– Vi må plante trær i hodet og i hjertet på folk

– Det er vi som må ta ansvar for byens trær. Det er vi som jobber, bor i og bruker byen, som påvirker byutviklingen. Det er våre barn som leker i skolegårdene, og det er vi som vil trenge skyggen fra trærne som vi planter i dag.

Det sier Hanne Johnsrud, prosjektleder for Oslotrær, et initiativ for å plante 100 000 trær i kommunens egne prosjekter og i samarbeid med næringsliv, borettslag og sameier, innbyggere, organisasjoner, skoler og barnehager.

– Trærne må være med i møtene. Hvis de kommer for sent inn, er det fort ikke plass til dem. Et tre krever plass både over og under jorden, men til gjengjeld gir de oss utrolig mye, sier Johnsrud.

Trærne bringer naturen inn i hverdagsomgivelsene våre. De er verdifulle for naturmangfold og klima, regulerer temperaturen i stadig varmere byrom, fanger opp regnvann og filtrerer luften. De påvirker vår fysiske og psykiske helse positivt.

Les mer i «Byens trær»

Trærne har et annet tidsperspektiv

Særlig nå på forsommeren er det vanskelig å unngå å merke at oslomennesker er omgitt av oslotrær, enten du kjører gjennom klorofyllekalaset på Ring 2, sneier nesen innom en hegg eller gjemmer deg for regnet under en praktfull poppel i en av byens parker.

– Byfolk er nok mer opptatt av trær enn andre, fordi hvert tre i byen påvirker omgivelsene til mange mennesker, hele tiden. Trærne er en del av hverdagen vår, og vi opplever dem som «våre», sier Johnsrud.

Kanskje vokser det et tre utenfor vinduet ditt som har holdt deg med selskap under et sykeleie, som har vekket vårfølelsen i deg, eller brakt lyden av vind og fugler inn til deg? Hvis det treet ikke står på din eiendom og blir felt, vekker det sterke følelser.

– Et tre som har stått i flere generasjoner, forsvinner i løpet av få minutter og kan ikke erstattes. Vi kan plante et nytt tre, men det vil ta en generasjon før det kan fylle en lignende rolle. Det er et annet tidsperspektiv med trær, sier Johnsrud.

Vi må forstå dette tidsperspektivet når vi planlegger byen. Selv trær som vernes, lever ikke evig. Vi må plante i bygater, parker, skolegårder, bakgårder og hager for at ikke trærne forsvinner i fremtidens bybilde.

– Dette er vårt felles oppdrag, slår Hanne Johnsrud fast.

Rune Clausen har skrevet brosjyren «Byens trær», som nylig ble gitt ut i en ny utgave av Plan- og bygningsetaten.

– Trærnes historie er fascinerende. I 200 år har mange jobbet for nettopp disse trærne. Det er rørende å tenke på når man går under de store trekronene! Brosjyren er en hyllest til trær, men også til fugler og dyr som lever i trærne, og til dem som har plantet og passet på trærne.

Trærne har også sin historie

Bytrær påvirkes av historiens strømninger. Victoriatidens engelske smak påvirket Bygdøy allé da den ble vedtatt i 1890: hestekastanje for de velstående og lind for middelklassen. Byggeboomen på slutten av 1800-tallet bidro til at lind er det vanligste gatetreet i Oslo snart 150 år senere.

På 1920- og 1930-tallet var treplanting viktig i de store sosiale by- og boligprosjektene. Da ble det plantet mer bjørk, for eksempel langs Uelands gate og Kirkeveien.

– Mange har hørt om byplanlegger og reguleringssjef Harald Hals, men langt flere bør også bli kjent med arbeidet til Oslos første parksjef og bygartner Marius Røhne. I mellomkrigstiden sørget han for planlegging og utførelse av mange kilometer gatetrær og store parker. Det handlet om folkehelse og om grøntstrukturen i byen som et felles gode, sier Hanne Johnsrud.

I dag er det populært med kirsebærtrær. Det er små trær som det er lettere å få plass til i gatene, og blomstringen gir en mer umiddelbar visuell effekt enn de store løvtrærne som bruker hundre år på å flette grenene sine sammen, som over Colletts gate.

– Vi må ta oss tid til å lære av historien og ivareta nye behov når vi planlegger byrom og gater, sier Johnsrud.

I dag er vi mer bevisst på sårbarhet. Sykdommer som almesyke gjør at vi ikke vil plante for mye av én type trær.

– I Bjørvika finner du gode eksempler på hvordan vi planter annerledes og mer variert enn tidligere, og det blir ikke en uniform trerekke. Det øker mangfoldet i bynaturen, og det utvider vår oppfatning og forventning av trærnes rolle i byrom.

Fremtidens bytrær og hundremeterskoger må plantes nå

Hvis vi skal ha hundremeterskoger i fremtidens by, må vi begynne nå.

– Trærne må få stå og vokse seg store, og ikke tas med gressklipper eller brukes som snømannarm. Derfor er det viktig at vi i kommunen og du som planter, informerer om at her skal det komme et tre eller hundre, sier Johnsrud.

Oslotrær skal øke treplantingen i Oslos byggesone. Med et mål om å plante 100 000 trær innen 2030 bruker Oslo kommune på ny trærne som et viktig virkemiddel i byutviklingen, slik det ble gjort på 1880-, 1920- og 1970-tallet.

– Nye generasjoner trenger kanskje et slikt ambisiøst løft for å bli minnet på at fremtiden plantes i dag. Vi må plante hundremeterskoger og nye kilometere med gatetrær, både lind og lønn, rogn, hegg og hassel, kirsebær og epler, sier Johnsrud.

– Vi må kikke ut av vinduet, gå ut i gatene og få øye på trærne vi har, og hvor de mangler. Trærne kommer ikke av seg selv i byen. Det er vi som bor her nå, som må plante dem i bakken – og i hodet og hjertet på folk, sier Johnsrud.

Oslo kommune har kartlagt byggesonen i Oslo. Fredag 6. mai ble det arrangert et seminar byens trær, og hva den kan bety for hvordan vi planlegger, utvikler og bygger byen og naturen i byen. Du kan se opptak fra seminaret under her.