Hvordan oppleves Oslo for rusmiljøet?

– Jeg tror både vi og alle andre som jobber tett opp mot rusmiljøet setter pris på at rapporten lages, sier Andreas Fadum Haugstad, prosjekleder i Plan- og bygningsetaten.

I april 2024 avslo etaten en søknad om å bygge inn arkaden utenfor Kiwi i Storgata. Området har lenge vært en samlingsplass for rusmiljøer, og mange opplever området som utrygt og lite attraktivt. Når kommunen skal behandle slike saker må de både ta hensyn til de som jobber og ferdes i området, de som bor der – og ikke minst rusmiljøet.

Byggesøknaden førte til interne diskusjoner og et ønske om å kunne sitte med mer kunnskap om problematikken, når de i fremtiden behandler lignende saker.

Nå lanserer Bykuben i Plan- og bygningsetaten rapporten En trygg og inkluderende by som beskriver funn om de åpne russcenene i Oslo. Denne skal brukes som kunnskapsgrunnlag når kommunen behandler saker der byutvikling og rusmiljø møtes.

Hentet inn fagkompetanse med unik innsikt

I starten av prosjektet ble landskapsarkitektene Iris Røise Aasebø og Mikael Oscar Loum Johansen fra Rosa Collective koblet på. De har begge skrevet masteroppgaver om samspillet mellom byplanlegging og rusmiljøet og har jobbet med tematikken i flere sammenhenger i ettertid.

– Iris og Mikael har mye kunnskap om temaet og vi er sikre på at rapporten de har utviklet blir gull verdt for saksbehandlerne våre, sier Ingvild Ofstad, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

I løpet av prosessen ble det arrangert et seminar hvor relevante aktører delte sine perspektiver. Blant deltakerne var politiet, utbyggere, arkitekter, byutviklere, rusinstitusjoner og forskere.

Saksbehandlere både på plan- og byggesaksnivå i etaten har også fått egen fagopplæring om temaet underveis i prosjektet.

– Saksbehandlerne forteller at både seminaret og opplæringen har gitt dem større forståelse, og at de ser annerledes på problematikken nå enn tidligere, sier Ofstad.

I alle planprosesser stilles det krav om medvirkning fra berørte parter, men ofte er det andre som taler rusmiljøets sak. I arbeidet med rapporten er det intervjuer med brukerne selv som er den viktigste delen av arbeidet.

– Det er gjennomført nærmere 40 intervjuer med personer i rusmiljøet, hvor de har delt sine meninger om ulike områder, hvor de føler seg trygge eller utrygge, og hva som gjør et område godt. Innspillene deres presenteres i rapporten, forteller Ofstad.

Natur og hjelpetilbud er viktig

Landskapsarkitektene forteller at de legger et intensivt, men veldig interessant arbeid bak seg.

– Vi har vært opptatt av å gjøre intervjuene på brukernes premisser. Ved å være til stede i miljøet, lot vi brukerne selv ta initiativ til å snakke med oss. Det førte til genuine samtaler, selv om vi hadde forberedt gjennomtenkte spørsmål som skulle gi intervjuene en tydelig retning, forteller Aasebø.

Personene de snakket med tilhører fire ulike miljøer i de åpne rusccenene. Brukere av Storgata, Vaterland, Urtegata, og i tillegg til brukere på lavterskeltilbudet Huset Oslo på Torshov. Hvert sted tiltrekker seg ulike brukere, både når det gjelder bruk av rusmidler, kulturell bakgrunn og alder.

Arbeidet har resultert i mange interessante funn, som presenteres i rapporten. Johansen peker spesielt på hvor store forskjeller det er blant brukerne når det gjelder opplevelsen av trygghet.

– Flere av kvinnene vi har intervjuet opplever sentrum som mer utrygt enn mennene gjør. De er også mer opptatt av å ha tilgang til hjelpetilbud, forteller han.

Han trekker også frem at mange brukere understreker hvor viktig Akerselva er for dem, og forteller om klare paralleller til miljøpsykologiforskning. De søker seg ofte bort fra de sosiale møteplassene, og til mer naturnære områder.

Flere brukere beskriver at de oppsøker disse stedene for å få et avbrekk fra de mange utfordringene som de møter i de konsentrerte åpne russcenene, og at de opplever kvaliteter som vann og vegetasjon som stresslindrende, forteller Johansen.

– Akerselva er et naturlig sted å dra til fordi den ligger så sentralt, og det finnes mange steder langs elva der man kan gjemme seg litt, legger Aasebø til.

Akkurat som alle andre samfunnsgrupper har denne brukergruppen de samme grunnleggende menneskelige behovene, men ofte færre ressurser som kan imøtekomme dem. Gjennom kartleggingen ble det også tydelig at brukerne selv er svært bevisste på hvordan rusmiljøene blir oppfattet fra andre utenforstående, og flere er også enige i denne oppfattelsen.

– Noe av det mest overraskende med arbeidet er ikke nødvendigvis funnene, som underbygger mye tidligere forskning. Jeg vil si at det er hvor bra gjennomføringen har gått. Vi har ikke opplevd noen ubehagelige situasjoner – bare reflekterte samtaler som jeg tror både vi og mange av brukerne har fått mye igjen for, sier Johansen.

Her kan du lese rapporten i sin helhet.

En nyttig rapport

Ofstad håper og tror at rapporten også blir et nyttig verktøy for de andre aktørene som deltok på seminaret. Både politiet, Bymiljøetaten, Bydel Gamle Oslo og flere grunneiere har allerede uttrykt at de ser frem til å ta rapporten i bruk.

– Vi tror at rapporten vil bli godt mottatt, selv om vi er klar over at tematikken er kontroversiell. Rapporten må ikke tolkes som en tilrettelegging for ulovligheter, men som et forsøk på å se og ivareta alles perspektiver, avslutter Haugstad.