Verdien av et tre

Et tre kan være vakkert, et hjem for fugler, kjærkommen skygge eller ly for vinden, kanskje til slutt nyttig ved. Men hva er et tre verdt? Altså i kroner og øre?

– Denne almen ser ganske vital ut. Vi noterer også at den har reaksjonsvekst fra sår her nede.

Arborist Chanette Hoffmann gir sine vurderinger til landskapsarkitekt Maja Nordahl. Sammen går de to denne formiddagen rundt på den kommunale eiendommen Maridalsveien 292, en stor eiendom som skal transformeres. Utstyrt med målebånd, kikkert, høydemåler og, aller viktigst, mye kompetanse har de fått et uvanlig oppdrag: Finn ut hvor mye trærne her er verd. I kroner og øre.

– Vi blir jo ofte bedt om å vurdere trær, altså trærnes tilstand og historie, det kan bl.a. handle om trygghet og bevaring eller hugging, kanskje nabotvister. Men det er nytt at det også dreier seg om kronebeløp, sier Hoffmann og Nordahl, de jobber begge for ingeniør- og rådgivningsselskapet Cowi.

«Norsk Standard»

Så hvorfor denne nye interessen? La oss gå et drøyt år tilbake, til 2024. Da fikk Norge en såkalt ny manual: «Norsk Standard for verdivurdering av trær – NS 3846». Utarbeidet av en fagtung komité med medlemmer fra en rekke offentlige instanser og kompetansemiljøer. Standarden, som fysisk sett er et hefte, angir regler og prosedyrer for hvordan trær i vårt langstrakte og trerike land skal vurderes og, ikke minst, økonomisk verdisettes. Bakgrunnen er, ikke overraskende, de siste tiårenes økte oppmerksomhet rundt klima, miljø og naturverdier. Hva har vi? Hva må vi ta vare på? Hvor viktig er det? Hva koster det? Og så videre. Dessuten har Norge en lov om naturmangfold, her er regler som skal følges, kartlegging som må utføres.

Denne økende interessen og engasjementet for naturverdier i byene har bl.a. resultert i samarbeidsprosjektet SPARE (Space for resilience). Finansiert av Norges Forskningsråd samler SPARE et tverrfaglig knippe partnere fra forskning, næringsliv og offentlig forvaltning. De jobber med hvordan overvann, biologisk mangfold og rekreasjon kan håndteres sammen i urbane områder – og da hører jo trærne med.

Pilotprosjekt

Noen av pengene i SPARE-budsjettet har rislet videre til Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE). For det er PBE som denne formiddagen finansierer de to tre-ekspertene i Maridalsveien.

– For oss er dette et pilotprosjekt. Vi vil i årene framover høre mye om begrepene naturnøytralitet, naturregnskap og økologisk kompensasjon – både i nasjonalt og kommunalt perspektiv, men også i reguleringssaker. Eiendommen i Maridalsveien, som i dag huser ulike virksomheter, skal omreguleres. Ett av byggene her skal rives, det skal bygges nytt og større. På eiendommen står det også mange trær. Vi synes det vil være interessant å få fastslått den økonomiske verdien av et representativt utvalg (treslag, størrelse) av disse, både samlet og enkeltvis – med tanke på å ta dette med videre i planprosessen, sier Tore Mauseth, han er plan- og miljørådgiver i PBE.

Mauseth tror metoden med prissetting av trær kan være med på å høyne bevisstheten om hvilke rekrutt-trær som bør beholdes – de vil jo være neste generasjon store trær. I tillegg kan høy/lav pris gi støtte til å vurdere hvilke trær som kan bli formelt bevaringsverdige gjennom kommunens planvedtak. Om trærnes økonomiske verdi vil bli et fast innslag også i fremtidige plandokumenter, er likevel for tidlig å fastslå; dette må først utprøves i en eller flere plansaker.

Krevende

Selv med utdanning fra England og mange års erfaring er jobben som arborist (en person som er fagkyndig i å behandle trær, jfr. leksikon) ikke enkel for Chanette Hoffmann. Bare det å artsbestemme et tre kan være krevende – særlig på vinteren når bladene har falt av. Og om trær ikke akkurat kan sammenlignes med mennesker, så har også trær hatt ulike liv. Vekstbetingelsene har vært ulike; vann, luft, lys, næring, menneskelig aktivitet i nærmiljøet. Selv alderen kan være vanskelig å bestemme. Den nevnte almen, som er største tre i Maridalsveien 292, er et eksempel:

– Jeg vil anslå at den er rundt 80 år gammel. Jeg kan se på tilstanden, men den avhenger av faktorer rundt. Så her må jeg også støtte meg på historiske bilder, forklarer Chanette Hoffmann. Som nå også peker på den asfalterte veien som ligger nær stammen. Hva som skjuler seg under asfalten, f.eks. et lag med pukk, er også viktig; det bestemmer hvilke vekstbetingelser røttene har hatt.

Mye å måle

Og selvsagt skal det måles. Chanette og Maja måler én meter opp fra bakkenivå, her skal omkretsen fastslås, den er 3,11 meter. Chanette måler opp og flytter seg 20 meter fra stammen, herfra bruker hun en høydemåler som viser 23 meter. Kronen fra øst til vest måles til 20 meter. Med kikkert undersøkes knoppdannelser og tilvekst høyt og lavt i treet. Til slutt er det klart for karaktergivning. På en skala fra 1 til 5, der 1 er best, får den store almen en 3’er for rotsonen, en 2’er for kronen og 3 for stammen. Chanette og Maja går så videre til nabotreet, en solid spisslønn. Her vanker karakterene 1 for rotsystem, 2 for kronen, 3 for stammen.

Etterarbeid

Om det så er klart for å fastsette prisen på trærne? Nei da. Når de 10-15 trærne (det fins flere på eiendommen, men budsjettet setter grenser) er ferdig undersøkte, venter flere dager med kontorarbeid. Historiske bilder er nevnt, det handler også om diverse kartgrunnlag, oversikt over tidligere tiltak på eiendommen etc. Dessuten: Er treet i en etableringsfase, en vekstfase eller klimaksfase? Arboristen vurderer i utgangspunktet, som vel de fleste av oss, at jo eldre og større treet er, jo mer verdifullt er det. Men bare til et visst punkt: Når et tre har tilbakelagt ca. 75 prosent av sitt livsløp, bærer det nedover med verdien. Da handler det om «avviklingsfasen».

Egen metode – og resultatet

Nå – omsider – nærmer det seg en kroneverdi. Det handler om bruk av «Metode for verdivurdering», angitt i den nevnte «NS – Norsk Standard». En fem-trinns-rakett. Første trinn heter «Basisverdi». Som altså er innkjøpsprisen for et nytt tre pluss anleggskostnader for planting (transport, opparbeidelse av plantested etc.), i dag beregnet til kr. 1000 pr. time. Dette beløpet ganges med en faktor for «tilstand», det ganges videre med aldersfaktor og deretter «opplevelsestjenester». Dette siste trinnet er subjektivt, en bedømmelse av hva som er et flott tre og i tillegg bl.a. hvor synlig det er, altså hvor mange som kan glede seg over det.

Ja vel – men kom nå til saken! Hva ble resultatet? Vil du først gjette, altså på hva en 23 meter høy og rundt 80 år gammel alm er verd? Plassert godt synlig, men ikke i noen park eller på et utsiktssted? Ok, her er svaret: 555.000 kroner. Inkludert moms.