Dyrt og fint og snart bevart

«Et av Oslos – og kanskje landets – flotteste villaområder.»
«Et utrolig fascinerende strøk. En bevaring burde jo ha skjedd for lenge siden.»
Godordene sitter løst om et 100.000 kvadratmeter stort område på Oslos vestkant. De forslitte uttrykkene «indrefilet» og «beste vest» kan trolig passe her, flere enn eiendomsmeklerne vil nikke og si seg enige. I godt over hundre år har strøket ved Kristinelundveien og Halvdan Svartes gate vært et spesielt stykke by.

Formuende

Det var nemlig her de samlet seg, flere av våre svært velstående skipsredere og andre rikinger. Redernavn som Fearnley, Skaugen, Bryde, Schøning og Braathen har preget strøket, og de fikk godt selskap av formuende direktører, advokater, militære – og minst én pølsemaker. Alle ville de bo i området sør for Frognerparken, i det skrånende terrenget ned mot Bygdøy allé, Olav Kyrres plass og Drammensveien.

Men andre notabiliteter var først på stedet. Kristinelund, villaen som universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser fikk oppført her i 1838 (og ga navn etter sin mor), er den eldste stående bygningen i strøket. Villaen er i dag fredet. Strøket var landlig den gang, Christiania var stadig en liten by, Frogner lå fjernt fra byens larm. Byens fremste borgere skaffet seg løkker her – det var datidens fritidsboliger. Thorvald Meyer, godseier, forretningsmann med mer, hadde fått en større eiendom her, Heia, i bryllupsgave i 1843, og brukte den som landsted. Meyer huskes i dag først og fremst som mannen bak utbyggingen av Grünerløkka. Da han døde i 1909, ble Heia stykket opp i byggetomter og solgt. Arealet rundt løkkehuset (revet 1965) ble først bebygd på 1930-tallet da arkitekten Nicolai Beer introduserte funksjonalismen her med rekkehus oppført i hvitmalt, glatt mur og betong.

Fortettet

I dag er området for lengst en del av byen. Dessuten er det forvandlet; forandret og fortettet. Nye hus, nedbygde hager, klassisk og moderne arkitektur side om side. Men nå settes bremsene på. Ikke minst takket være en aktiv velforening.

– Vi ble kontaktet av noen naboer, de hadde fått nabovarsel om en utbygging. Så vi gikk på tur – og ble rett og slett forskrekket. Det gikk da ikke an å bygge der!?

Eva Lystad i Skarpsno, Gimle og Frogner Vel var en av de forskrekkede, året var 2021. Og dermed begynte et «bevaringstog» å rulle. Det har beveget seg fra velet og videre til bydelsutvalget, byutviklingskomitéen, Aftenposten, Fortidsminnesforeningen, Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten (PBE), bystyret og byrådet. I disse dager ligger et planforslag ute til høring, og 18. november inviterer PBE til åpent informasjonsmøte på Schafteløkken. Om en plan som (ifølge PBE) «viderefører regulering til bolig, kontor og ambassader, men gir nye bestemmelser som sikrer at bevaringsverdige bygninger, hageanlegg og trær bevares, og som fjerner eller begrenser muligheten for nye byggetiltak».

God plan

Velforeningen, som altså tok initiativet, er svært fornøyd:

– Vi vil berømme planen som nå legges fram, den er helt fantastisk. Den ser kulturminnene samlet, noe tidligere planer ikke har gjort. Med sin stedsanalyse av hus og hager og miljø er den nye planen en gave til de som bor der, sier Eva Lystad.

Mye ligger nå altså til rette for at et unikt bymiljø skal forbli som det er. Med unntak av et allerede igangsatt byggeprosjekt betyr det at 112 eiendommer, hvorav 107 er bebygd, kan bevares slik de er. 18 leilighetsbygg, 11 rekkehus, 4 småhus,18 eneboliger, 14 tomannsboliger og 6 bygninger for forretning/kontor (ambassader og kontorer) – og altså deres tilhørende hageanlegg og trær. Det omfatter bl.a. en kolossal alm ved Drammensveien, den er eneste minne om løkken Fredriksberg som lå ved Frognerelva, sørvest i området. Almen er, ifølge Bymiljøetaten, kanskje den største i Oslo, og etaten har sørget for at store, gamle trær får et særskilt vern.

Krig og mur

Det var i perioden rett før første verdenskrig at Oslos mest velstående for alvor fattet interesse for å etablere seg her. Og da handlet det om mur. Om solide bygg.

– Under 1. verdenskrig ble det materialknapphet. Men de som ville etablere seg her, hadde mye penger, de fikk gjennomført det de ønsket. Bebyggelsen her er sammensatt, men den har huset sosialt høyere klasser, forteller Øivind Aamodt, prosjektarkitekt i PBE. Han har arbeidet med det aktuelle planforslaget.

En spasertur i området i dag viser at det ikke bare handlet om penger og solide hus, det handlet også om volum. Mest slående er trolig bygningen nærmest Frognerparken, Kristinelundveien 22. En diger murvilla bygget i 1916 for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde. På folkemunne ble den raskt kalt «Forbrydelsen», den kan minne om en borg. Eller, sett fra nedsiden i Halvdan Svartes gate, som en skipsside med overbygning – byggherren var jo reder.

Tysk begeistring

Dessverre ble bygget ikke bare gjenstand for bemerkninger og beundring. Under annen verdenskrig ble de tyske okkupantene raskt oppmerksomme på de storslåtte eiendommene her. «Forbrydelsen» fikk oppleve ekte og svært alvorlige forbrytelser: Bygget ble rekvirert og brukt av den tyske domstolen SS- og Polizeigericht Nord. Av de rundt 400 nordmenn som ble henrettet under krigen, ble ca. 150 dømt til døden her. Mest kjent er kanskje saken mot Viggo Hansteen og Rolf Wichstrøm (henrettet i september 1941).

Og det nærmest vrimlet av tyskere her i årene 1940-45. Rett over veien for nr. 22, i nr. 25, ble villaen som var bygget for skipsreder Kaare Schøning brukt som bolig for Carlo Otte, han var en slags tysk økonomisjef i Norge. Otte hadde ikke lang vei til sin sjef Josef Terboven. Hitlers øverste representant i Norge fant nemlig ut at han ville bo i Kristinelundveien 4, også det en solid murvilla, tegnet av arkitekt Henrik Bull og oppført i 1915 for skipsreder Thomas Fearnley. På skrå over veien, i nr. 7, tok Terbovens sikkerhetsoffiser plass i en funkisvilla tegnet av den anerkjente arkitekten Magnus Poulsson. Også i Kristinelundveien 18 og 20 valgte fremstående tyskere å bo.

Ambassader

Mens tyskerne bl.a. brente ned store deler av Nord-Norge, etterlot de i 1945 sine okkuperte boliger på Frogner nærmest uskadet. Flere av byggene har i etterkrigstiden ikke vært brukt privat, isteden har bl.a. andre lands ambassader funnet dem velegnet. Tyrkia, Kina og Spania har etablert seg i Kristinelundveien og i Halvdan Svartes gate, både som ambassader og som ambassadeboliger.

Kunstnere

Og la oss ikke glemme kunstnerne: Ut mot fortauet ved Halvdans Svartes gate 48 sitter fremdeles Christian Krohg. Statuen står foran hans hjem og atelier, bygd i 1914-15 for ektefellene Oda og Christian. Senere overtok Per Krohg, deretter Guy og Sossen Krohg. Og de var ikke alene. Lenger ned mot Drammensveien, på vestsiden av Halvdan Svartes gate, ligger et område som tidlig ble kalt en kunstnerkoloni, her bodde bl.a. komponisten Johan Halvorsen. I dag kalles det «Det engelske kvarter». Disse engelsk inspirerte rekkehusene ble oppført i årene 1911-14. Arkitekt var Harald Hals, han tegnet en rekke bygninger i området før han ble kommunens boligdirektør og byplansjef.

Et informasjonsmøte om planforslaget står altså for døren, og 15. desember er det høringsfrist om fremtiden for Kristinelundveien og Halvdan Svartes gate. Mens Oslos beboere, etater, utbyggere og næringsliv ellers kan krangle friskt om både høyhus og utnyttelsesgrader, er temperaturen på Frogner påfallende lav. PBE-arkitekt Øivind Aamodt sier det slik:

– Noen få vil vel ikke være bare glade. Men vi prøver å legge til rette for ulike behov og bevare områdets enestående kvaliteter.