Kampen mot flomvannet: Alle må delta

– Det er mye bedre med vann i hagen enn i kjelleren!

Eivind Fremstad kikker fornøyd på sitt regnbed. Det er – enn så lenge – et av byens få regnbed. Altså et bed som er konstruert for å ta vare på regnvann. Som skal sørge for at vannet havner der det skal, at det ikke havner i kjelleren eller i gulv og vegger eller andre steder der vann er et ødeleggende element.

For det er blitt så altfor mye. Altså av regnvann eller nedbør eller ekstremvær. Vi har fått et nytt klima, vi er på vei inn i en i våtere og villere hverdag. Der store mengder regn kan komme på kort tid, der våre systemer og felles avløpsrør ikke lenger makter jobben.

Slikt bekymrer. Og det maner til handling. Nylig vedtok derfor bystyret i Oslo en handlingsplan for overvannshåndtering. En plan der mye gjenstår å ta rede på, vi trenger mer informasjon og planlegging for å finne de beste tiltakene. Men det er også en plan som tar fatt her og nå og peker på at vi alle har et ansvar; at kampen mot det uønskede og feilplasserte vannet må føres av både kommunen og de mange innbyggerne.

Regnbed

Derfor er urbanhydrolog og sjefingeniør i Vann- og avløpsetaten (VAV), Bent Braskerud, glad for å kunne peke på Eivind Fremstads regnbed: slik kan det gjøres. Og slik må mange flere av oss gjøre i tiden som kommer. Eivind lærte nemlig «the hard way»: Kort tid etter at han i 2008 overtok huset på Berg, sto kjelleren full av vann. Gulvet måtte rives opp. For å unngå nye oversvømmelser tok han kontakt med sin venn Bent, og anbefalingene var både klare og enkle: Et regnbed i hagen – og nye løsninger for takrennene.

– Når nedløpene går rett ned i bakken og i drensledningen, risikerer mange å få sitt eget takvann inn i kjelleren. Taknedløpene må derfor koples fra og vannet ledes andre steder, sier Bent Braskerud.

Så istedenfor at Eivinds takvann rant ned i bakken, ble nedløpene nå snudd. Et av dem vender ganske enkelt ut mot plenen. Tre andre er koplet til et nytt rør som er lagt ca. 30 cm under bakken – og som munner ut i det omtalte regnbedet. For en besøkende ser det ut nesten som et vanlig plantebed, men er i praksis litt smartere konstruert: Et hull på ca. en meters dybde (og her ca. 7 kvadratmeter stort) er i bunnen fylt opp med sand blandet med kompost og materiale som raskt absorberer regnvann. Bedets bunn er ca. 20 cm lavere enn resten av plenen, og bedet er fylt med planter som både trives med og tar vare på mye vann og ser fine ut (f.eks. bekkeblom og kattehale). Dermed har Eivind og familien fått et nytt og effektivt vannreservoar. Og siden 2008 har kjelleren vært aldeles tørr – tross mange kraftige regnskyll.

Klare anbefalinger

De klareste anbefalingene til huseiere med store eller små hager er derfor å kople fra taknedløpene, grave regnbed – og gjerne lage grønne tak på garasjer og uteboder når hustaket renoveres. Et tak med såkalte sedumplanter, gress eller annen vegetasjon bremser og tar vare på vannet. Dessuten kan du gjerne la trærne på tomten stå, de kan drikke opptil flere hundre liter vann i døgnet. I oppkjørselen er grus (eller stein med åpne gressfelter) å foretrekke fremfor den harde flaten som asfalt skaper. Og ta vare på veigrøfter og rør under innkjørselen, vannet skal renne i grøfter og rør, ikke i veien. Og husk at det regnvannet du ikke tar vare på, havner hos dem som bor nedenfor deg.

Kommunen har også utarbeidet kart over dreneringslinjer, altså hvilke veier vannet følger, og hvor oversvømmelsesrisikoen er størst. Dette arbeidet skal videreutvikles, og det vil danne grunnlaget for å bestemme hvilke veier og områder som er mest utsatt for flom og hvordan denne risikoen kan reduseres. Da kan det hende at boligområder skal oppfordres til eller pålegges tiltak mot overvann. Slikt koster penger, og det søkes derfor om det er mulig å etablere en mulig støtteordning for private overvannsløsninger.

Meld fra!

– Det er viktig at vi får en best mulig oversikt over hvor problemene er størst. Vi oppfordrer derfor folk til å melde fra på kundetelefonen hos Vann- og avløpsetaten, sier Braskerud og Holbein.

Strategien som Oslo kommune følger, kalles 3-trinnsstrategien. Der første trinn kalles «Fang og infiltrer», det andre «Forsink og fordrøy» og det tredje «Sikre trygge flomveier». Både på trinn 1 og 2 er den den enkelte tomt/beboer sentral, det handler altså om bed, tak, grøfter etc. I tillegg handler det på trinn 2 om åpne fordrøyningsbassenger og å lage arealer som tåler midlertidig oversvømmelse. På trinn 3 handler det om felles, kommunale tiltak; å åpne bekker og skape planlagte vannveier for ekstremvær.

Vil du bidra til å sikre eget og andres hus og eiendommer mot flomskader? Bent Braskerud reklamerer ivrig for Oslo kommunes mange informasjonsark, der finnes mange nyttige fakta og praktiske råd.

Kost & nytte

Å sikre tomter, nærmiljøer og en hel by når vannet flommer, er et stort og langsiktig arbeid.

Og det koster altså penger. Det billigste – altså for huseierne – er trolig å se nøye på takrenner og nedløp og justere dem om nødvendig. Å anlegge et regnbed vil ofte medføre graving og dermed noen kostnader. Til gjengjeld kan det bli et fint innslag i hagen, noe Eivind Fremstad har erfart:

– Det er rett og slett trivelig. Jeg har planter med ulik blomstring, så her er farger hele sommeren, dessuten liv og røre med humler og sommerfugler. Stell er en overkommelig jobb, det er som å ha et vanlig staudebed. Anbefales!