Er du på solsiden?

– For alle dem som er interessert i å ta i bruk solenergi, blir det fint å få den informasjonen som det nye solkartet fra Oslo kommune gir – fritt tilgjengelig. Dataene fra karttjenesten stemmer bra med de erfaringene jeg har fra driften av vårt anlegg, selv om det alltid vil være noen avvik, sier Einar Wilhelmsen, solenergientusiast og en av de første til å installere solcellepanel på taket av egen bolig her i Oslo.

Kartet stemmer med terrenget

Han peker engasjert på grafen fra det nye solkartet som nå er lansert av Plan- og bygningsetaten. Grafen viser hvor mye energi han kan regne med å «høste» fra solen i løpet av et helt år. Kurven, dataene og fargene i dette kommunale dataverktøyet er på linje med informasjonen Wilhelmsen jevnlig henter ned via internett fra «sitt» dataverktøy for å sjekke hvor mye strøm hans eget anlegg produserer til enhver tid. Med andre ord:

– Modellen, som jo et slikt solkart er, stemmer godt med virkeligheten, i form av strømproduksjonen på mitt anlegg. Men det er ennå rom forbedringer, konstaterer han.

Siden våren 2015 har Wilhelmsen, som selv kaller seg energinerd, hatt svarte solcellepaneler på taket og fått dekket nesten en tredjedel av energibehovet i rekkehuset på Bøler herfra. I praksis betyr det 2700 kilowattimer i året. Resten selger han – til en pris som faktisk ligger litt høyere enn det han selv må betale når strømproduksjonen på eget anlegg ikke dekker behovet. Dette går automatisk; anlegget sender den strømmen som blir til overs ut på nettet ganske av seg selv.

Og fra nå av blir det også enklere for andre interesserte å følge foregangsmannens eksempel. Det betyr både penger spart på strømregningen – og at du får en mulighet til gi ditt bidrag til et bedre klima.

Både for private og bedrifter

– Vi tror det solkartet som Plan- og bygningsetaten nå har utarbeidet vil være et trygt og godt digitalt verktøy for brukerne. Det egner seg både for privatpersoner og bedrifter. Her får de en nøytral vurdering, fri for kommersielle interesser, av om det er tilstrekkelig solskinn på eiendommen til å forsvare anskaffelsen av det utstyret de trenger. Enten det er snakk om solcellepaneler til å produsere strøm eller solfangere til å varme opp vann.

Det forteller Stefanie Adamou og Hilde Olea Simonsen, henholdsvis geodataingeniør og prosjektdirektør i Plan- og bygningsetaten. Adamou har arbeidet med å utvikle selve karttjenesten, mens Simonsen har hatt det overordnede ansvaret for å lose prosjektet i havn. Utviklingen har skjedd i nært samarbeid med kommunens klimaetat. Og de to kollegene er ikke så lite stolte av at det produktet som nå ser dagens lys.

– Nettopp det at vårt kart tar med trær og høye vekster, skygger fra andre bygg og ulike formasjoner i terrenget er viktig for å få et realistisk bilde av hvor mye sol som stråler inn på eiendommen. Etter hva jeg vet er ikke andre, lignende karttjenester fra private aktører som allerede finnes på nettet, så utfyllende og pålitelige. Dermed reduseres vi risikoen for at brukerne gjør en bommert og ikke får den mengden energi ut av anlegget som de er blitt forespeilet, sier Simonsen.

Hun føyer raskt til at all informasjonen i kartet blir oppdatert når Oslo oppdaterer laserdata over byen ca. hvert tredje år. Dermed tar man også høyde for nye bygg og tilvekst av trær.

Satser på egne krefter

– Det er våre egne ansatte her i etaten som står bak utviklingen av dette dataverktøyet, forteller Adamou og fortsetter:

– De bygger videre på våre egne data og på programvare vi selv har framstilt, særlig fra arbeidet med å utvikle et komplett 3D-kart for Oslo. I tillegg har vi koblet på data fra Meteorologisk Institutt som viser hvor mye sol som stråler inn over hver kvadratmeter av hele byggesonen i Oslo daglig siden 2012.

Hvorfor er det så viktig at solkartet er produsert i eget hus, kun med en ekstern støtte på 50 000 beskjedne kroner fra klimaetaten?

– Det gir medarbeiderne og hele etaten kunnskap og erfaringer som er verdifulle å bygge videre på når nye og bedre tjenester skal utvikles. Samtidig blir vi mindre sårbare enn om utviklingen skjedde utenfor huset og var avhengig av hva eksterne leverandører måtte ønske å tilby oss, påpeker prosjektdirektøren.

Drømmer om 3D

Allerede nå har de to kollegene klare ider om hvordan solkartet kan utvikles videre. Håpet er blant annet å få til en variant i 3D. Noe som foreløpig ikke er mulig med standard hyllevareprogrammer. For noe av utfordringen har nettopp vært å få maskineriet bak kartet til å jobbe fort nok, det fagfolket gjerne kalles prosesseringshastighet.

Det var Solenergiforeningen som tok et initiativ overfor Plan- og bygningsetaten til å sette i gang utviklingen av solkartet. Bakgrunnen var positive erfaringer fra Sverige, hvor en tilsvarende digital tjeneste allerede var satt ut i livet – med godt resultat.

– Med vårt solkart ønsker vi å bidra til en positiv snøballeffekt ved at etterspørselen etter solenergianlegg øker. Dermed blir anleggene billigere, og produsentene får midler til å gjøre dem stadig bedre og mer effektive. Noe som igjen fører til at det blir enda flere kjøpere. Det blir en vinn-vinn-situasjon; først og fremst for klima og miljø, men også for brukerne og de virksomhetene som produserer slike anlegg, understreker Stefanie Adamou og Hilde Olea Simonsen.

30 prosent billigere på to år

Og at snøballen har rullet, kan solenergientusiasten på Bøler bekrefte. Da Einar Wilhelmsen kjøpte sitt anlegg for to år siden, var prisen for hele jobben rundt regnet 84 000 kroner – inkludert montasje av to rekker med solcellepaneler, hver på ca. 8 kvadratmeter. I dag anslår han kostnadene ved et tilsvarende anlegg til ca. 60 000 kroner. Altså et prisfall på oppunder 30 prosent i løpet av to år! Og kostnadene blir enda lavere hvis man velger de tradisjonelle blå multikrystallinske solpanelene, som mange kjenner fra hytteveggen.

– Uten kommunal støtte på ca. 40 000 kroner er det tvilsomt om jeg hadde hatt råd til dette, sier han. Samtidig har det også skjedd andre positive ting på inntektssiden: Ettersom Wilhelmsen kan selge overskuddstrømmen til hvem han måtte ønske, er det mulig å oppnå en langt høyere pris enn tidligere. Det gjør økonomien i anlegget enda bedre, sier han og drar opp nok et viktig fortrinn med det kommunale solkartet:

– Solceller er sensitive for skygge, og her kan man få seg en overraskelse! Problemet er at solcellene går «i takt»: Er det skygge på en, bremser det produksjonen på alle. Det finnes tekniske løsninger for å unngå dette, men det gjør anlegget dyrere. Før risikerte man å se dette først når leverandøren kom på befaring, i verste fall når man hadde fått solcellene opp på taket. Her løser kartet et praktisk problem, slik at man unngår ubehagelige overraskelser, sier Wilhelmsen.

Interessen øker

– Det morsomste er nok allikevel at jeg, i tillegg til å dekke det meste av eget forbruk, også leverer strøm til naboen – så lenge det varer. For nå er også stadig flere her i nabolaget blitt interessert i å ta i bruk den solenergien som strømmer inn på deres egen eiendom. Og da vil de jo få god hjelp av solkartet til å gå videre i prosessen, påpeker han. Og legger til et poeng som er verdt å merke seg ikke bare for energinerder:

– Grafen over årsproduksjonen viser at den aller beste tiden for solcellene er om våren. Da er sola kommet høyt opp på himmelen, slik at solinnstrålingen er høy. Samtidig er temperaturen lav. Og det er bra for solcellene. De produserer nemlig langt mer strøm ved lave temperaturer enn ved høy. Artig, synes solenergientusiasten.