Annenhver Oslo-boer drar på båttur

Sørlendingen Endre Stiansen (57) har vokst opp med båt, og trodde egentlig ikke Indre Oslofjord var noe å skrive hjem om, da han kom flyttende til hovedstaden i 2000. Så feil kan man ta. I dag mener han Oslo har en minst like god båtkultur som hjembyen Arendal. Folk tar stort sett hensyn og hjelper hverandre, og vannet er rent og innbydende. Han og kona Nina Fjelde (57) og eldstesønnen Theo på 16 har invitert ByplanOslo på en liten ettermiddagstur i deres 21 fots daycruiser – i strålende solskinn, god sommertemperatur og nesten ikke vind er det lite som kan måle seg med Oslofjorden synes de.

Annenhver innbygger har vært på båttur

Og de er ikke alene om å nyte sommeren på fjorden. 49 prosent av byens befolkning er berørt av båtlivet og er på sjøen minst en gang i løpet av en sesong. De bader, fisker, soler seg, spiser, slapper av, cruiser av gårde, er sosiale, er alene og lar tiden gå. Tidligere leder for Frognerkilen båtforening av 1860 og medlem av Småbåtutvalget, Bjørn Bakke (75), anslår at det er et sted mellom 8.000 og 9.000 fritidsbåter i Oslo. Og da har han ikke regnet med alle båtene som ikke har båtplass, men står på henger rundt omkring.

– Båtlivet betyr veldig mye for Oslo og er en vesentlig del av bylivet. Alle slags mennesker har båt, her treffer du banditter og direktører, skuespillere, malere og helt vanlige byråkrater og butikkmedarbeidere. Men aller mest er det en familieaktivitet. Myten om kaksen fra vestkanten som velter seg i penger og kjører svær båt uten hensyn til omgivelsene, er så langt fra virkeligheten man kan komme. Gjennomsnittsbåten er kun 8,7 meter lang og 2,8 meter bred – det er en snekke på 28 fot, understreker Bakke. Båtforeningene drives som ideelle foreninger på dugnad og holder lave priser slik at både Kong Salomo og Jørgen Hattemaker skal ha råd til å nyte båtlivet i Oslo. De står side om side og pusser båten sin selv, hjelper hverandre og gleder seg over å ha en hobby som gir dem nærhet til naturen – helt uavhengig av økonomisk status.

– Båt er svært godt for folkehelsen. Snittalderen på medlemmene i båtforeningene viser at båtfolket lever veldig lenge og holder seg spreke. Som båteier kommer de seg ut og i aktivitet, de får frisk luft, rekreasjon og er sosiale og har en hobby de trives med – sommer som vinter. Vi har flere aktive medlemmer som er over 90 år, og medlemskapet går gjerne i arv til neste generasjon, sier Bakke, som selv ble medlem i båtforeningen i 1965, og har vært leder de siste 32 årene. Han sies å være oslobåtlivets «grand old man» og vet alt som er verdt å vite om fritidsbåter i Oslo.

Båtforeninger siden 1853

Som navnet sier ble forløperen til Frognerkilen båtforening stiftet allerede i 1860, men landets aller eldste er Revierhavnens Baatforening som ble grunnlagt i 1853. Den holdt til ved Havnelageret, og det var stort sett seilsjekter og robåter. Få båter hadde motor. Etter hvert ble båtene flyttet til Vippetangen, før dagens båthavn på Hovedøya ble opprettet i 1905. Da hadde de største båtene allerede ligget til bøyer der i noen år.

Familien Fjelde-Stiansen har båtplass på Hovedøya på brygga «Lyckliga gatan» hos Revierhavnen, og der stortrives de sammen med et hundretalls andre båteiere. Nina Fjelde er vokst opp 50 meter fra sjøen i Sykkylven utenfor Ålesund, og da hun flyttet til Oslo i 1989 fant hun raskt ut at båtforeningen var et sted å finne et godt miljø – samtidig som hun fikk nærhet til sjøen igjen.

– Vi har alltid hatt båt, men byttet ut snekke med daycruiseren for to år siden. Sønnene våre begynte å bli store og trengte litt mer fart og spenning, med den nye båten er de blitt helfrelste båtfolk begge to, sier Fjelde fornøyd, og gleder seg over at båtinteressen har gått i arv. 16-åringen Theo forteller at han holder på med båtførerprøven og gleder seg til en dag å kunne dra på båttur på egen hånd. Lillebror Jonas på 12,5 ligger hjemme med forkjølelse, etter veldig mye moro med vannsport på fjorden.

Småbåtutvalget

Utover 1900-tallet kom det flere båtforeninger i Oslo, blant annet i Pipervika, Tjuvholmen – som den gangen het Bramskjærene – og Filipstadbukten. I hele Bestumkilen lå båter «på svai» (for anker, red.anm.), og det var flere båtbyggerier innerst i fjorden, blant annet på Killingen ved Bygdøy.

– Men det var først etter 2. verdenskrig at fritidsbåtlivet virkelig bredte om seg og det ble mange motorbåter og seilbåter. Etter at plasten kom på 1960-tallet og utover 1970-tallet, har antall båter mangedoblet seg. Bare her i Frognerkilen ligger nærmere 3.000 båter fordelt på flere båtforeninger, forteller Bjørn Bakke i Frognerkilen båtforening av 1860.

Frem til midten av 1980-tallet ble båthavnene drevet av Oslo kommune, men vedlikeholdet var mangelfullt og etter hvert tok båtforeningene over drift og vedlikehold selv. Siden da har arealleie og bryggemeteravgift som båtforeningene betaler til kommunen vært satt av i et eget fond – Småbåtfondet – som bestyres av Småbåtutvalget, begge opprettet på midten av 1980-tallet. Småbåtutvalget har medlemmer fra båtforeningene og de politiske partiene, og bevilger billige lån og tilskudd til vedlikehold, bygging av brygger og ulike miljøtiltak båtforeningene søker om.

Uten båten er Oslo intet

Anne Rygg (46) er nestleder i Småbåtutvalget. Hun er opptatt av å ha god kontakt mellom rådhuset og båtforeningene. Selv bor hun i seilbåt hele året og karakteriseres som en fremragende seiler av de som kjenner henne.

– Uten båten er Oslo intet. Norge har en tusenårig historie som kystnasjon, mennesker kommer fra hele verden for å se vikingskipene, polarskipet Fram og Kon-Tiki, og under utbyggingen av Bjørvika er det funnet flerfoldige båter fra Middelalderen. Vår egen kongefamilie er aktive seilere, og hvert år starter sommeren med den fantastiske Færderseilasen med mange hundre seilbåter. Noen ganger kan det virke som Oslo-folk og politikere glemmer denne delen av vår kulturarv. Men har vi først åpnet byen mot fjorden, må vi også tilrettelegge for båtliv som en viktig del av byens friluftsliv – på linje med turer til fots og på ski i Marka, hytteliv og fjellturer. Noen mennesker har hytte, andre har båt, sier Rygg, og peker ut et område innerst langs Akershusstranda hun mener burde bli gjestehavn.

– Da ville det definitivt bli mer liv på kaia og i byen, sommer som vinter, tror nestlederen. Både hun og Bjørn Bakke ser imidlertid med bekymring på de siste års utvikling. Det er blitt vanskeligere å ha båt i Oslo, og de opplever at politikerne har lite peiling på båtlivets betydning for byen.

Trenger bedre tilrettelegging

– Vi godtar at folk kjører bil til hytta, da må vi også akseptere at folk har behov for å parkere bilen ved båtplassen og at kollektivtransport ikke alltid er et godt alternativ. Har du båt på henger, er du i tillegg avhengig av at det finnes utsettingsramper og at det går an å parkere der. Du kan jo ikke kjøre bil og henger hjem når du endelig har fått båten på vannet. Nå er det i praksis kun én rampe igjen som fungerer i Oslo, det er krise, sier Bjørn Bakke.

Familien Fjelde-Stiansen synes ikke det er noe problem å reise kollektivt og tar fergen til Hovedøya når de skal ut med båt. De henter gjerne folk fra Rådhusbrygga eller andre steder når de skal ha med gjester. De savner flere tilrettelagte steder for ombord- og avstigning.

– For båtvante og unge mennesker er det ingen sak å komme ombord. Men blåser det i feil retning er det vanskelig selv for dem, og enda mer for eldre mennesker og de som ikke er vant til båt. Kommunen kunne godt ha lagt ut noen brygger som gjorde vannet mer smult inne i sentrum, sier Nina Fjelde. Hun synes også kommunen kunne utplassere fortøyningsbøyer og -bolter langs fjorden og på øyene for å ønske båtfolket velkommen og gjøre strandlinjen mer tilgjengelig for fritidsbåter.

– Oslo Havn har akkurat åpnet et flott badeanlegg ved Bekkelaget, men de kunne også ha tenkt båt og laget en brygge hvor vi kunne legge til. Det hadde også vært fint med brygger i tilknytning til øyene, for eksempel Gressholmen og Langøyene, mener Fjelde. Vi tøffer forbi Bekkelaget, inn i kanalen mot Paddehavet mellom Ormøya, Malmøya og Ulvøya. Her ligger småbåter på rekke og rad, og det er trehus med idylliske hager helt nede i vannkanten.

– Rene sørlandsstemningen, sier Endre Stiansen.

Ønsker flere båtplasser

Oslo Havn har hovedansvaret for fjorden og ferdsel på fjorden, mens Bymiljøetaten har ansvar for friluftsliv og aktiviteter for allmenheten. Seksjonssjef Monica Fleisje ved Byromsdivisjonen i Bymiljøetaten påpeker at det er behov for en bedre utredning av båtlivet innerst i fjorden.

– Fritidsbåter er en del av byens friluftsliv og inngår som en del av kommunens utredning om aktiv vannflate (AKVA). Men båtene er arealkrevende både på vannet og langs fjorden, og plassen skal deles med mange andre grupper, som badende, badstuer, roere og padlere. Antall båter har eksplodert, og de blir bare større og større. Vi har også et ansvar for å ivareta sikkerheten, sier Fleisje, og viser i tillegg til Behovsplan for idrett og friluftsliv 2019-2028.

I behovsplanen fremkommer det at kommunen har som målsetting å etablere flere småbåthavner og båtopplagsplasser, ikke minst fordi 1500 båtopplagsplasser og 120 bryggeplasser kan forsvinne med fremtidig utbygging på Karenslyst ved Skøyen. Mulige steder for nye båtplasser som nevnes er Bestumkilen, Ljansbruket og Sørengautstikkeren, samt Gressholmen og Paddehavet mellom Ormøya, Malmøya, Ulvøya og fastlandet.

– Det er skrikende behov for flere båtplasser i Oslo. I dag er det syv års ventetid, det er for lenge, mener Anne Rygg, nestleder i Småbåtutvalget, som unner langt flere den store frihetsfølelsen det gir å være i båt på sjøen.

Privilegerte som har Marka og fjorden

– Stresset renner av skuldrene når man går ut på brygga, og i det man kaster loss roer hjerteslagene seg og lykkefølelsen sprer seg i hele kroppen. Du har ikke tid til å gruble over hverdagens problemer når du er i båt, du må konsentrere deg om navigasjon, vindretninger og andre båter. Du må leve i nuet.

Theo Fjelde Stiansen (16) har tatt over rattet i familiens daycruiser og får opp farten idet vi starter på returen til Hovedøya. Hvor mange ganger han er på fjorden i løpet av sommeren er vanskelig å si, det kommer an på været og andre ferieaktiviteter. Familien pleier å reise bort noen uker hvert år.

– Men takket være fjorden og båtlivet her, har vi ikke det samme behovet for å reise bort. Vi som bor i Oslo er utrolig privilegerte som har både Marka og fjorden så tett på. Det har gitt oss innflytterne en mye sterkere tilknytning til byen, den er blitt vårt hjem. Og det er utenkelig å leve her uten båt, sier Nina Fjelde og Endre Stiansen.