Fra Romsås til Rådhuset: Stedsidentiteter i Oslo

– Rap lærte oss å snakke for oss selv og hvor vi kom fra. Vi fortalte historien på våre egne premisser, forteller Martin «Don Martin» Ahzami Raknerud.

Den kjente rapperen og tekstforfatteren gjestet rådhuset 10. oktober, i forbindelse med Plan- og bygningsetatens seminar om stedsidentitet. Hjemstedet hans Romsås har en sterk identitet, og er en essensiell del av arbeidet hans.

I Oslo bys arkitekturpris er stedsidentitet viktig. De tre finalistene i 2024, Ambassaden, Carls og Langøyene er alle rehabiliteringsprosjekter som viser hvordan tid og bruk endrer stedsidentitet. Fordi prisen skulle deles ut samme dag, var det på sin plass å arrangere et seminar om stedsidentitet denne dagen.

Her kan du se opptak av seminaret i sin helhet. Don Martin og Øyvind Holen begynner fra 1:33:00

Steder oppfattes forskjellig

Prosjektleder Kjell Henning Thon i Plan- og bygningsetaten synes begrepet stedsidentitet er interessant fordi et steds identitet oppleves forskjellig fra person til person. Sånn er det også i Oslo.

– Hvis du spør en gammel person er Grünerløkka et sted med fattigdom og trangboddhet, mens unge folk forbinder det med vintagebutikker og utesteder, sier Thon.

Det er ikke tilfeldig at steder som Furuset og Romsås ble trukket frem som eksempler på seminaret. Felles for flere steder på Østkanten, er at folk utenfra forbinder dem med noe annet enn de som bor der.

– For de som bor der er det gjerne et sted for nærhet, samhold og hverdagsaktiviteter, mens andre knytter det til negative overskrifter og kriminalsaker fra media, forteller Thon.

Ville fortelle sin egen historie

Det finnes knapt en bedre representant for Romsås enn Don Martin. Han var tidligere medlem av rap-gruppa Gatas Parlament, før han i 2013 fikk sitt gjennombrudd som soloartist med singelen «Nilsen» fra albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt». I de senere år har han skrevet og spilt i det selvbiografiske teaterstykket «Blokk til blokk», og skrevet teaterstykket «Linje 5» sammen med forfatter Zeshan Shakar. Sistnevnte samarbeid resulterte også i boka «Kan du høre byen puste ut» som kom ut tidligere i 2024.

Forholdet til hjemstedet Romsås og Groruddalen er helt sentralt i alt dette arbeidet.

– Jeg tror det er viktig for alle å være stolt over hvem de er og hvor de kommer fra. På Romsås har vi en veldig sterk identitet, som har gått i arv lenge, forteller han.

Romsås er sted som gjennom historien ofte har stått i medienes søkelys med negativt fortegn. Ungdomskriminalitet og sosiale utfordringer er gjengangere. Don Martin og vennene hans opplevde at det bare var folk utenfor som sa noe, og at de ville eie sin egen historie.

– Å fortelle historien på egne premisser er selve kongstanken bak «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt.»

For Don Martin passet oppveksten på Romsås perfekt, der folk bodde tett i tett og barna var en stor blanding der mange ikke hadde dype røtter i storsamfunnet. De ble som en diger familie av folk hvor alle var forskjellige, men forskjellene forente dem.

– Når vi skal fortelle våre egne historier, har vi også et ansvar for å fortelle om det som ikke er så bra og de det ikke endte så godt med, sier Don Martin, som er opptatt av å male et sannferdig bilde av hjemstedet.

Denne tematikken har fulgt ham gjennom musikken, og videre til teaterscenen og inn i litteraturens verden.

Oslos mange stedsidentiteter

Don Martin synes det er vanskelig å peke på hvorfor noen steder har så sterk stedsidentitet, og andre ikke. Han opplever at det er veldig mange forskjellige stedsidentiteter i Oslo.

– Det er mange små byer i ett, på en måte. Mange kan holde på i årevis uten å møte andre enn i sin egen lille boble, sier han.

På spørsmål om stedsidentiteten er sterkere i øst enn i vest, blir Don Martin usikker. Han kjenner seg ikke kompetent nok til å gi et godt svar, men mener han kan nevne to låter om Stovner, fem om Vestli og ti om Romsås. Det samme kan han ikke si om steder på Oslo vest. Kanskje ligger det noe der, tror han.

– Jeg tror vi som kommer fra tett befolkede og litt belastede strøk kjenner oss igjen i hverandre. Vår måte å møte «belastet-stempelet» på er å være enda stoltere. Da får vi også en sterk stedsidentitet, avslutter Don Martin.