Saftige bøter for felling av dyrebare Oslo-trær

– Vi fryktet at treet skulle blåse over ende. Det blokkerte for utsikten, skygget for solen eller førte til mye nedfall.

Dette er klassiske unnskyldninger fra utbyggere og privatpersoner som feller trær ulovlig. I løpet av et år får Plan- og bygningsetaten inn 15 til 20 saker der trær som er vernet i reguleringsplanen blir felt.

– Vi oppdager kun disse ulovlighetene når naboer sier fra, eller hvis vi selv er fysisk til stede på et tilsyn i forbindelse med et byggeprosjekt, forteller avdelingsleder Anne Torill Halse i teknisk fagavdeling i Plan- og bygningsetaten.

I noen tilfeller er forklaringen at treet ble så skadet i byggeprosessen at det ikke kunne reddes.

– Det betyr bare at utbygger ikke har vært flink nok til å følge opp sin egen plan for å sikre trær i prosjektet.

Halse forklarer at utbyggere er pålagt å inkludere trærne på tomten i byggeprosjektets utenomhusplan.

– I noen tilfeller der utbygger har felt trær på grunn av påstått skade, har vi hatt inne en arborist som sier det motsatte, at treet var helt friskt, sier hun.

Nå blir bøtene saftigere

Før kunne en slippe unna en ulovlig trefelling med en bot på 10 000 kroner. Nå har Oslo kommune fått medhold fra Statsforvalteren til å gi langt større overtredelsesgebyrer enn tidligere.

I 2020 fikk en utbygger et sanksjonsgebyr på 200 000 kroner for felling av et vernet tre på Bekkelaget. I 2023 felte samme utbygger et nytt tre på Røa uten tillatelse. Gjentakelse gir grunnlag for et enda høyere gebyr.

– Selv om sanksjonene har blitt strengere, er det mange som tar seg til rette, sier Halse.

– Det er trist fordi trærne er med på å gi karakter til et område. Ikke minst er trærne viktige for å håndtere overvann i møte med klimaendringene som vil gi mer ekstremregn i årene fremover.

Hun tror og håper at småhusplanen fører til at det felles færre trær ulovlig. Den nye planen begrenser hvor mye det er lov å bygge på tomtene, for å ivareta de grønne verdiene.

­– Jeg tror det er viktig at vi fortsetter å vise handlekraft overfor de som fortsetter å ta seg til rette, poengterer Halse.

Vi savner trærne når de er borte

Halse forteller at det ofte er de samme utbyggerne som går igjen når saker blir rapportert til kommunen. Småhusområdene er høyest representert, og Oslo vest og Nordstrand er områder som utmerker seg. Om det er fordi det felles flere trær her, eller om naboene varsler oftere, er Halse usikker på.

– Selv om Oslo kommune har jobbet mye med å formidle kunnskap om trær, er det åpenbart behov for mer, sier Halse.

Hun presiserer at trærne er viktige for områder som helhet, og ikke bare et gode for den enkeltes eiendom.

– Hvis folk tenker at «det er fint med trær i området, men jeg trenger det ikke på min tomt», blir det til slutt ingen igjen. Vi ser ofte at trærne blir savnet, når de først er helt borte.