– Overvannsutfordringer krever nytekning og samarbeid

– Faget er ungt og mye må falle på plass. Vi må lage metoder, finne ressurser og bygge kunnskap. Derfor er det flott at bransjen utvikler nye produkter, og at konsulentene tør å bruke disse i nye prosjekter, sier Yvona Holbein, avtroppende overvannskoordinator i Plan- og bygningsetaten.

Sammen med sentrale aktører delte hun innsikt, informasjon og inspirasjon med organisasjoner, kommuner, næringslivet og konsulenter som deltok på seminaret med hovedtema: Trenger vi innovasjon i arbeidet med overvann?

Les mer: Du kan lese programmet her.

Overvannsveilederen: – Vår viktigste nyvinning

I 2023 lanserte Oslo kommune overvannsveilederen som hjelper utbyggere og innbyggere med å ruste byen mot styrtregn og urban flom, samtidig som overvann utnyttes som ressurs.

– Veilederen er vår viktigste nyvinning. Den er skapt i fellesskap med flere bidragsytere og samler våre krav og føringer med eksempler, sjekklister og oversikt over lovverk, sier Holbein.

Overvannsmodellen og -kart kan redde liv

– Vi må vite hvor utfordringene er og så planlegge tiltak for å løse dem, sier Holbein.

Sammen med konsulentselskapene DHI og Rambøll har kommunen, under ledelse av Vann- og avløpsetaten, utviklet en kartmodell som beregner og simulerer hvor overvannet renner og hoper seg opp. Overvannsmodellen er nyttig for grunneiere og innbyggere – og for profesjonelle ved planlegging av bygg og infrastruktur.

Resultatet fra simuleringen av et ekstremregn i denne modellen er publisert i et overvannskart på kommunens nettsider. Her kan du se områder som har utfordringer med overvann og hvor vannet mest sannsynlig vil renne ved ekstreme nedbørhendelser.

– Dette er et viktig underlag som har stor betydning for hele byen. Det gir oss nyttig kunnskap for å kunne planlegge tiltak og beredskap ved overvannsflom, sier Holbein.

– Grunneiere kan beskytte egne boliger mot overvann og kommunen kan planlegge omkjøringsveier hvis viktige gjennomfartsårer er oversvømmet, slik at ambulanse og utrykningsetater kommer raskt frem, forklarer hun.

Oslo har også bistått teknologiselskapet 7Analytics med fagkunnskap i utvikling av deres digitale løsning «Flomkuben» for automatisering av arbeidet med overvannsplaner. Løsningen er basert på Oslos overvannsveileder, men kan tilpasses alle kommuner.

Stokker og trær kan beskytte Oslo mot oversvømmelser

Oslo startet tidlig med tiltak og strategier for håndtering av overvann. Det var en av grunnene til at Bent Braskerud søkte seg til Vann- og avløpsetaten tilbake i 2014.

– Oslo er en fremoverlent kommune som tør å teste nye ting for å lære for fremtiden, sier Braskerud som holdt et innlegg om innovative overvannstiltak på seminaret, slik som stokkdammer i marka.

Overvannsmodellen viser at det renner mye vann fra bekker i marka og inn i bebyggelse. For å redusere dette har det blitt anlagt stokkdammer som bremser vann i terrenget når det regner som mest. Ved normal vannføring renner bekken under stokkene som vanlig.

– På den måten kan vi forhåpentligvis hindre oversvømmelse og skader fra vannet lenger ned i byen. Det er viktig å gjøre effektive og rimelige tiltak med naturens egne materialer, sier Braskerud.

Planting av trær for å fange opp overvann er et av tiltakene Oslo kommune tester ut. I 2020 ble det blant annet plantet ti nye kastanjetrær i Bygdøy Allé, der overvann fra tak og fortau renner via sandfangskum og ledninger direkte til røttene. Å lagre vann for å bruke det til blant annet spyling og vanning er en fremtidsrettet ressursutnyttelse, mener ekspertene.

– Vi som jobber med overvann ønsker oss at trærne blir mer utnyttet til overvannshåndtering, for trær drikker mye vann. Dette er en vinn-vinn-situasjon for trærne og miljøet, sier Holbein.

Sammen med forskningen for bedre overvannshåndtering

Oslo kommune deltar også i ulike forskningsprosjekter. Vann- og avløpsetaten deltok i New Water Ways som blant annet forsket på hvordan kommunen og innbyggerne kan samarbeide om overvannshåndtering gjennom utprøving av et borgerpanel. Miljødirektoratet laget en podkast om resultatene fra prosjektet.

Vann- og avløpsetaten har også bidratt i et prosjekt på Grefsen og Kjelsås. Her ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å finne ut hvor mye innbyggerne var villige til å betale for tiltak, hvis kommunen dekker deler av kostnaden.

Braskerud mener dialog med lokalmiljøet er avgjørende i disse prosjektene.

– Folk flest er positive til å bidra med overvannshåndtering på eget areal, forutsatt at kommunen leder arbeidet og tilfører kunnskap og insentiver til egne tiltak.

Utredning av incentivordninger globalt er et av tiltakene i det pågående forskningsprosjektet SPARE som Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten deltar i.

Lovverket er fortsatt en utfordring

I 2025 er det ti år siden NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder» ble gitt ut. Det har blitt gjort flere utbedringer i lovverket siden da, men vi er ikke i mål, mener Holbein.

– Lovverket er utydelig på flere steder og bidrar ikke til effektivisering av kommunal sektor når hver kommune må «finne opp kruttet på nytt».

Oslo kommune jobber mye med tilrettelegging for å sikre at konsulenter og bransjen kan lage gode løsninger, samtidig som de har tydelige rammer for innovasjon. Det viktigste bidraget er overvannsveilederen og overvannskartet, men «Norm for vegetasjon og vannhåndtering» og en faktaarkserie bidrar også.

Faktaark-serien er stadig under utvikling. Her finner du blant annet faktaark for blågrønne overvannsløsninger i småhusbebyggelse på Grefsen og på Voldsløkka skole.

Inviterte myndighetene til paneldiskusjon

– Det er fortsatt behov for å korrigere og utdype lovverket, slik at alle har gode forutsetninger for å finne gode innovative løsninger som løser aktuelle problemstillinger, sier Inga Potter, fagansvarlig for overvann i Plan- og bygningsetaten.

Slik det er nå, er det fortsatt uklarheter rundt nasjonale krav og føringer. I noen tilfeller finnes det motstridene lovgivning og føringer som er så vanskelige å møte, at kommunen og andre aktører blir handlingslammet fremfor å finne gode løsninger

– Det går fremover, men ikke så raskt som vi ønsker, sier Potter.

Derfor ble representanter fra Norsk Vann, NVE og Miljødirektoratet invitert til paneldiskusjon som siste del av innovasjonsseminaret. Selv om ikke en slik diskusjon løser utfordringene her og nå, håper Holbein og Potter at deltakerne forstår at det må gjøres mer.

– Kommunen bidrar med kompetanse og tilrettelegging, men nasjonale myndigheter må ta en enda mer aktiv og samordnet rolle sammen med kommunene og aktørene i bransjen, sier Holbein.

Det handler om å tette kunnskapshull, gi tydelige føringer som gir ønsket resultat, løse finansiering og øke fokus på god kommunikasjon til profesjonelle og innbyggere.

– Et av de viktigste behovene er en definisjon av tydelige krav for når overvann er så forurenset at det må egne renseløsninger til, legger Holbein til.

– Urban avrenning er en stor kilde til forurensning. Kommunen kan stille krav om rensing av forurenset overvann i reguleringsplaner, men trenger tydelige nasjonale føringer på når overvann er forurenset, sier Potter.

Et annet behov er utarbeidelse av profesjonelle produktblad eller lignende der preaksepterte løsninger er beskrevet.

– Stadig mer vann ønskes flyttet fra ledninger til terreng. Da trenger vi tydelige anvisninger for hvordan regnbed, grønne tak og andre blågrønne løsninger skal prosjekteres, bygges og vedlikeholdes riktig. Da slipper vi å bygge feil om og om igjen, sier Braskerud.