Vil ha nytt liv i Kvadraturen

– Det har vært et ønske om mer liv i Kvadraturen i flere år. Dette er et fint område i Oslo som ikke så mange forholder seg så mye til, sier Hanna Marcussen som er byråd for byutvikling i Oslo kommune.

Sprengte tålegrensen for utvikling

– Det var omfanget av de samlede tiltakene som var årsaken til at vi vendte tommelen ned. Etter vår mening sprengte dette tålegrensen for utvikling av Kvadraturen, sier byantikvar Janne Wilberg. – Det utviklet seg fra å være et interessant prosjekt å gå videre med, til å være et prosjekt som sprengte alle dimensjoner. Det er sjelden noe slikt skjer. I denne typen prosjekter pleier vi vanligvis å kunne nærme oss hverandre.

Wilberg forteller at Byantikvaren i utgangspunktet ikke var negative til utvikling i dette kvartalet. Man så til og med positivt på å fjerne deler av bakbyggene i kvartalet.

– Dette er en spesiell bygningsmasse. Bak hjørnegården er det et stort lagerbygg, og vi så at deler av det kunne egne seg til boliger. Vi foreslo derfor at man kunne åpne opp bygningsmassen for å få boliger i kombinasjon med nybygg i bakgården. Det var ikke interessant for utbygger, som ikke tok de signalene.

– De ville ha mer inn?

– Ja. Det er alltid det. Mye vil ha mer, sier Wilberg. – Vi er opptatt av at en gård har sin egen integritet som omfatter både eksteriør og bærekonstruksjon. Men her ville utbygger rive større deler av bygningsmassen og erstatte det med store nye volumer. På hjørnegården, som er regulert til bevaring, ønsket utbygger i tillegg flere veldig store arker.

Byantikvaren mener at veldig mye av det originale uttrykket både i kvartalet og i gateløpet ville blitt forandret. Blant annet ønsket utbygger å rive en verneverdig gård i husrekka for å komme til på tomten bak. Her hadde Byantikvaren sagt ja til at man kunne lage en midlertidig åpning i bygningskroppen for å kunne bygge ut i bakgården.

Vil ha flere mennesker inn i Kvadraturen

– Vi mener man kan få mer liv i Kvadraturen, ved å få området til å bli mer variert og innholdsrikt, sier Landmark i Aspelin Ramm. – En av faktorene for å få annerledes liv i Kvadraturen er å få flere mennesker dit, mennesker som har ulik bruk av området. Vi ønsker at flere skal bo der, og at flere skal ha sine arbeidsplasser der.

Landmark ser for seg at det blir kaféer og serveringsteder på gateplan. Det vil hotellene i området dra veksler på og det vil i tillegg bety mer byliv. Ifølge Landmark er ikke vernemyndighetene den eneste bremseklossen. Det er like mye grunneierne.

– Det er et problem for Kvadraturen at det er mange eiere med ulike og kryssende interesser.

Han mener det hadde vært best å se hele Skippergata-kvartalet under ett.

– Samtidig er hver bygning unik, med sin historie, sine sammenhenger og med ulike forutsetninger for endring. Likevel er det voksne mennesker som postulerer at «dersom naboen får lov å transformere, så må vi få bygge det vi ønsker». Det skal ikke være lett.

Endringer på kulturminnenes premisser

Både Riksantikvaren og Byantikvaren satte foten ned for Infills prosjekt.

– Dette er et prioritert område for vern i kommuneplanen, og utgjør en del av den historiske indrefileten i Oslo. Det må bety noe i praksis. De verneverdige områdene i Oslo ble redusert fra 49 til 21 prioriterte områder i kommuneplanen, forteller byantikvar Janne Wilberg.

Hun peker på at Kvadraturen er på størrelse med Frognerparken.

– Området er ikke stort. I en by som er i stor forandring og som vokser så mye, må vi ta vare på det viktigste historiske området vi har i byen. Hvis vi hadde latt utbygger få viljen sin, måtte vi ha akseptert at særpreget ved Kvadraturen ville komme til å bli endret, for en utbygger kommer aldri alene.

Wilberg trekker fram Kvadraturen som en heterogen – forskjelligartet – bygningsmasse. Den er ikke homogen som på Grünerløkka.

– Hvis vi hadde åpnet opp for at området gjennomgående skulle vokse i høyden, hadde man endret karakteren i gateløpet.

Wilberg sier at Byantikvaren ikke er mot at det skjer endringer i Kvadraturen, men at det må være på kulturminnenes premisser.

– Det er positivt om det kommer mer liv inn, men det finnes en tålegrense. Dette er en gammel renessanseby – det er en småskalaby. Hvis vi åpner for å bygge mye høyere i denne bydelen, vil mye av attraktiviteten forsvinne. Vi er redde for at det som er Kvadraturens “fortrinn” skusles bort.

Hun sier at Byantikvaren aksepterer både nybygg og riving i Kvadraturen. De eiendommene som ikke er omfattet av vern, kan gjerne transformeres sterkt, men på kulturmiljøets premisser. Vi er ikke redde for samtidsarkitektur, men for volumer som bryter med omgivelsene. Gjenbruk av bygninger bør være det bærende premisset, ikke bare i verneområder, men i byutviklingen generelt.

Bilfritt byliv har gitt vind i seilene

Byråd Hanna Marcussen viser også til handlingsplanen om Kvadraturen fra 2009 og sier at arbeidet har tatt lang tid. – Men dette har fått vind i seilene i forbindelse med arbeidet med bilfritt byliv. Når området blir mer attraktivt for fotgjengere og syklister, blir det også mer attraktivt å etablere boliger her.

Byråd Marcussen synes prosjektet til Infill er spennende, men at det er vanskelig å utvikle området fordi det er så mange eierinteresser. Derfor ønsker hun at man i større grad ser på området kvartalsvis. Plan- og bygningsetaten har avholdt et møte med alle grunneierne i Skippergata-kvartalet, for å se om det er mulig å få til noe om alle grunneierne er med.

– Hvis man får til et samspill mellom eierne i ett kvartal, kan de økonomiske mulighetene framstå som mer interessante for flere, sier Marcussen.

– Balansegangen mellom utbygging og kulturminnevern er vanskelig. Hensynet til et godt formål må ikke hindre et annet, sier hun. Hun mener at selv om kulturminnene kan gi utfordringer, kan de bidra positivt og heve den økonomiske verdien på området for grunneierne.

Byråden vil gjøre Kvadraturen til et område man ønsker å oppsøke når man er i sentrum. Et av virkemidlene er å skape flere aktiviteter for barn her. For eksempel har kommunen kjøpt Myntgata 2. Man skal åpne gårdsrommet, og allerede fra i sommer er det planlagt en lekepark her. Noe liknende ønsker Marcussen å få til i flere av byrommene.

Les mer om bilfritt byliv