ByplanOslo

Oslos ukjente perler

Vi er stolte av Slottet, av Akershus festning, av Operaen. Men Oslo er full også av mindre kjente bygg og bygningsmiljøer som vi kan oppsøke og glede oss over. Her er 30 gode forslag, anbefalt av byens fremste fagfolk.

Hvilke av Oslos bygg og bymiljøer fortjener i større grad enn i dag å bli sett og opplevd av Oslos innbyggere og besøkende? Kan vi få ti gode kandidater?

Slik lød utfordringen fra ByplanOslo til tre av byens fremste fagmiljøer. Og både Byantikvaren, Fortidsminneforeningen og Selskapet for Oslo bys vel svarte begeistret at «ja, dette vil vi gjerne være med på!» Så de satte seg ned og tenkte og valgte, for kandidatene er mange. Faktisk så mange at de tre fagmiljøene kom med tre nesten helt ulike lister over sine favoritter. Noen er flere hundre år gamle, andre er av nyere dato. Byantikvaren har løftet fram sine fremste kandidater til bevaring. Så for ByplanOslo er det bare én ting å gjøre, nemlig å bringe alle de gode forslagene videre. Her kommer de – i tilfeldig rekkefølge:

1. Vøienvolden gård

Vøienvolden gård (Maridalsveien 120) ble fredet i 1941 og er et av Oslos eldste og best bevarte gårdsanlegg. Idylliske, rødmalte bygninger fra sent 1700-tall og tidlig 1800-tall er omgitt av skjermende grønne omgivelser på Sagene som gir gårdsanlegget en hyggelig atmosfære. Her holdes kurs, foredrag og arrangementer som bl.a. annet julemarked og bygningsverndagen. (Anbefalt av Fortidsminneforeningen – FMF)

Hovedbygningen på Vøienvolden gård på Sagene.
Hovedbygningen på Vøienvolden gård.
Foto: Svein Solhjell

2. Schafteløkken

Byens største eksisterende tømmerbygning, også kalt Elisenberg, Solheimsgata 2b. Eiendommen ble i 1799 kjøpt av zahlkasserer Andreas Schaft som oppførte den store hovedbygningen ca. 1807. I 1970-årene ville bydelen rive bygningene for å heller oppføre sykehjem og menighetshus. Planene møtte sterk motstand. I 1984 ble foreningen Schafteløkkens Venner dannet, og bystyret vedtok i 1985 å bevare løkkebygningene. Husene, som sto tomme i nesten ti år fra 1979, ble ferdig rehabilitert og gjenåpnet 1989. (Anbefalt av Selskapet for Oslo bys vel – SOBV)

Schaftelokka Oslo hovedbygning
Schafteløkken på Frogner er Oslos største tømmerbygning.
Foto: Stig Rune Pedersen

3. Breidablikk – Speiderhuset på Høyenhall

Bryn KFUK-KFUM ble stiftet i 1896. Speiderhuset i Høyenhallveien 3 er oppført i tømmer i nasjonal, nybarokk stil og stod ferdig i 1927 etter en større innsamlingsaksjon og er fortsatt i bruk som speiderhus. Bygningen er tegnet av arkitekt Resvold. Speiderhuset tilhører bevaringskategorien politikk og organisasjonsarbeid og er et meget godt bevart forsamlingshus med høye kulturhistoriske og arkitektoniske verdier. (Anbefalt av Byantikvaren – BYA).

Speiderhuset
Speiderhuset på Høyenhall stod ferdig i 1927.
Foto: Harald Skeie

4. Tveten gård

Nylig restaurert gårdsanlegg på Tveita som i dag driftes av Kulturetaten, Oslo kommune. Tveten gård, som ligger i Tvetenveien 101, nevnes første gang i skriftlige kilder på 1400-tallet. Dette er Oslos best bevarte gårdstun. Åtte bygninger. Brukes som sosialt møtested for pensjonister og trygdede i alderen 50+, og leies i tillegg ut til veldedighet, organisasjonsliv, minnemarkeringer og faglige anledninger. (Anbefalt av FMF)

Tveten gård
Tveten gård består av åtte bygninger.
Foto: Oslo kommune

5. Fredriksborg

Fredriksborgveien 18, eiendom ved Langvik på Bygdøy. På 1800-tallet kom her det populære forlystelsesstedet Fredriksborgs Tivoli, som ble drevet samtidig med og etter hvert som arvtaker til det eldre forlystelsesstedet Langvik. Den nåværende bygningen, en stor murvilla i nybarokk stil, ble bygd i 1920 etter tegninger av arkitektene Carl og Jørgen Berner som bolig for skipsreder Lauritz Kloster. Huset og eiendommen ble testamentert til Ullern menighet ved Klosters død i 1952. (Anbefalt av SOBV)

Fredriksborgsveien
Fredriksborg på Bygdøy.
Foto: Vidar Iversen / Wikipedia

6. Synagogen i Calmeyergaten 15

Eiendommen ble kjøpt i 1916 av Den israelittiske menighet, en utbrytergruppe fra Det mosaiske trossamfunn og ble synagogen for de ortodokse jødene i Oslo. Den består av en frontbygning mot gaten der de ansatte bodde og selve synagogen inne i bakgården. De ansatte måtte bo nær synagogen av religiøse grunner ettersom det var strenge regler for hvor langt man kunne bevege seg på sabbaten. Synagogen var i bruk til formålet 1921-1942. Utenfor gården er det plassert 19 «snublesteiner» til minne om den jødiske deportasjonen. Dette var det største antallet jøder arrestert og deportert fra en enkelt bygning i Norge. I synagogens tidligere lokaler har Jødisk Museum holdt til siden 2008. (Anbefalt av BYA)

Jodisk Museum
I synagogen i Calmeyersgate holder Jødisk museum til i dag.
Foto: Kjetil Ree / Wikipedia

7. Sorgenfri (Trondheimsveien 132)

Herskapelig villa fra andre halvdel av 1800-tallet på Rosenhoff ovenfor Carl Berners plass. Dette flotte anlegget er i kommunalt eie og er regulert til bevaring, men det forfaller. Fortidsminneforeningen roper varsko om at noe må gjøres om dette kulturminnet ikke skal gå tapt for ettertiden. (Anbefalt av FMF)

Sorgenfri
Sorgenfri ligger på Rosenhoff ovenfor Carl Berners plass.
Foto: Fortidsminneforeningen

Dette flotte anlegget er i kommunalt eie og er regulert til bevaring, men det forfaller.

Fortidsminneforeningen om Sorgenfri på Rosenhoff.

8. Det Norske Videnskaps-akademi

Eiendommen i Drammensveien 78 var opprinnelig statsråd Hans Rasmus Astrups villa og hjem, tegnet av den kjente arkitekten Herman Major Backer. Akademiet ble konstituert 3. mai 1857 under navnet Videnskabsselskabet i Christiania, fikk sitt nåværende navn 1924. Det har til formål å bidra til vitenskapenes fremme, dels ved møter, dels ved å utgi vitenskapelige arbeider eller yte bidrag til utgivelse. Alle festrommene var smykket med skulpturer og malerier av norske og utenlandske kunstnere. Faglige møter avholdes hver måned og er åpne for alle interesserte. (Anbefalt av SOBV)

Videnskapsakademiet
Det Norske Videnskaøs-akademi i Drammensveien.
Foto: Hans A. Rosbach / Wikipedia

9. Tonsenjordet - blokkområde

Området omfatter 17 boligblokker og omliggende grøntareal. Oppført i 1955 av USBL med 260 leiligheter. Dette er et svært tidlig eksempel på elementbyggeri, og USBL lå helt i forkant i Norge innenfor industrialisert byggevirksomhet. Byggene ble standardiserte, og så langt det var hensiktsmessig, skulle elementene produseres på stedet og løftes på plass med store kraner. Tonsenjordet er et representativt område med åpen blokkbebyggelse fra 1950-tallet bygget for folk flest. Anlegget er godt bevart med bl.a. opprinnelige balkonger. (Anbefalt av BYA)

På Oslo bykart finner du disse 30 og en rekke andre steder du kan besøke.
Tonsenjordet
Tonsenjordet i Bjerke bydel består av 17 boligblokker og ble oppført i 1955.
Foto: Harald Skeie

10. Fiskars-bygget i Nydalen

Bevaringsregulert industrianlegg som tidligere har tilhørt Christiania Spigerverk. Den lave fabrikkbygningen i Nydalsveien 32 ble oppført på midten av 1800-tallet og inneholder industri ennå idag (Fiskars holder til her). Fortidsminneforeningen påpeker at det «dessverre foreligger planer for ombygging av dette viktige kulturminnet, hvor det lave bygget ødelegges av skjemmende påbygg».

