Snublesteiner mot glemselen

De er ikke så lette å få øye på, men det er allerede flere hundre av dem på byens fortau. Og fram til 2022 vil det bli plassert rundt 200 nye skinnende, kvadratiske messing-minnesmerker på fortauene i hele Oslo.

76 år siden

Du har kanskje sett det kornede sorthvitt-bildet tatt på morgenen 26. november 1942? En folkemengde står i morgenfrosten og ser på at et tysk skip legger ut fra kai med kurs for Stettin i Tyskland. 26. november 2018 er det nøyaktig 76 år siden det tyske transportskipet «DS Donau» forlot Amerikalinjens utstikker 1 på Vippetangen med 532 jødiske menn, kvinner og barn i alle aldre om bord. Om lag to tredjedeler av jødene deportert med Donau var Oslofolk. Og kun ni av de 532 fra denne transporten kom tilbake til Norge etter krigens slutt. Bare fra Oslo ble 476 jøder deportert ut av landet i høsten 1942 og vinteren 1943.

19 snublesteiner i Calmeyers gate 15

På fortauet utenfor bygården i Calmeyers gate 15 er det lagt ned hele 19 snublesteiner. Det er 19 sterke fortellinger om skjebnen til 10 menn, fem kvinner og fire barn, den yngste bare fem år gammel.

Calmeyers gate 15 er den adressen i landet hvor flest jøder ble arrestert på ett og samme sted. I leiegården foran synagogebygget bodde det i 1942 i alt 28 jøder, mange av disse var flyktninger fra Europa som hadde flyktet til Oslo og Norge for å slippe unna jødeforfølgelsene i Europa.

- De var rike på pågangsmot, men hadde få eiendeler, sier Dag Kopperud. Han er historiker og museolog ved Jødisk museum i Oslo. Han er også prosjektleder for Snublestein-prosjektet i Norge.

Koffert Jødisk museum
Museet har en gjenstandssamling fra jødisk liv i Norge.
Foto: Rolf Rolid

Synagogen i Hausmannskvartalet

- I Hausmannskvartalet i Oslo sentrum er vi i et historisk tyngdepunkt for mye av Oslos jødiske liv i mellomkrigstiden og fram til 1942, sier Kopperud.

I 1920 starter nemlig byggingen av en jødisk synagoge i Calmeyers gate 15. To år tidligere hadde Den israelittiske menighet kjøpt en fire-etasjers bygård på samme adresse. I 1921 sto den nye synagogen ferdig, tegnet av arkitekt Erik Fjeld og inspirert av Hovedsynagogen i Frankfurts jødiske kvarter. I 1942 ble synagogen stengt og brukt som lager for tyskerne.

Men for 10 år siden, i 2008, fikk eiendommen igjen nytt liv da Jødisk museum flyttet inn i deler av eiendommen, blant annet synagogesalen. Calmeyers gate 15 har en sentral rolle og er et viktig sted for norsk og jødisk kulturhistorie.

Edith Rafael
Edith Rafael kom som flyktning fra Tsjekkoslovakia i 1939. Hennes snublestein ligger utenfor Lakkegata 17.
Foto: Rolf Rolid

Hva er snublesteiner?

Men hva er sammenhengen mellom denne historiske forbrytelsen og de litt usymmetriske plasserte gylne steinene på Oslos fortau? Og hva er meningen med disse steinene som du sikkert har tråkket over, bevisst eller ubevisst?

Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig, og de finnes over hele landet, fra Stavanger i sør til Tromsø i nord. Det er minnesmerker over levde liv, men det er også sterke fortellinger om enkeltmenneskers skjebner under andre verdenskrig. Steinene blir plassert på fortauet utenfor stedet der menneskene bodde og ble arrestert.

Mange tror at snublesteiner er forbeholdt jøder, men det er ikke riktig. De kan legges for alle ofre for nazismen. Den første snublesteinen for et ikke-jødisk offer i Norge ble lagt ned i Hegdehaugsveien 21 B i 2015. Tormod Nygaard var motstandsmann, medlem av Milorgs Oslo-distrikt og kommunist. Etter å ha vært fengslet og torturert i Møllergata 19 og på Grini, ble han henrettet av tyskerne i Trandumskogen i oktober 1944. Og sommeren 2017 ble det lagt ned en snublestein for motstandsmannen og kommunisten Ottar Lie i Skedsmogata 18 på Kampen.

Jødisk Museum i Oslo har brakt prosjektet til Norge og legger snublesteiner for jøder som ble deportert fra Norge og myrdet i nazistenes dødsleire.

www.snublestein.no kan du se alle steinene som er lagt ned i Norge og lese historien om hvert enkelt menneske.


Mange vi legger ned og har lagt ned snublesteiner for har ikke etterkommere og er derfor helt ute av folks bevissthet.

Dag Kopperud

– Mange vi legger ned og har lagt ned snublesteiner for har ikke etterkommere og er derfor helt ute av folks bevissthet, forteller Kopperud.

Snublesteinene er derfor mer enn bare et passivt minnesmerke. Et viktig poeng med prosjektet er å gi nytt liv til navnene og en påminnelse om hva som skjedde med våre nærmeste naboer. De skal hjelpe oss til ikke å glemme. Og de skal få deg til å stoppe opp et kort øyeblikk, gjøre deg nysgjerrig.

"Når vi på et vis «snubler» over disse minnesmerkene der vi bor, der vi går, der vi arbeider, vil vi forhåpentligvis forstå at navnene vi leser representerer levende mennesker. Steinene krever at vi ikke glemmer og er en påminnelse om at Holocaust foregikk også her og ikke bare et annet sted, langt borte", står det på prosjektsidene til snublesteinene.

Rundt om i verden er det lagt ned over 70 000 slike steiner.

Det er nå lagt ned 548 snublesteiner i Norge.

- Dette museet, og jeg som prosjektleder, har som uttalt mål å legge snublesteiner for samtlige 737 deporterte jøder fra Norge, myrdet i nazistenes dødsleire, innen 2022, som da vil være 80-årsmarkeringen for deportasjonen med Donau.



Publisert: 26. November 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune