ByplanOslo

Nå er det vannets tur

Havnepromenaden har funnet mye av sin form. Nå rettes blikket mot vannet – der det stadig blir mer aktivitet. Flere badesteder, et flytende sjøbad, 200 meters «rekreasjonsbelte» og bedre vannkvalitet er blant ønskene.

– I mange år har vi jobbet med Fjordbyen, altså på land. Nå skal vi se byen fra fjorden. Og det er mye å ta fatt på.

Da enhetsleder Stein Kolstø i Plan- og bygningsetaten (PBE) innledet det åpne møtet på Salt nylig, kunne han fastslå at det ikke bare er mye å ta fatt på, det er også mange som er interessert i vannet og det marine miljø her innerst i Oslofjorden. Nærmere 100 mennesker satt vaglet opp i det bratte auditoriet: her var padlere, seilere, badstu-entusiaster, badeglade, båteiere, havnebeboere, sportsfiskere, redningsfolk.

Enhetsleder Stein Kolstø og prosjektleder Liv Marit Dønnem Søyseth redegjorde om "Aktiv vannflate" for en rekke interesserte fremmøtte i Salts bratte møtelokaler.
Enhetsleder Stein Kolstø og prosjektleder Liv Marit Dønnem Søyseth redegjorde om "Aktiv vannflate" for en rekke interesserte fremmøtte i Salts bratte møtelokaler.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Attraktivt

Mye tyder på at det er en etterlengtet rapport, eller mer korrekt en mulighetsstudie, som nå er lagt ut på høring med frist 30. mars. «Aktiv vannflate» heter den, med undertittelen «en mulighetsstudie om bruk av fjorden». Fordi det stadig blir mer attraktivt å bruke fjorden til rekreasjon, aktivitet og friluftsliv. Og fordi det samtidig blir mer gods- og passasjertrafikk på vannet. Noe som dermed krever samspill. Og tiltak.

Det er Havnepromenaden og de sentrumsnære sjøområdene som nå er lagt under lupen. Selv om Oslo kommune har en kystlinje på rundt 50 kilometer, er mye av den i dag lite tilgjengelig. Sjøbadene på Sørenga og Tjuvholmen har vist at folk strømmer til når det legges til rette for bruk. Og nettopp flere badesteder er et viktig forslag i «Aktiv vannflate»:

Har du meninger om hvordan Oslo bør ta vare på og utvikle livet på og i vannet? Plan- og bygningsetaten ønsker kommentarer, idéer og innspill før «Aktiv vannflate» oversendes til politisk behandling. Fristen er 30. mars. Si din mening her.

– Vi peker på seks aktuelle steder. I tillegg til de etablerte på Sørenga og Tjuvholmen er det Operastranda, Filipstad, Grønlia og Kongsbakkealmenningen, sier Liv Marit Dønnem Søyseth, arkitekt og prosjektleder i PBE. På grunn av utbygging og reguleringsspørsmål vil det variere når disse badestedene kan realiseres, men kapasiteten vil altså øke vesentlig og vil avlaste de få badestrendene vi nå har.

Sjobad helsinki
Sjøbadet i Helsinki er populært året rundt. Anbefalingen i rapporten er at et oppvarmet sjøbad i Oslo plasseres på sørsiden av Sukkerbiten.
Foto: Ninara/Flickr

Flytende sjøbad

Langt unna i tid er neppe det flytende, oppvarmede sjøbadet. Bystyret vedtok i 2018 at det ønsket et slikt sjøbad, og i «Aktiv vannflate» pekes det på tre mulige steder. Med den klare anbefalingen at anlegget plasseres på sørsiden av Sukkerbiten. Tre kommersielle tilbydere har allerede meldt sin interesse, og hvis omreguleringen av området går greit, kan sjøbadet stå klart om et par år.

For å sikre tryggheten til de som vil bade, og for andre vannbrukere nært land, foreslås det å opprette en 200 meter bred «rekreasjonssone». Her er tanken at farten på båtene skal være lav, f.eks. opptil fem knop.


Vi er positive til endring av skipsleder, og vi er glade for at det kan bli lavere fartsgrenser en del steder.

Kristoffer Vandbakk, DNT Oslo

– Våre sikkerhetskonsulenter peker på at fartsbegrensning vil være et viktig tiltak, sier prosjektleder Dønnum Søyseth. Ved selve badestedene foreslås det i tillegg et minimum 50 meter bredt friareal, altså helt uten båter.

Padler Sørenga
Lavere fartsgrense og en 200 meter bred «rekreasjonssone» skal gjøre det tryggere for padlere , badere og andre som bruker sjøen
Foto: Sara_Molteberg

Færre skipsleder

Oslo er en havneby, og en rekke skipsleder styrer i dag nyttetrafikken ut og inn i området. I mulighetsstudien åpnes det for å forenkle/redusere systemet, slik at noen leder ikke lenger skal være statlige farleder. Det vil gi et mer beskyttet farvann mellom øyene og vil bety roligere forhold for bl.a. padlere.

I DNT Oslo har Kristoffer Vandbakk, tur- og kursansvarlig kajakk, fulgt arbeidet med mulighetsstudien, og han nikker fornøyd til forslagene:

– Vi er positive til endring av skipsleder, og vi er glade for at det kan bli lavere fartsgrenser en del steder. Dette vil gjøre forholdene bedre, bl.a. ved øyene. Vi setter pris på alle forslag som kan øke aktivitetene på vannet, og tilrettelegging med f.eks. flere kajakkstativer hilser vi velkommen, sier Kristoffer Vandbakk. Han peker på at padlerne er blitt mange, og hvert år har DNT Oslo 3000 personer på padlekurs. Idrettsmiljøene har meldt inn behovet for bedre treningsmuligheter og ønsker flere ilandstigningsbrygger for roere/padlere som gir enkel tilgang til vannet.

Aktiv vannflate
Mulighetsstudien "Aktiv vannflate" er på høring til 30. mars 2020.
Illustrasjon: Bjørn Rune Lie
Les "Aktiv vannflate - en mulighetsstudie om bruk av fjorden"

Samspill

Å ivareta de «myke trafikantene» som padlere og roere innebærer ikke å stenge havnebassenget for andre. «Aktiv vannflate» vektlegger et samspill på vannet. Lystbåter skal fortsatt være velkomne, og det foreslås flere «kiss & sail»-punkter, altså steder for korttidsopphold der båtene skal kunne hente og sette på land passasjerer. Det åpnes også for flere lokale passasjerruter enn i dag, altså mindre båter. F.eks. kan det være aktuelt med ruter som binder sammen byens mange museer som er plassert nær vannet. Flere småbåthavner står også på ønskelisten, det samme gjør flere gjestehavner. Økt utleie av så vel robåter som motor- og seilbåter er også velkommen.

Båt Lindøya
Lystbåter skal fortsatt være velkomne i Oslofjorden.
Foto: Oslo kommune

Vannkvalitet

Sentralt for en by som skal glede seg over vannets muligheter, står vannkvaliteten. Som det heter i rapporten; «en ren og artsrik fjord er en forutsetning for et opplevelsesrikt friluftsliv». To viktige bidragsytere til mulighetsstudien er derfor NIVA, Norsk institutt for vannforskning, og stipendiat Elin T. Sørensen ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. De siste årene har fjorden hatt en negativ utvikling av torskebestanden, næringssalter, nitrogen og ålegress, mens tilstanden er blitt noe bedre med tanke på miljøgifter og bløtbunn.

Konklusjonen fra NIVA og NMBU er at mye kan gjøres for å bedre forholdene for livet under vann. Det foreslås bl.a. å etablere «blå skoger» (tang, tare m.m.), «hengende hager» (blåskjell m.m.) kunstige rev osv., altså å skape miljøer som etterligner naturlig kompleksitet under vann.

Viktig for vannkvaliteten er også bedre håndtering av overvann. Hyppigere og kraftigere regn fører til økt avrenning av partikler og miljøgifter på land, noe som krever tiltak langs elvene og på land. For å forebygge helsefaren som kan oppstå, foreslås det å etablere varslingssystemer. Det vises til København som i dag har bygget ut et varslingssystem med sensorer i havnen.

Figur 6 Illustrasjonsbilde av Deichmanns gate med blågrønne løsninger

Kampen mot flomvannet: Alle må delta

Vi må alle ha vann, men ikke for mye og for raskt. En ny handlingsplan for håndtering av overvann maner både kommunen og innbyggerne til innsats.

Stupere på Hasvold bad

Badebyen Oslo

– Oslo er forvandlet til en badeby der fjordbad midt i hovedstaden er blitt en hverdagslig favoritt. Det lover godt for byens fremtid.

Sørenga badstue: Den lille, flytende badstueflåten som har ligget ved Sørenga er en herlig pioner.

Havnepromenaden utvides: Gøy på vannet

Hvorfor reise til Sørlandet når du kan nyte urban kystkultur og kortreist sjø-, båt- og badeliv midt i tjukkeste Oslo? Nå skal Fjordbyen bli enda mer gøy på vannet.



Publisert: 06. Mars 2020

Les også disse sakene