Samlet eksperter til diskusjon om ny arkitekturveileder

– Vi opplever at folk har store forventninger og at vi skal få til veldig mye. Dette blir et spennende arbeid, sier Simon Magnus Simonsen, Plan- og bygningsetatens prosjektleder for arbeidet med Oslos nye arkitekturveileder.

Byråden har bestilt en arkitekturveileder fra Plan- og bygningsetaten. Den skal bidra til at Oslos fremtidige bygninger blir flotte, unike og gir en sterkere stedsidentitet i de ulike områdene.

Etter oppstartsseminaret i januar har Plan- og bygningsetaten tatt initiativ til fire rundbordssamtaler, for å få nyttige innspill fra ulike perspektiver.

– Vi ser at det er en kjempeinteresse for veilederen, både i arkitekturmiljøet og i byen generelt, sier Simonsen.

– Her er det mange sterke meninger

Simonsen forteller at flere av deltakerne deler de samme synspunktene. Mange mener at arkitekturveilederen bør bidra til å løfte fram det unike i bydelene, og dermed styrke områdets identitet.

Han opplever også at deltakerne er splittet i synet på om veilederen bør inneholde en sjekkliste over viktigste. Noen mener det er ryddig, mens andre frykter at den kan bli en tvangstrøye.

– Alle er enige om at det skal bygges vakrere, men hva som er vakkert er ingen enkel diskusjon. Her er det mange sterke meninger, forteller han.

– En arkitekturveileder vil ikke løse alt

Kristoffer Røgeberg er arkitekt i firmaet Fragment og deltok i den første rundbordssamtalen. Han opplevde seansen som både givende og interessant.

– Jeg tror de fleste arkitekter er misfornøyde med mye av det som er bygget i Oslo de siste årene, men det vil overraske meg om en veileder kan nøste opp i alle disse problemene, sier han.

Røgeberg trekker frem at kommunen tidligere utformet planene og i mange tilfeller tegnet husene selv. I dag involverer utbyggingsprosjekter en rekke ulike aktører og hensyn som må ivaretas samtidig.

– Selv om en veileder ikke løser alt, er jeg positiv til at den skal lages. Vi jobber for tiden med et tilsvarende prosjekt for Tønsberg kommune, der vi har foreslått en rekke tiltak for å heve kvaliteten på det som bygges, inkludert forslag om en veileder, forteller han.

Vil ha et kortfattet dokument

Det verste som kan skje, er at ingen bruker den nye veilederen, mener Røgeberg. Han håper at den blir et kortfattet verktøy som er enkel å bruke og tydelig på hva den skal oppnå.

– Den må ikke forsøke å beskrive god kvalitet gjennom tall. «Vinduer må være X antall centimeter fra hverandre». Det vil ikke fungere. God arkitektur krever en rød tråd, uavhengig om det handler om tilpassing eller utvikling av noe nytt. Det håper jeg veilederen kan bidra til at vi får et større fokus på, forklarer Røgeberg.

Simonsen understreker at veilederen ikke skal bli en oppskrift eller fasit, slik flere deltakere har vært bekymret for.

Dette skjer fremover

Plan- og bygningsetaten fortsetter nå arbeidet med veilederen, med alle innspillene friskt i minne. Nå starter interne arbeidsverksteder på tvers av avdelinger i Plan- og bygningsetaten.

– I løpet av høsten blir veilederen mer konkret, og sommeren 2026 skal vi levere den til politisk behandling. Før den tid blir det nok mer medvirkning, så det er bare å følge med, sier Simonsen.

Plan- og bygningsetaten henter inspirasjon fra Bergen, Trondheim og Stavanger, som nylig har vedtatt nye arkitekturstrategier. Regjeringen har dessuten vedtatt at de legger frem en ny nasjonal arkitekturstrategi sommeren 2025.

– Vi utveksler erfaringer med de andre byene, og venter i spenning på hva Regjeringen kommer med, avslutter Simonsen.