Dette bør Oslo angre på

Janne Wilberg

2. Skansen restaurant

Begrunnelse: «Et av arkitekt Lars Backers hovedverk og må kalles et mesterverk innen funksjonalismen. Den daværende riksantikvaren ville frilegge Akershus festnings forterreng, og i tillegg til at bygget ble revet, ble deler av terrenget sprengt bort. Noe slikt ville aldri ha skjedd i dag. Engasjementet for funkis er stort, og noen drømmer om en gjenoppbygging.»

3. Enerhaugen

Begrunnelse: «En viktig og langvarig rivesak som tok flere tiår. Det var mye dårlige sanitærforhold på Enerhaugen, men det ville ikke ha vært umulig å modernisere strøket. Rivediskusjonen var en viktig årsak til at Oslo valgte å satse på drabantbyer. Uten de mange motstemmene ville vi i dag neppe ha hatt noen Vålerenga, Rodeløkken, Telthusbakken m.fl.»

4. Det engelske kvarter

Begrunnelse: «Dette kvartalet sto der Indekshuset står i dag, altså ved Solli plass. Et eksklusivt boligkompleks, oppført ca. 1885 og tegnet av arkitektene Steckmest og Due. Inndelingen av boligene fulgte engelsk mønster, men stilmessig var forbildene franske. Sterke kapitalinteresser ønsket rivning etter at boligene var omgjort til forretningsformål over tid. En liten trøst er at dagens kompleks også har høy arkitektonisk kvalitet og nå anses som fredningsverdig.»

5. Hammersborg skole

Begrunnelse: «Når man ser det som står der i dag, skjønner man hvorfor bevaringskampen ble ført. Demonstranter kom fra hele landet for å forsvare skolen, det ble en viktig protestsak. Skolen ble bygget for Christiania katedralskole i 1869, arkitekt var den kjente skolearkitekten J.W. Nordan. Anlegget var skolehistorisk viktig, et flott bygg som passet godt inn i Akersgaten.»

Lars Roede

2. Vollene rundt Akershus nedre festning (på Hovedtangen)

Begrunnelse: «I 1820-årene var svenskene ikke lenger fiender, og den nybakte hovedstaden trengte plass til statsmaktens bygninger. Først falt Myntens bastion da Bankplassen ble anlagt. Men så sent som i 1860 sto fremdeles Prinsessens bastion nedenfor Frimurerlogen og de neste verkene rundt Festningsplassen. Det største feilgrepet var da disse ble revet i årene rundt 1905 for nye kaianlegg og Havnebanen (åpnet 1907, nedlagt 1980). Bare Hornverket mot Kontraskjæret er tilbake av de ytre festningsverkene som ble anlagt i tiårene før 1700.»

3. Den første stortingsbygningen - Dronningens gate 15

Begrunnelse: «I den gamle Katedralskolen møttes det første overordentlig Storting 7. oktober 1814 for å revidere Grunnloven av 17. mai så unionen med Sverige kunne inngås. I dette huset møttes Stortinget til 1854, og her ble norsk konstitusjonell praksis utformet. Bygningen klarte staten å rive omtrent til hundreårsjubileet for Grunnloven. Staten trengte et posthus, og for å spare penger til å kjøpe en dyr sentrumstomt, var det greit å rive et nasjonalmonument.»

4. Mariboe-gården, Prinsens gate 20

Begrunnelse: «Ludvig Mariboes bygård fra 1810 var byens første «høyhus» i tre etasjer. I dette fornemme empire-huset holdt Universitetet til fra 1820 og til det kunne flytte inn i nye bygninger ved Karl Johans gate i 1854. Her studerte Wergeland og Abel og mange andre storheter. Ikke lenge etter at Universitetet fylte 100 år, rev vi denne historiske bygningen for å bygge en ny telefon- og telegrafbygning. Hvor er telefonsentralen nå?»

5. Ekely

Begrunnelse: «Edvard Munch har gitt Oslo kommune den største gave den noen gang har fått, i dag verd kanskje 50 milliarder kroner. Til takk rev kommunen i 1960 huset hvor han bodde de siste 28 år og malte berømte verk. Mens Ibsens leilighet ble hans museum, ble Munchs hus parkeringsplass. Kunstsamlingenes direktør Johan Langaard felte dødsdommen i 1946: «Hovedbygningen på Ekely, den lite ildsikre trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskaper.»

Niels Torp

2. Fjordbyen i sørøst

Begrunnelse: «Bjørvika var opprinnelig åpen med et stort vannspeil. Sørenga kai, som ble lagt midt i vannspeilet, var aldri et landskapstrekk og var ikke påtenkt som byggegrunn, den var bare en meter høy. Nå har bebyggelse ødelagt hele vannspeilet og buen innerst i viken, og forbindelsen mellom Bjørvika og den gamle middelalderbyen er brutt. Akershus er fratatt sin rolle som dominant. Vi har fått en sjøfront som er kaotisk, splittet og usammenhengende der Lambda, Barcode og Deichman gir hverandre evig og hard konkurranse og bryter hverandre ned. Reservatet av jernbanespor i denne avgjørende del av bygulvet burde ha vært tatt hånd om, i form av en avdekning/senkning, før utbyggerne fikk slippe til.»

3. Oslos forbindelse sørover

Begrunnelse: «Oslo har to «tentakler», vestover mot Bygdøy og sørøstover mot Ekeberg og det fantastiske øyriket med Malmøya, Ulvøya m.m. Det kunne vært veldig enkelt å skape et fint «reservat» mellom Ekeberg-massivet og havnen, 30-40 meter hadde vært nok. Her kunne vi ha fått en fin avslutning på fjordbyen. En promenade kunne ha ligget over en lav eller nedsenket motorvei. Tidligere var Oslo en fin overraskelse da man rundet Ekeberg-massivet sørfra.»

4. Kunstindustrimuseet og Nasjonalgalleriet

Begrunnelse: «Her har Oslo sovet i timen og fratatt disse nydelige, gamle bygningene sin identitet. De er tegnet og bygget som museer. De står stadig, men det er feil å legge gamle museer brakk, de er ikoner som forteller historien. Vi har ikke råd til å kaste bort kultur. Det nye Nasjonalmuseet blir heldigvis storartet, men her vil Kunstindustrimuseet dessverre komme til å lide drukningsdøden.»

5. Filipstad

Begrunnelse: «Etter en kontinuerlig vandring langs fjorden ender turen i 40 mål med asfalt – istedenfor å bli ledet tilbake til byen i en generøs bevegelse over Tinkern-parken på Skillebekk. En ferje- og godsterminal hører ikke hjemme her, men på Kongshavn. Verdien av fjordbyen er kontakt med vann – og nå vil man fylle ut enda mer stein i fjorden, det er et overgrep av dimensjoner. Vi har mangel på vann innerst i fjorden, og Filipstad er det flotteste byutviklingsområdet vi har. Uheldigvis ble både en jernbane og en vei lagt her, og de ble bare større og større.»

Epilog: De tre intervjuede, altså byantikvaren, byhistorikeren og arkitekten, har funnet ut at de i fellesskap ønsker å rette oppmerksomheten mot en stor tabbe som ennå ikke er begått, men som de mener Oslo er i ferd med å begå, nemlig å rive Y-blokken i Regjeringskvartalet. La Y-blokken få stå, er deres felles oppfordring.