Fiskars-bygget
Fiskars-bygget i Nydalen tilhørte Christiania Spigerverk.
Foto: Harald Skeie

11. Rådhusgata 7

Byens annet rådhus (1734–1843), og et av Oslos eldste bevarte hus. De eldste delene ble reist ca. 1625–30. Årstallet 1647 i ankerjernene på fasaden kan vise til en påbygging i forbindelse med at landkommissarius Johan Garmann det året tok huset i bruk som privatbolig. Huset er etter ham kalt Garmanngården. Rådhusgata 7 er i dag kontorlokaler for Selskabet for Oslo Byes Vel, Murbyen Oslo, Tidvis As og Fortidsminneforeningen. Salen i østfløyen brukes til publikumsrettede arrangementer.

Radhusgata 7
Rådhusgata 7 er et av Oslos eldste bevarte hus.
Foto: Oslo kommune

12. Grønland T-banestasjon – Forretningspassasjen

Forretningspassasjen ble påbegynt i 1960 og var ferdig oppført i 1966 i forbindelse med byggingen av Grønland T-banestasjon. Den ligger som en overetasje til selve tunnelbanen og perrongene. Butikkfasadene er strukturert i forskutte vinkler langs en svak diagonal gangvei, slik at virksomhetene kunne maksimere eksponeringsvinduene. Løsningen med et stasjonsanlegg i to etasjer hvor tilgangen til selve banen er knyttet til en handelspassasje, viser en modernistisk og effektivitetsorientert tilnærming. Byantikvaren mener at passasjen har stor kulturhistorisk verdi som en representant for handelsarkitektur i etterkrigstiden, med en helt særegen, urban karakter.

Grønland t-bane
Forretningspassasjen i Grønland T-banestasjon sto ferdig i 1966.
Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

13. Malmøykalven, Oslofjorden

Tidligere feriested, senere sommersted for tuberkulosesyke barn. I dag er 12 bygninger bevart på denne lille øya. Sommerbeite for dyr. Øya ligger rett vest for Malmøya, et smalt og grunt sund skiller de to øyene. Oslo kommune har vært eier av øya siden 1915. (Anbefalt av FMF)

Malmøykalven
Det er 12 bygninger på Malmøykalven.
Foto: Tore Sætre / Wikipedia

14. Militærhospitalet

Tømmerbygning oppført i Empirekvartalet i Akersgata i 1807, gjenoppført på Grev Wedels plass i 1984. Var opprinnelig militærsykehus på den daværende Damløkken, en nøktern upanelt bygning i vinkel med en lang og en kort fløy i to etasjer. I 1820-årene ble bygningen en del av det nye Rikshospitalet og gitt sitt varige, fine utseende. Planene for nytt regjeringskvartal førte i 1952 til at Empirekvartalet ble vedtatt revet - tross sterke protester. Enden av langfløyen ble demontert og lagret, mens resten av bygningen ble benyttet som kontor. Da høyblokken i regjeringskvartalet sto ferdig, gjennomførte Oslo Byes Vel en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret. En stiftelse ble etablert, og gjenreisingen startet i 1981. (Anbefalt av SOBV)

Militærhospitalet
Militærhospitalet står i dag på Grev Wedels plass 1.
Foto: Stig Rune Pedersen / Lokalhistoriewiki.no

15. Citypassasjen

Citypassasjen går mellom Akersgata og Pilestredet og omfatter eiendommene Akersgata 47 og Pilestredet 4 og 6. Oppført i 1897 og tegnet av to av tidens mest velrenommerte arkitekter; Ekman og Smith. Åpne passasjer mellom handlegater var en måte å skape forretningsfasader inne i kvartalene på. Flere av disse passasjene er siden gjenbygget. Den vel bevarte Citypassasjen har derfor høy verdi som et godt bevart eksempel på en gruppe kulturminner som i dag er nesten forsvunnet fra bybildet. Den danner et flott byrom som fortsatt huser butikker og serveringssteder. (Anbefalt av BYA)

Citypassasjen
Citypassasjen går mellom Akersgata og Pilestredet.
Foto: Rodrigo Silva / Wikipedia

16. Camilla Colletts kvartal, Homansbyen

Særpreget kulturmiljø bak Slottet med bygårder, villaer og gateløp bevart. Dette området har vært aktuelt for utbyggingsplaner, men er nå under omregulering til bevaring. Området ligger mellom Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate og Uranienborgveien. Navnet Camilla Colletts kvartal kommer av at hun en tid bodde i Parkveien 31, en eiendom som fremdeles er bevart (fredet). Naboen i nr. 29 var komponisten Halfdan Kjerulf som kalte eiendommen «Romancefabriken». Kvartalet grenser inn til Slottsparkens nordøstre hjørne. (Anbefalt av FMF)

Camilla Collett bodde i kvartalet i noen år.
Camilla Colletts kvartal har fått navn etter forfatteren som bodde her i noen år.
Foto: Lars-Ludvig Røed

17. Den Gamle Krigsskolen

Tollbugata 10 var opprinnelig en bygård oppført i tiden etter byens grunnleggelse (1624) av Norges kansler Jens Bjelke. Gården har vært på mange ulike hender gjennom tidene, men ble i 1802 gitt til Krigsskolen. Fra 1969 har bygningen vært Hærens representasjonshus og har rommet Forsvarets krigshistoriske avdeling og bibliotek. I 2018 ble bygget lagt ut for salg. Stiftelsen Gamle Krigsskolen jobber aktivt for å avverge at bygget kommer på private hender. (Anbefalt av SOBV)

Den gamle krigsskolen
Den gamle krigsskolen har vært på mange ulike hender gjennom tidene, men ble i 1802 gitt til Krigsskolen.
Foto: Erlend Bjørtvedt / Wikipedia

18. Teddy´s softbar

Frontbygg i Brugata 3 med kafé i første etasje og fredete bygg i bakgården. Baren ble åpnet i 1958, og serverte opprinnelig brus, softis og lignende, et alternativ til utesteder med alkoholservering. Kaféen tiltrakk seg derfor naturlig nok et ungdommelig publikum. I dag har Teddy´s skjenkebevilling og et mer voksent publikum. En stor del av det opprinnelige interiøret er bevart, og lokalet er utgjør et enestående eksempel på barmiljø fra 1950-tallet. (Anbefalt av BYA)

Teddys Soft Bar
En stor del av det opprinnelige interiøret på Teddy´s Softbar i Brugata er bevart.
Foto: Kjetil Ree

19. Sofienlund, Skøyen

Tidligere lystgård i Drammensveien 155 som i 1813 ble utskilt fra Skøyen hovedgård. Den bevarte løkkebygningen i nyklassisisme, som ble fredet så tidlig som i 1924, fremstår i dag nydelig restaurert etter mange års forfall på 1900-tallet. En bevart perle som kan få endrede omgivelser gjennom de nye planene for byutvikling i Skøyenområdet. (Anbefalt av FMF)

Sofienlund
Sofienlund ble fredet i 1924 og er nå restaurert etter mange års forfall på 1900-tallet.
Foto: Kjetil Ree / Wikipedia

20. Madserud gård/ Madserud allé

Villaområdet i Madserud allé fra like etter 1900 er unikt i Oslo-sammenheng. Det ble bygget på grunnen til Madserud gård, som ennå troner midt i området. Bebyggelsen her er en «byggkatalog» over villa-arkitekturen fra 1900-tallets første kvartal, og er samlet sett i fredningsklasse. Gården er opprinnelig plassert under Skøyen (gnr. 3), Niels Madsens plass, og er et løkkeanlegg med herskapelig våningshus i to etasjer i nyrenessansestil, tilbygd ca. 1890. Sidebygning og uthus/stall. (Anbefalt av FMF og SOBV)

Madserud gård
Villaene i Madserud allé er bygget på grunnen til Madserud gård.
Foto: Rolf Rolid

21. Linderud gård

Gården, som ligger i Trondheimsveien 319, var kirkegods i middelalderen. Kronen overdro gården til Peder Griffenfeld i 1673, og fra 1679 danner den grunnstammen i en av de største godssamlingene i Groruddalen, påbegynt av Mogens Lauritssøn (ca. 1645–1726). Gården har siden vært i hans etterslekt. Hovedbygningen er restaurert av Linderud Stiftelse 1955-60 og rommer De Mathiesenske samlinger, en stor samling malerier, møbler og annen kunstindustri. Hagen ble anlagt av Mogens Lauritssøn, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Anlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alléer. Gården er fredet, og huset og parken er åpen for publikum. (Anbefalt av SOBV)

Linderud gard
Hovedbygningen rommer De Mathiesenske samlinger, en stor samling malerier, møbler og annen kunstindustri.
Foto: Helge Høifødt

22. Centralteateret med «Damesalen»

Centralteateret (Akersgata 38) ligger på tomten til den gamle Dramatiken. Bygningen ble reist i 1890 etter tegninger av arkitekt Hermann Backer. Den fantastiske gamle Dansesalen eller "Damesalen" fra Dramatiken (1826) er bevart inne i bygningen og er i dag skuespiller-foajéen. Teateret ble åpnet i 1897, etter at arkitekt Henrik Bull hadde ominnredet lokalene. I 1934 ble teateret delvis bygget om av arkitekt Jens Dunker, som ga fasaden dets nåværende utseende. Centralteatret er renovert og er Norges eldste teatersted i drift. (Anbefalt av BYA)

Centralteatret
Centralteateret i Akersgata er Norges eldste teatersted i drift.
Foto: GAD/Wikipedia

23. Kvadraturen

Mange vil kalle dette området byens hjerte. Kvadraturen er kong Kristian IVs renessanseby fra 1600-tallet. Mesteparten av bebyggelsen ble fornyet på 1800- og 1900-tallet, men flere steder er det bevart viktige rester av den eldste bebyggelsen. Dessuten er byplanen bevart i Kvadraturens gatenett. Nasjonale klenodier som Den gamle krigsskolen (Tollbugata 10, se punkt 17) finner vi også her. (Anbefalt av FMF)

Kvadraturen Bankplassen
Bankplassen er en gate i Kvadraturen. Ved plassen ligger tre bygninger brukt av Norges Bank, inkludert dagens hovedkontor fra 1986.
Foto: Ingar Sørensen / Oslo kommune

24. Sjømannsskolen

Tidligere maritim skole i Karlsborgveien 4 på Ekeberg. I dag holder Kongshavn videregående skole til i bygget. Sjømannsskolen er formet som en kompakt borg i fire etasjer med et lavt tårn i hvert hjørne. Hovedinngangen er markert med arkade på sørfasaden. De massive tårnene var utstyrt som kommandobroene på en båt. Beliggenheten med utsikten over fjorden var et viktig innslag i undervisningen på Sjømannsskolen. (Anbefalt av SOBV)

Sjømannskolen
Kongshavn videregående skole holder i dag til i Sjømannsskolen.
Foto: Rune Kjørmo / Oslo kommune

25. Radar Haukåsen

Radaren på Haukåsen ble satt i drift i 1965 som Norges første radar for kontroll av sivil luftfart, og den er hovedradar for flytrafikk på Østlandet. Tårnet var først reist i en høyde på 12 meter i 1921 som utkikkspunkt for brannvakten, forhøyet til 15 meter med hytte på toppen i 1934. Utkikkstårnet ble erstattet av radartårnet i 1964-65. Radardomen, som er en skallkonstruksjon for klimatisk beskyttelse av stasjonære radarer, har en diameter på 11 meter og ble fornyet i 1992 og 2014. Anlegget er det eneste av sitt slag i Oslo. Radarens plassering har gjort den til et godt kjent landemerke i byen, og den er dessuten kjent som et knutepunkt i Østmarkas nettverk av turstier. (Anbefalt av BYA)

Radaren på Haukåsen
Radaren på Haukåsen i Østmarka er et kjent landemerke i byen.
Foto: Kjetil Ree / Wikipedia

26. Siloen på Vippetangen

Siloen er et blikkfang i byens fasade mot fjorden. Siloen er elsket og hatet, men har verdi som et viktig minne om at Oslo er en havneby. Siloen er stadig i drift, og den er blant de få gjenværende industriarbeidsplassene i indre by. Den første siloen på Vippetangen ble oppført i 1905, mens den eksisterende ble tegnet av Bredo Berntsen og oppført i 1935. Berntsen har også tegnet det nærliggende Havnelageret og nabobygget Fiskehallen. (Anbefalt av FMF)

Vippetangen
Siloen på Vippetangen med Fiskehallen i forgrunnen.
Foto: Sara Molteberg

27. Ekebergrestauranten

Ekebergrestauranten har en praktfull utsikt over byen og er regnet som en av byens fire utsiktsrestauranter. Med sine terrasser, murer og trapper i en vestvendt skråning er restauranten den eldste bevarte funksjonalistiske bygning i Norge, oppført 1927–29. Da den var ferdig, var den malt i en varm brunfarge som skulle passe til furustammene rundt. Bygget som er på to etasjer, har glatte betongfasader og store vinduer. Restauranten var i en periode kjent som en populær danserestaurant for middelaldrende, og fikk tilnavnet «Åreknuten». (Anbefalt av SOBV)

Ekebergrestauranten
Ekebergrestauranten er den eldste bevarte funksjonalistiske bygningen i Norge.
Foto: Oslo kommune

28. Vækerø politistasjon – Drammensveien 225

Vækerø politistasjon, i Drammensveien 225, ble oppført i 1892 etter tegninger av arkitekt Niels K. Bay. Med sitt synlige tårn har den siden vært et landemerke og signalbygg i denne delen av byen. Politistasjonen var en av de første som var anlagt utenfor forstedene i gamle Aker og er et synlig resultat av at byen spiste seg utover og behovet for ordensmakt vokste. Politistasjonen fikk et flott og karakteristisk utseende med sin nasjonalromantiske stil. Vækerø politistasjon består av et stasjons- og bolighus og et fengselsbygg med en bolig omgitt av en stor hage. Begge bygninger er oppført i lafteteknikk. (Anbefalt av BYA)

politistajson vækerø
Politistasjonen på Vækerø ble oppført i 1892 og består av et stasjons- og bolighus og et fengselsbygg.
Foto: Rolf Rolid

29. Kongens gate 1

Bygningen ble oppført i 1638 for byfogd Mads Haraldssøn og har siden blitt ombygd en rekke ganger. Gården hadde opprinnelig gavler og et stort trappetårn. Den første eier som er nevnt i Grunnboken er zahlkasserer Jens Kølle, som overtok gården i 1727. Kølle ble dømt for underslag i 1740, og gården tilfalt da staten. Kongen skjenket gården til kommunen som lokaler for et oppfostringshus, men det manglet penger til driften, og gården gikk over på private hender igjen. I 1778 kjøpte kongen gården på ny og fra 1780 ble gården tilholdsted for Waisenhuset, barnehjem for foreldreløse. I 1917 flyttet Waisenhuset til Store Ullevål Gård, Ullevållsalleen 37 i Ullevål Hageby som var ominredet for formålet og Kongens gate 1 ble solgt til private.

Kongens gate 1
Kongens gate 1 var barnehjem for foreldreløse fra 1780 til 1978.
Foto: Anne-Sophie Ofrim / Wikipedia

30. Barnas Hus Etterstad

Barnas hus på Etterstad var den første rendyrkede barnehagen som ble planlagt etter nye, pedagogiske prinsipper etter 2. verdenskrig. Den ble prosjektert i 1947 og bygget av OBOS, kjennetegnet av høy arkitektonisk kvalitet. Både interiør og eksteriør er meget godt bevart. Bygningen i Etterstadsletta 43 var daghjem for 100 barn fra syv uker til syv år gamle, og Oslo kommune hadde ansvaret for driften. Barna fikk alle måltider servert, og her fantes egen lege, vaktmester, soveavdeling, terrasse for lufting, sløydrom og eget melkekjøkken. Hver avdeling har sin egen "hytte". Et prestisjeanlegg som er besøkt av mange utenlandske delegasjoner. (Anbefalt av BYA)

Etterstad
Barnas hus på Etterstad var den første barnehagen som ble bygget etter nye pedagogiske prinsipper etter 2. verdenskrig.
Foto: Harald Skeie
Skansen restaurant

Dette bør Oslo angre på

Hvilke feilgrep har vi gjort i arbeidet med å utvikle og bygge Oslo om til en moderne storby? Hva har vi, i de siste 50-100 årene, revet som burde fått stå? Vi har spurt tre profilerte «byeksperter».

Kirker montasje

Her er Oslos vakreste kirker

Oslo har over 100 kirkebygg. Vi har kåret de ti vakreste – med hjelp av Oslos biskop, Byantikvaren og lederen for Rådet for byarkitektur. Hele fire kirker delte førsteplassen.

Restauranten Kolonihagen på Frogner

Historiske bakgårdsbygg: Nytt liv i gamle staller

Kristianias bakgårder var stinkende, mørke rom med søppel, utedasser, elendige boliger og bygg – og tusenvis av hester.



Publisert: 19. Mars 2020

Les også disse sakene