Byplan

Vil ha nytt liv i Kvadraturen

Politikere, utbyggere og arkitekter har i lengre tid ønsket å vitalisere Kvadraturen. Alle ønsker boliger, byliv, vern og arbeidsplasser, men kan antikvarer og utbyggere finne løsningen sammen?

– Det har vært et ønske om mer liv i Kvadraturen i flere år. Dette er et fint område i Oslo som ikke så mange forholder seg så mye til, sier Hanna Marcussen som er byråd for byutvikling i Oslo kommune.

Hanna Marcussen fra PBE
Arbeidet med Kvadraturen har fått vind i seilene i forbindelse med arbeidet med bilfritt byliv. Når området blir mer attraktivt for fotgjengere og syklister, blir det også mer attraktivt å etablere boliger her, mener Hanna Marcussen, byråd for byutvikling.
Foto: Oslo kommune

9. mars inviterer Plan- og bygningsetaten, på vegne av byråden, til et åpent seminar om vitalisering av Kvadraturen. Bakgrunnen er at man ønsker innspill på hvordan man kan skape mer liv i bydelen og samtidig ta vare på områdets viktige kulturminner.

For hensynet til kulturminner og verneverdige bygninger har gjort utviklingsarbeidet i Kvadraturen utfordrende.

Må ha en viss størrelse

I juni 2016 leverte Aspelin Ramm sammen med datterselskapet Infill et forslag til Plan- og bygningsetaten på hvordan et sentralt kvartal i Kvadraturen kan bygges ut: Nemlig Skippergata 22 og 26. Arkitekter for Aspelin Ramm/Infill er KIMA Arkitektur og Atelier Oslo.

Bygården i Skippergata 22-24 er fra 1888 og er regulert til spesialområde for bevaring. Infill ser for seg et transformasjonsprosjekt hvor man kombinerer nytt og gammelt, boliger, arbeidsplasser og serveringssteder.

– Vårt grep er å få alle førsteetasjene til å være utadrettede og publikumsvennlige, sier Sverre Landmark i Aspelin Ramm. – Vi ønsker å åpne opp for at man skal kunne gå igjennom kvartalet. I tråd med at dette er en del av «den blandede byen», ønsker vi oss to etasjer for næringsvirksomhet og boliger over og bakenfor dette. Boligene skal bygges i en del av en lagerbygning og med øverste del som er integrert i hjørnegården, som ellers i stor grad ønskes bevart intakt – ikke bare fasaden.

Infill ønsker at Skippergata nummer 26 skal rives og erstattes av en ny bygning med ny fasade.

– Riving av denne gården er nøkkelen til å få gode sammenhenger og utvikle gode boliger. Men vi er selvsagt åpne for å diskutere utforming av denne, sier Landmark.

Han mener prosjektet må ha en viss størrelse for at det skal være økonomisk gjennomførbart. De er ikke mot enhver justering av prosjektet, men avstanden synes å være for stor.

– Vi har stor respekt for byantikvaren, hvis oppgave er å ivareta bevaringshensynene. Spørsmålet er hvordan man best ivaretar dem. Der er vi uenige. Vi mener man ivaretar Kvadraturen på best mulig måte ved å la den få leve og fortsette å utvikle seg, slik byer alltid har gjort.


Vi mener man ivaretar Kvadraturen på best mulig måte ved å la den få leve og fortsette å utvikle seg, slik byer alltid har gjort.

Sverre Landmark, Aspelin Ramm.

Illustrasjon Skippergata
Slik ser Infill for seg prosjektet. De ønsker at Skippergata nummer 26 skal rives og erstattes av en ny bygning med ny fasade.
Foto: Infill

Sprengte tålegrensen for utvikling

– Det var omfanget av de samlede tiltakene som var årsaken til at vi vendte tommelen ned. Etter vår mening sprengte dette tålegrensen for utvikling av Kvadraturen, sier byantikvar Janne Wilberg. – Det utviklet seg fra å være et interessant prosjekt å gå videre med, til å være et prosjekt som sprengte alle dimensjoner. Det er sjelden noe slikt skjer. I denne typen prosjekter pleier vi vanligvis å kunne nærme oss hverandre.

Wilberg forteller at Byantikvaren i utgangspunktet ikke var negative til utvikling i dette kvartalet. Man så til og med positivt på å fjerne deler av bakbyggene i kvartalet.

– Dette er en spesiell bygningsmasse. Bak hjørnegården er det et stort lagerbygg, og vi så at deler av det kunne egne seg til boliger. Vi foreslo derfor at man kunne åpne opp bygningsmassen for å få boliger i kombinasjon med nybygg i bakgården. Det var ikke interessant for utbygger, som ikke tok de signalene.

– De ville ha mer inn?

– Ja. Det er alltid det. Mye vil ha mer, sier Wilberg. – Vi er opptatt av at en gård har sin egen integritet som omfatter både eksteriør og bærekonstruksjon. Men her ville utbygger rive større deler av bygningsmassen og erstatte det med store nye volumer. På hjørnegården, som er regulert til bevaring, ønsket utbygger i tillegg flere veldig store arker.

