Adressen – viktigere enn du tror

I år vil Oslo ha 100.000 adresser. Noen nye, de fleste gamle – og alle er de livsviktige. Å holde styr på dem er et omfattende arbeid.

En telefon ringer, en bønn om hjelp. Det kan stå om livet.

– Vi skal ha en responstid på ti sekunder.

I AMK-sentralen på Ullevål universitetssykehus tas en lynrask beslutning. En ambulanse starter, sirenen rydder vei. På en stor skjerm på dashbordet kan ambulansesjåføren se kjøreruten, hun skal til et område med mange nybygg, kanskje er anleggsmaskinene ikke helt ferdige.

Er adressen korrekt; vil det være mulig å finne raskt fram?

Mens ambulansen raser gatelangs, for med 160.000 utrykninger hvert år i Oslo/Akershus/Østfold er det alltid en ambulanse på vei, kan du tenke på følgende: For de aller fleste av oss er adressen noe vi bare har, noe traust og uforanderlig. Men plutselig kan adressen bli et spørsmål om liv eller død, et helt nødvendig redskap for at andre kan finne fram. Og da er det viktig at den er korrekt, at den er en del av et tilgjengelig system. 

Arne-Erik Bakke i AMK (Akuttmedisinsk operasjonssentral)
– Vi er helt avhengige av gode kart og et oppdatert adresseregister, sier seksjonsleder Arne-Erik Bakke i AMK (Akuttmedisinsk operasjonssentral). Ambulansetjenesten opererer under et ekstremt tidspress, og har fått utviklet et eget kartsystem.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Helt nødvendig

Du vet hvor huset ditt er. Det vet ikke andre. Derfor vil vi gjerne fortelle hvor viktig dette arbeidet er. Adressen din er en helt nødvendig del av en moderne infrastruktur.

Kristin Tveit, Stig Knutsen og Trine Engh snakker entusiastisk om en jobb vi andre knapt vet om. Men den er altså både livsviktig og lovbestemt. De tre utgjør en viktig del av geodata-avdelingen i Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo. Kommunen har ansvaret for at alle bygg, med unntak av garasjer og uthus, har en adresse. At de altså hører til i en vei og er tildelt et nummer og kanskje en bokstav, en posisjon som ikke kan forveksles med andre.


– For mange er adressen blitt en del av deres identitet.

Kristin Tveit, Plan- og bygningsetaten.

Tre geodata-ansatte Trine Engh, Stig Knutsen og avdelingsleder Kristin Tveit.
Veiskiltene viser en av utfordringene for geodata-avdelingen i Plan- og bygningsetaten, det gjelder å skape oversikt og enkelhet i adresse- og kartsystemet. De tre geodata-ansatte er (fra venstre) Trine Engh, Stig Knutsen og avdelingsleder Kristin Tveit.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Høres det enkelt ut? Både ja og nei. For i en storby skjer endringene raskt. Oslo har de siste årene vært Europas raskest voksende hovedstad. Nye hus bygges, nye gater kommer til. Og fortettingen er omfattende, nye boliger oppstår kontinuerlig i etablerte strøk. Hver gang kommunen registrerer en adresse, blir den øyeblikkelig oppdatert hos Kartverket på Hønefoss, landets sentrale institusjon for kart og adresseregistre. Hver eneste natt går det data, altså oppdaterte adresseopplysninger til Folkeregistret. Fire ganger i året sender PBE også sine oppdaterte grunnkart til Kartverket. Kommunene oppdaterer altså matrikkelen, Norges adresseregister, dens eksistens og oppgaver er nøye og høytidelig regulert i lov og forskrifter. Ingen adresse i landet er offisiell før den finnes i matrikkelen. Hvis eiendommen er «uoffisiell», nytter det bl.a. ikke å bestille bredbånd dit, og både banker og offentlige institusjoner krever at vi kan fremvise en offisiell adresse.

Forandringer

Dermed handler det også om noe mer enn en ambulanse under utrykning, det handler om å være en del av et fungerende samfunn. Og det kan handle om at den adressen du har hatt i kanskje flere tiår og som kanskje er blitt nesten en del av deg – den er slett ikke din egen. Noe du rett og slett må godta når den iblant må forandres.

– For mange er adressen blitt en del av deres identitet. Og en del folk klager til oss når vi må gjøre endringer – de har ikke lyst på ny adresse. Vi lytter jo til innspill og innsigelser, men vi er altså rett og slett nødt til å foreta nødvendige justeringer, sier Kristin Tveit, enhetsleder i geodata-avdelingen.

En nødvendig – og faktisk lovpålagt – justering kan være å bringe adressen din i samsvar med adkomsten til boligen. Det er simpelthen en grunnregel; at din veiadresse skal være i overensstemmelse med veien som er godkjent som adkomst. Hvis du kjører/sykler/går inn til boligen fra Viktigveien, så er Viktigveien din adresse, ikke Hovedveien som du trodde du sognet til. Særlig i tette bystrøk er dette en utfordring, en rekke gamle forhold må oppdateres. En bygård kan ha landets flotteste fasade ut mot Karl Johan, men hvis adkomsten er fra Rosenkrantz gate, er det sistnevnte som «vinner». At gårdeieren synes det er kjipt, betyr mindre enn grunnprinsippet.

Post, politi og ambulanser

– Vi henter ut adressedata hvert døgn, dette er veldig viktige opplysninger for oss. Returpost er kjempedyrt, den vil vi gjerne redusere, sier Frode Wold i Posten, en av dem som har ansvaret for at brev og pakker kommer raskt og riktig fram. Mens kommunen, altså PBEs geodata-avdeling, har ansvaret for adressene, har Posten ansvar for å bestemme postnumrene. Samarbeidet er viktig og nært. Et postnummer kan omfatte opptil 4-5000 adresser.

– Vi er helt avhengige av gode kart og et oppdatert adresseregister, sier seksjonsleder Arne-Erik Bakke i AMK (Akuttmedisinsk operasjonssentral). Ambulansetjenesten opererer under et ekstremt tidspress, og har fått utviklet et eget kartsystem. Store skjermer i hver eneste ambulanse leverer løpende informasjon til ambulansefolkene. Men også et avansert system forlanger at grunndataene er korrekte, og «grunnstammen» er den samme: Også ambulansene benytter opplysningene som geodata-avdelingen har skaffet til veie og sendt videre til Kartverket.

Gatebilde Oslo
I løpet av 2018 vil Oslo ha 100.000 adresser. I fjor kom 2250 nye til, mens ca. 500 eiendommer fikk endret sin adresse. Også politiet er avhengig av riktige og godt synlige adresseskilt.
Foto: Elin Barosen

Mye nytt

I løpet av 2018 vil Oslo ha 100.000 adresser. I fjor kom 2250 nye til, mens ca. 500 eiendommer fikk endret sin adresse. Et eksempel på tilveksten er Sigurd Hoels vei og eiendommene der. Veien er på Ensjø, og er en del av den omfattende utbyggingen i Hovinbyen.

- Det er vi her i geodata-avdelingen som identifiserer behovet for nye adresser. Bydelen har ansvar for å vedta nye veinavn. Vi kontakter dem dersom andre ikke har tatt initiativet til å få på plass veinavnet. I tilfellet med Sigurd Hoels vei ble navnet valgt fordi Hoel vokste opp i området for drøyt 100 år siden. Saken går så videre til byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet for endelig godkjennelse. Deretter ber byrådsavdelingen oss om å iverksette vedtaket og få eiendommene korrekt inn i registret og på kartene, forteller Kristin Tveit. Ansvaret for korrekt veinavnskilt ligger hos Bymiljøetaten, mens huseier er ansvarlig for å sette opp husnummerskilt.

Hvilke bygg og eiendommer som tildeles hvilke nummer, er ikke tilfeldig. I Oslo brukes først og fremst «kantprinsippet». I stikkveier som ikke har egne veinavn, følges kanten av stikkveien rundt slik at numrene kommer i fortløpende rekkefølge. Når det oppstår en veistubb ved fortetting på f.eks. eiendom/husnummer 63, følges veikanten etter nummer 61 inn stikkveien, og det første huset får 63A. Husene som ligger langs veikanten på vei ut av stikkveien, vil få de neste bokstavene. At bokstaven A alltid skal pryde huset nærmest den etablerte veien, noe mange i dag tror, er altså ikke korrekt, heller ikke at det eldste huset skal ha bokstaven A. Bruk av kantprinsippet gjør at laveste nummer i stikkveien noen ganger blir det innerste huset, mens det andre ganger kan bli huset nærmest veien. Og når det finnes ledige hele numre, skal disse brukes fremfor bokstaver.

 I bygg med flere leiligheter tildeles hver av dem også et eget bruksenhetsnummer. F.eks. vil nummeret H0301 vise at boligen ligger i tredje etasje og er den første på venstre hånd med utgangspunkt i hovedinngangen på bakkenivå.

Et artig, lite avvik fra kantprinsippet finnes for øvrig i Sørkedalen. Deler av området her fikk adresser først i 2012, og her hersker derfor «avstandsprinsippet». Dette brukes mye i utkantstrøk og hyttekommuner, og angir avstanden målt i ti-metere fra nærmeste større vei. Hvis denne er f.eks. 300 meter, får huset nummeret 30. I tillegg til at nummer settes av til framtidig utbygging, skal ordningen sikre at utrykningskjøretøy og andre raskt skal oppfatte hvor langt det er til huset, altså når det kan være få andre hus i nærheten.

Informerer

Geodata-avdelingen legger mye vekt på kommunikasjon. Når det ikke finnes andre gode løsninger enn å endre mange adresser i etablerte strøk, kan det være nødvendig å iverksette et omfattende informasjonsarbeid. Da det i Herregårdsveien på Nordstrand ble bygd nye rekkehus, og det ikke var tilgjengelige husnumre, ble løsningen å be om et nytt veinavn. Dermed ble Liadalsveien vedtatt – en prosess som medførte orientering til alle berørte. 

Med alt dette nøyaktige arbeidet; hvorfor fremkommer ikke alle nye adresser umiddelbart og korrekt på nettet når man søker? Svaret er ganske enkelt: Nettets kommersielle aktører, enten de heter Google eller 1881 eller noe annet, oppdaterer ikke sine systemer kontinuerlig. Men informasjonen finnes altså – hos Plan- og bygningsetaten.



Publisert: 19. Januar 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune