ByplanOslo

Dette bør Oslo angre på

Hvilke tabber kan vi ha gjort? Hvilke feilgrep har vi gjort i arbeidet med å utvikle og bygge Oslo om til en moderne storby? Hva har vi, i de siste 50-100 årene, revet som burde fått stå? Vi har spurt tre profilerte «byeksperter».

Janne Wilberg

Janne wilberg
Janne Wilberg er byantikvar.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Janne Wilberg har vært byantikvar i Oslo siden 2011, og har markert seg som en fargerik og uredd talskvinne for byens mange verneverdige bygg og miljøer. Hun trengte kort betenkningstid for å besvare spørsmålet om de fem viktigste rivetabbene.

1. Militærhospitalet

Begrunnelse: «Militærhospitalet lå der Y-blokka ligger i dag. Mot alle faglige råd ble bygget revet i 1956-57. Det er gjenoppført på Grev Wedels plass og er i bruk som kontorlokaler i dag, men det burde fått stå der det sto. Den store trebygningen i empirestil ble oppført under Napoleonskrigene. Antallet sårede var så stort at det ikke var plass inne på Akershus festning. Spørsmålet om bevaringen var en stor kampsak, og engasjementet var en viktig årsak til at Byantikvaren ble opprettet som etat.»

Mlitærhospitalet
Militærhospitalet ble revet og erstattet med Y-blokka.
Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum

2. Skansen restaurant

Begrunnelse: «Et av arkitekt Lars Backers hovedverk og må kalles et mesterverk innen funksjonalismen. Den daværende riksantikvaren ville frilegge Akershus festnings forterreng, og i tillegg til at bygget ble revet, ble deler av terrenget sprengt bort. Noe slikt ville aldri ha skjedd i dag. Engasjementet for funkis er stort, og noen drømmer om en gjenoppbygging.»

Skansen restaurant
Foto av Skansen restaurant fra cirka 1930.
Foto: Mittet & Co AS / Oslo Museum

3. Enerhaugen

Begrunnelse: «En viktig og langvarig rivesak som tok flere tiår. Det var mye dårlige sanitærforhold på Enerhaugen, men det ville ikke ha vært umulig å modernisere strøket. Rivediskusjonen var en viktig årsak til at Oslo valgte å satse på drabantbyer. Uten de mange motstemmene ville vi i dag neppe ha hatt noen Vålerenga, Rodeløkken, Telthusbakken m.fl.»

Enerhaugen
Enerhauggata 1957.
Foto: Ukjent / Oslo Museum

4. Det engelske kvarter

Begrunnelse: «Dette kvartalet sto der Indekshuset står i dag, altså ved Solli plass. Et eksklusivt boligkompleks, oppført ca. 1885 og tegnet av arkitektene Steckmest og Due. Inndelingen av boligene fulgte engelsk mønster, men stilmessig var forbildene franske. Sterke kapitalinteresser ønsket rivning etter at boligene var omgjort til forretningsformål over tid. En liten trøst er at dagens kompleks også har høy arkitektonisk kvalitet og nå anses som fredningsverdig.»

Det engelske kvarter
Det engelske Kvarter lå ved Solli plass og ble revet i 1964-1965.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo byarkiv

5. Hammersborg skole

Begrunnelse: «Når man ser det som står der i dag, skjønner man hvorfor bevaringskampen ble ført. Demonstranter kom fra hele landet for å forsvare skolen, det ble en viktig protestsak. Skolen ble bygget for Christiania katedralskole i 1869, arkitekt var den kjente skolearkitekten J.W. Nordan. Anlegget var skolehistorisk viktig, et flott bygg som passet godt inn i Akersgaten.»

Hammersborg skole
Hammersborg skole lå i Akersgaten og ble revet i 1976 til store protester og stort politioppbud.
Foto: Gustav Jensen / Oslo Museum

Lars Roede

Lars Roede
Lars Roede er byhistoriker og har blant annet vært leder for Oslo Bymuseum.
Foto: Pax forlag

Lars Roede er museumsmann og arkitekt. Tidligere leder for Oslo Bymuseum, og han har bl.a. arbeidet hos Riksantikvaren og ved Norsk Folkemuseum samt ledet Fortidsminneforeningen. Utnevnt til «Bypatrioten» (av Oslo bys vel) i 2016. Han ønsket å gå «litt mer enn hundre år tilbake for å få med de groveste feilgrepene i denne byen».

1. Bygdøy allé

Begrunnelse: «Planlagt i 1889 som en parisisk boulevard. Men politikerne syntes det ble for dyrt, og den ble derfor opparbeidet i halv bredde. Bare ved Frogner kirke kan vi se hvor bred den egentlig skulle være. Det ble trangt for både trafikk og trær. Et eksempel på politisk smålighet i en by som samtidig strebet etter å bli en «storstad» á la Stockholm.»

Bygdø alle Frogner kirke
Bare ved Frogner kirke kan en se hvor bred Bygdø Allé egentlig skulle være.
Foto: Karl Harstad / Oslo Museum

2. Vollene rundt Akershus nedre festning (på Hovedtangen)

Begrunnelse: «I 1820-årene var svenskene ikke lenger fiender, og den nybakte hovedstaden trengte plass til statsmaktens bygninger. Først falt Myntens bastion da Bankplassen ble anlagt. Men så sent som i 1860 sto fremdeles Prinsessens bastion nedenfor Frimurerlogen og de neste verkene rundt Festningsplassen. Det største feilgrepet var da disse ble revet i årene rundt 1905 for nye kaianlegg og Havnebanen (åpnet 1907, nedlagt 1980). Bare Hornverket mot Kontraskjæret er tilbake av de ytre festningsverkene som ble anlagt i tiårene før 1700.»

Sydvestmuren pa Wedels batteri for rivingen for Havnebanen
Sydvestmuren på Wedels batteri før rivingen for Havnebanen. Bygningen helt til venstre er Arsenalbygningen, nåværende Forsvarsmuseet.
Foto: Ukjent / Oslo Museum

3. Den første stortingsbygningen - Dronningens gate 15

Begrunnelse: «I den gamle Katedralskolen møttes det første overordentlig Storting 7. oktober 1814 for å revidere Grunnloven av 17. mai så unionen med Sverige kunne inngås. I dette huset møttes Stortinget til 1854, og her ble norsk konstitusjonell praksis utformet. Bygningen klarte staten å rive omtrent til hundreårsjubileet for Grunnloven. Staten trengte et posthus, og for å spare penger til å kjøpe en dyr sentrumstomt, var det greit å rive et nasjonalmonument.»

Den gamle katedralskolen var møteplass for det første overordentlige Storing 7. oktober 1814.
Foto:

4. Mariboe-gården, Prinsens gate 20

Begrunnelse: «Ludvig Mariboes bygård fra 1810 var byens første «høyhus» i tre etasjer. I dette fornemme empire-huset holdt Universitetet til fra 1820 og til det kunne flytte inn i nye bygninger ved Karl Johans gate i 1854. Her studerte Wergeland og Abel og mange andre storheter. Ikke lenge etter at Universitetet fylte 100 år, rev vi denne historiske bygningen for å bygge en ny telefon- og telegrafbygning. Hvor er telefonsentralen nå?»

Mariebo-gården
Mariboe-gården var Oslos første "høyhus" i tre etasjer.
Foto: Vilhelm Scheel / Oslo Museum

5. Ekely

Begrunnelse: «Edvard Munch har gitt Oslo kommune den største gave den noen gang har fått, i dag verd kanskje 50 milliarder kroner. Til takk rev kommunen i 1960 huset hvor han bodde de siste 28 år og malte berømte verk. Mens Ibsens leilighet ble hans museum, ble Munchs hus parkeringsplass. Kunstsamlingenes direktør Johan Langaard felte dødsdommen i 1946: «Hovedbygningen på Ekely, den lite ildsikre trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskaper.»

Munch foran huset på Ekely.
Munch foran huset på Ekely.
Foto: Inger Marie Munch / Oslo Museum

Niels Torp

Niels Torp
Niels Torp er arkitekt.
Foto: Niels Torp arkitekter as

Niels Torp er en av Norges mest anerkjente og profilerte arkitekter. Som mangeårig leder av arkitektkontoret Niels Torp AS har han stått bak bl.a. SAS’, British Airways’ og China Easterns hovedkontorer, BI i Nydalen, Vikingskipet på Hamar og viktige deler av Aker Brygge og Gardermoen Lufthavn. Han besvarte vår utfordring med å løfte fram fem planleggingsfeil han mener Oslo har begått.

1. Knutepunkt-tenkningen

Begrunnelse: «Å satse på intensiv utbygging i knutepunkter fratar disse stedene sin identitet. Vi lager der de høyeste husene – som folk hater – plasserer dem som et symbol, gjerne kalt signalbygg, og får et monster av et tettsted. Dette er en korttenkt strategi. Jeg har sans for å bygge «en landsby» rundt knutepunkter, men ikke ødelegge dem ved å bygge for tett og høyt. Dessuten bør de høyeste husene være boliger, ikke kontorer. Kontorer må være horisontale, effektive og fleksible store flater. Tett og lav kontorstruktur gir vesentlig bedre arealutnyttelse enn tårnhus i spredt formasjon.»

Skoyen stasjon
Skøyen stasjon er et typisk knutepunktsområde.
Foto: PBE

2. Fjordbyen i sørøst

Begrunnelse: «Bjørvika var opprinnelig åpen med et stort vannspeil. Sørenga kai, som ble lagt midt i vannspeilet, var aldri et landskapstrekk og var ikke påtenkt som byggegrunn, den var bare en meter høy. Nå har bebyggelse ødelagt hele vannspeilet og buen innerst i viken, og forbindelsen mellom Bjørvika og den gamle middelalderbyen er brutt. Akershus er fratatt sin rolle som dominant. Vi har fått en sjøfront som er kaotisk, splittet og usammenhengende der Lambda, Barcode og Deichman gir hverandre evig og hard konkurranse og bryter hverandre ned. Reservatet av jernbanespor i denne avgjørende del av bygulvet burde ha vært tatt hånd om, i form av en avdekning/senkning, før utbyggerne fikk slippe til.»

Sorenga 2017
Bjørvika med Sørenga. Foto fra 2017.
Foto: Mediaweb AS / Plan-og bygningsetaten

3. Oslos forbindelse sørover

Begrunnelse: «Oslo har to «tentakler», vestover mot Bygdøy og sørøstover mot Ekeberg og det fantastiske øyriket med Malmøya, Ulvøya m.m. Det kunne vært veldig enkelt å skape et fint «reservat» mellom Ekeberg-massivet og havnen, 30-40 meter hadde vært nok. Her kunne vi ha fått en fin avslutning på fjordbyen. En promenade kunne ha ligget over en lav eller nedsenket motorvei. Tidligere var Oslo en fin overraskelse da man rundet Ekeberg-massivet sørfra.»

Ekeberg
Niels Torp ville hatt en promenade som avslutning på fjordbyen.
Foto: Rune Kjørmo / Oslo kommune

4. Kunstindustrimuseet og Nasjonalgalleriet

Begrunnelse: «Her har Oslo sovet i timen og fratatt disse nydelige, gamle bygningene sin identitet. De er tegnet og bygget som museer. De står stadig, men det er feil å legge gamle museer brakk, de er ikoner som forteller historien. Vi har ikke råd til å kaste bort kultur. Det nye Nasjonalmuseet blir heldigvis storartet, men her vil Kunstindustrimuseet dessverre komme til å lide drukningsdøden.»

Kunstindustrimuseet kommer til å lide drukningsdøden i det nye Nasjonalmuseet, mener Niels Torp.
Foto:

5. Filipstad

Begrunnelse: «Etter en kontinuerlig vandring langs fjorden ender turen i 40 mål med asfalt – istedenfor å bli ledet tilbake til byen i en generøs bevegelse over Tinkern-parken på Skillebekk. En ferje- og godsterminal hører ikke hjemme her, men på Kongshavn. Verdien av fjordbyen er kontakt med vann – og nå vil man fylle ut enda mer stein i fjorden, det er et overgrep av dimensjoner. Vi har mangel på vann innerst i fjorden, og Filipstad er det flotteste byutviklingsområdet vi har. Uheldigvis ble både en jernbane og en vei lagt her, og de ble bare større og større.»

Filipstad
Filipstad.
Foto: Rune Kjørmo / Oslo kommune

La Y-blokken få stå.

Byantikvaren, byhistorikeren og arkitekten.

Epilog: De tre intervjuede, altså byantikvaren, byhistorikeren og arkitekten, har funnet ut at de i fellesskap ønsker å rette oppmerksomheten mot en stor tabbe som ennå ikke er begått, men som de mener Oslo er i ferd med å begå, nemlig å rive Y-blokken i Regjeringskvartalet. La Y-blokken få stå, er deres felles oppfordring.

Takhage Clarion Hotel The Hub

Oslo tar tak

Flate, harde tak kan bli myke og grønne. Det handler om biomangfold, matproduksjon og overvannshåndtering. Nå skal Oslo få sin takstrategi.

Overlys, maleri og søyler gjør hovedhallen til et spesielt rom. Byantikvaren sier at ny bruk av lokalet må baseres «på kulturminnevernets premisser».

Et hus med mange muligheter

Kommunen er ikke interessert, og Staten har takket nei. Så hva skal vi bruke Deichman til? Mulighetene er mange og spennende når det særpregede huset nå skal selges.



Publisert: 19. August 2019

Les også disse sakene