Byantikvaren mener at veldig mye av det originale uttrykket både i kvartalet og i gateløpet ville blitt forandret. Blant annet ønsket utbygger å rive en verneverdig gård i husrekka for å komme til på tomten bak. Her hadde Byantikvaren sagt ja til at man kunne lage en midlertidig åpning i bygningskroppen for å kunne bygge ut i bakgården.


– Det utviklet seg fra å være et interessant prosjekt å gå videre med, til å være et prosjekt som sprengte alle dimensjoner.

Janne Wilberg, byantikvar.

Vil ha flere mennesker inn i Kvadraturen

– Vi mener man kan få mer liv i Kvadraturen, ved å få området til å bli mer variert og innholdsrikt, sier Landmark i Aspelin Ramm. – En av faktorene for å få annerledes liv i Kvadraturen er å få flere mennesker dit, mennesker som har ulik bruk av området. Vi ønsker at flere skal bo der, og at flere skal ha sine arbeidsplasser der.

Landmark ser for seg at det blir kaféer og serveringsteder på gateplan. Det vil hotellene i området dra veksler på og det vil i tillegg bety mer byliv. Ifølge Landmark er ikke vernemyndighetene den eneste bremseklossen. Det er like mye grunneierne.

– Det er et problem for Kvadraturen at det er mange eiere med ulike og kryssende interesser.

Han mener det hadde vært best å se hele Skippergata-kvartalet under ett.

– Samtidig er hver bygning unik, med sin historie, sine sammenhenger og med ulike forutsetninger for endring. Likevel er det voksne mennesker som postulerer at «dersom naboen får lov å transformere, så må vi få bygge det vi ønsker». Det skal ikke være lett.

Endringer på kulturminnenes premisser

Både Riksantikvaren og Byantikvaren satte foten ned for Infills prosjekt.

– Dette er et prioritert område for vern i kommuneplanen, og utgjør en del av den historiske indrefileten i Oslo. Det må bety noe i praksis. De verneverdige områdene i Oslo ble redusert fra 49 til 21 prioriterte områder i kommuneplanen, forteller byantikvar Janne Wilberg.

Hun peker på at Kvadraturen er på størrelse med Frognerparken.

– Området er ikke stort. I en by som er i stor forandring og som vokser så mye, må vi ta vare på det viktigste historiske området vi har i byen. Hvis vi hadde latt utbygger få viljen sin, måtte vi ha akseptert at særpreget ved Kvadraturen ville komme til å bli endret, for en utbygger kommer aldri alene.

Wilberg trekker fram Kvadraturen som en heterogen – forskjelligartet – bygningsmasse. Den er ikke homogen som på Grünerløkka.

– Hvis vi hadde åpnet opp for at området gjennomgående skulle vokse i høyden, hadde man endret karakteren i gateløpet.

Wilberg sier at Byantikvaren ikke er mot at det skjer endringer i Kvadraturen, men at det må være på kulturminnenes premisser.

– Det er positivt om det kommer mer liv inn, men det finnes en tålegrense. Dette er en gammel renessanseby – det er en småskalaby. Hvis vi åpner for å bygge mye høyere i denne bydelen, vil mye av attraktiviteten forsvinne. Vi er redde for at det som er Kvadraturens “fortrinn” skusles bort.

Hun sier at Byantikvaren aksepterer både nybygg og riving i Kvadraturen. De eiendommene som ikke er omfattet av vern, kan gjerne transformeres sterkt, men på kulturmiljøets premisser. Vi er ikke redde for samtidsarkitektur, men for volumer som bryter med omgivelsene. Gjenbruk av bygninger bør være det bærende premisset, ikke bare i verneområder, men i byutviklingen generelt.

Skippergata i 1937
Skippergata i 1937.
Foto: Fritz Holland / Oslo Museum

Bilfritt byliv har gitt vind i seilene

Byråd Hanna Marcussen viser også til handlingsplanen om Kvadraturen fra 2009 og sier at arbeidet har tatt lang tid. – Men dette har fått vind i seilene i forbindelse med arbeidet med bilfritt byliv. Når området blir mer attraktivt for fotgjengere og syklister, blir det også mer attraktivt å etablere boliger her.

Byråd Marcussen synes prosjektet til Infill er spennende, men at det er vanskelig å utvikle området fordi det er så mange eierinteresser. Derfor ønsker hun at man i større grad ser på området kvartalsvis. Plan- og bygningsetaten har avholdt et møte med alle grunneierne i Skippergata-kvartalet, for å se om det er mulig å få til noe om alle grunneierne er med.

– Hvis man får til et samspill mellom eierne i ett kvartal, kan de økonomiske mulighetene framstå som mer interessante for flere, sier Marcussen.

– Balansegangen mellom utbygging og kulturminnevern er vanskelig. Hensynet til et godt formål må ikke hindre et annet, sier hun. Hun mener at selv om kulturminnene kan gi utfordringer, kan de bidra positivt og heve den økonomiske verdien på området for grunneierne.

Byråden vil gjøre Kvadraturen til et område man ønsker å oppsøke når man er i sentrum. Et av virkemidlene er å skape flere aktiviteter for barn her. For eksempel har kommunen kjøpt Myntgata 2. Man skal åpne gårdsrommet, og allerede fra i sommer er det planlagt en lekepark her. Noe liknende ønsker Marcussen å få til i flere av byrommene.

Les mer om bilfritt byliv

Filer



Publisert: 01. Mars 2018

Les også disse sakene