Byplan

Grorudpaviljongen får nytt liv

I snart 60 år har paviljongen vært taxiholdeplass. Nå skal den bli en møteplass for Groruds innbyggere.

Da arkitekten Håkon Mjelva tegnet paviljongen over Grorud T-banestasjon i 1966 tenkte han at det skulle komme en kafé der. I stedet har det blitt brukt som en taxiholdeplass i nesten 60 år.

På Grorud har folk lenge etterlyst utendørs møteplasser, plasser som inviterer til sosialt samvær og aktivitet. Bydel Grorud har lyttet til folks ønsker og begynt å ta i bruk paviljongen som møteplass.

T. Wold Anthonsen / dIGITALT MUSEUM
Paviljongen på Grorud ble bygd i 1966.
Foto: T. Wold Anthonsen / Digitalt museum

Medvirkningsprosesser

Endringen fra taxiholdeplass til møteplass er et resultat av omfattende medvirkningsprosesser. Groruds innbyggere har delt sine ønsker og behov gjennom planprogram på høring, workshop, trygghetsvandring og en mulighetsstudie. Innbyggerne har gjennom medvirkningsprosessene ønsket seg flere pop-up arrangementer, gode samlingsplasser og at taxiene ikke skulle dominere knutepunktene i sentrum. Dette har bydelen fulgt opp det siste året, ved å arrangere aktiviteter på paviljongen som ombruksaften, lysvandring og julemarked.


Det er det som er målet, at beboere i nærmiljøet skal ha lyst til å bruke paviljongen.

Meti Demble-Olika, prosjektleder i Groruddalssatsingen.

– I forbindelse med julemarkedet var det faktisk kun folk fra nærmiljøet som tok kontakt for å delta. Det er det som er målet, at beboere i nærmiljøet skal ha lyst til å bruke paviljongen, sier Meti Demble-Olika, prosjektleder i Groruddalssatsingen.

Paviljongen på Grorud - rosa
I oktober var paviljongen rosa i regi av måneden for brystkreft.
Foto: Brystkreftforeningen Groruddalen

Konkrete innspill

Paviljongen er allerede tatt i bruk, men trenger mindre oppgraderinger for å bli mer levende. Innbyggerne ønsker blant annet bedre belysning, flere farger og grønnere omgivelser. Basert på disse innspillene har bydelen gjort noen enkle forbedringer.

– Vi har ulike farger i taket for å markere ulike begivenheter hver måned. Tilbakemeldingene har vært gode. Lyset bidrar til økt trygghet i nærmiljøet, sier Demble-Olika.

Kommunalt samarbeid

Med sin sentrale plassering, kvaliteter som tak og bruk av varme materialer som tre i benker og møbler, er paviljongen et unikt byrom i Oslo som kan brukes året rundt.

Gustav Askhaven
Gustav Askhaven.
Foto: Ida Rydeng

– Slike byrom er en mangelvare i Oslo og spesielt i ytre by, sier Gustav Askhaven, prosjektkoordinator for Levende byrom hos Plan- og bygningsetaten.

Flere kommunale etater har gått sammen for å gi nytt liv til paviljongen.

Bydel Grorud har ledet an som initiativtaker, men har fått støtte fra Sporveien og flere kommunale etater underveis.

Sporveien har bidratt med belysning, sitteplasser og strømtilgang. Plantekassene er levert av Levende byrom og tilskudd som lyng og trær kommer fra Oslotrær, begge prosjekter i Plan- og bygningsetaten.

– Vi trengte også hjelp til å flytte taxiholdeplassen til andre siden av gaten. Her har både Bymiljøetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten vært til hjelp – sistnevnte som grunneier, forklarer Demble-Olika.

Lokale behov

For mange er det fortsatt ukjent at den tidligere taxiholdeplassen har blitt en offentlig møteplass. Fremover planlegger bydelen å sette ut flere møbler og jobbe med andre fleksible løsninger for å tilpasse paviljongen til arrangementer.

Demble-Olika vil ha innbyggerne til å engasjere seg i lokalmiljøet og benytte paviljongen enda mer.

– For å utnytte paviljongens fulle potensial, oppfordrer vi folk på Grorud til å ta kontakt med kommunen eller bydelen. Vi som jobber i kommunen, er her for å bidra, sier hun.

Grorud paviljongen - ombruksaften
Byrommet skal bidra til sosialt felleskap for innbyggerne på Grorud. Her er under ombruksaften.
Foto: Hannah Westgaard, Grow Medielab

Plan- og bygningsetaten har gjennom arbeidet med prosjektet Levende byrom fokusert på å legge til rette for lokale eierskap.

– Det lokale behovet står alltid i fokus for det vi gjør. Vi ser at små tiltak kan skape stort engasjement, sier Askhaven.

I mange tilfeller kommer initiativene fra lokalsamfunnene selv, og ikke kommunen. Beboere møter ofte på kompliserte søknadsprosesser og tillatelser, som kan virke overveldende, selv for enkle tiltak. Her spiller Plan- og bygningsetaten en viktig rolle ved å bistå dem og legge til rette for at prosjektene kan realiseres.

Medvirkning og samarbeid i byutviklingen

Plan- og bygningsetaten har et helhetlig ansvar for byutvikling i Oslo og jobber, gjennom prosjekter som Levende byrom, med å legge til rette for lokale initiativ og fremme samarbeid med aktører i næringslivet.

– Når vi støtter lokale initiativ, handler det ikke bare om å imøtekomme et konkret behov, men om å utvikle måter å jobbe på internt i kommunen, sier Askhaven.

Plattform for innbyggermedvirkning i Oslo kommune

Som en del av Oslo kommunes arbeid med medvirkning og samarbeid, er Levende byrom med på å teste ut en ny digital medvirkningsportal for hele kommunen. Dette er et verktøy som inviterer Oslo-innbyggere med på planleggingen av byutviklingsprosesser fra start til slutt.

– Å skape midlertidige tiltak er kjempeviktig, men det vi gjør er også med å utvikle måten vi skaper byrom på i fremtiden, sier Askhaven.

Grorud

Slik kan Grorud se ut i fremtiden

De involverte aktørene er enige. Grorud skal være et bydelssentrum med inkluderende møteplasser og attraktive bomiljø.

Don Martin ble intervjuet av D2-journalist og forfatter Øyvind Holen, som har skrevet flere bøker om Groruddalen og andre drabantbyer.

Fra Romsås til Rådhuset: Stedsidentiteter i Oslo

Don Martin var det største trekkplasteret da Plan- og bygningsetaten holdt seminar om stedsidentiteter i Oslo. Her kan du lese mer og se alt sammen i opptak.

Levende gater

– Vi skal skape en sosial og inkluderende by

Prosjektet Levende gater legger til rette for aktiviteter som byttemarked, gatefest, dugnad og lek.



Publisert: 11. Desember 2024

Les også disse sakene