på elevenes premisser med utvidet brukermedvirkning.
  • De skal gi gode læringsmuligheter og gode rammer for trivsel og trygghet, for både lærere og elever.
  • Det fysiske læringsmiljøet skal understøtte samvirke mellom skole, arbeidsliv og andre aktører.
  • Det skal bidra til at flere elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring.
  • Det er viktig å utvikle skoleanlegg som er lekne og nyskapende.

Elevveksten kommer på ungdomsskolen

Det har vært sterk vekst i antall elever i grunnskolen i Oslo de siste årene, hele 10.000 nye elever i forrige planperiode. Ved skolestart i august i fjor var det rundt 65.000, et tall som ikke er forventet å øke tilsvarende i den kommende perioden.

– På barnetrinnet vokser ikke elevtallet, mens økningen fra forrige periode forflytter seg til ungdomstrinnet og etter hvert til videregående skole, forklarer Harald Øvland og Åsta Ytre i Utdanningsetaten.

Men til tross for liten vekst totalt kan bydelene oppleve store endringer i det lokale elevtallet på grunn av boligutbygging og fortetting ulike steder i byen. Planlagt boligutbygging gir en viss forutsigbarhet i forventet elevtallsøkning, mens såkalt eplehageutbygging i villastrøk – at folk bygger hus i egen hage, eller at utbyggere bygger rekkehus der det før lå en villa – har gitt uforutsett press på nærskolene for eksempel i bydel Ullern.

– Slik fortetting skjer over hele byen. Samtidig bygges det svært mange boliger i Oslo nå, og vi har flere såkalte transformasjonsområder hvor gamle industritomter blir gjort om til boligområder. Hovinbyen alene forventes å øke tilsvarende Lillehammer, da vil det bli behov for mange skoler. Men samtidig vil dette medføre nedgang i elevtallet andre steder. Dette gjelder det for oss å forsøke å tilrettelegge for, påpeker Harald Øvland.



Publisert: 22. Mai 2018

Les også disse sakene

Relaterte tjenester og tilbud


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune