Mer byliv i et fleksibelt sentrum

– Det er viktig å skille mellom den nødvendige trafikken, som vi ikke skal begrense, og privatbiltrafikken, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen. – Det er ingen planer om å forby varelevering i sentrum. Snarere tvert i mot. Det blir flere vareleveringslommer i sentrum nå enn tidligere, som følge av Bilfritt byliv-prosjektet. Redusert trafikk gjør det enklere for vareleveranser å komme frem.

Høringsfristen for planprogrammet har nå gått ut. Det har vært et omfattende medvirkningsarbeid i høringsperioden. Etter 18 dagsverk med dør-til-dør-aksjon og 34 skriftlige høringsuttalelser er Plan- og bygningsetaten klare for å jobbe videre med områdereguleringen for gater og byrom i sentrum. – Dette er reguleringen som skal legge til rette for framtidens sentrum. Menneskene skal gis plass og privatbilen må vike, sier etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Ellen S. de Vibe.

Engasjementet er stort for hvordan vi skal bruke sentrumsgatene i fremtiden, og ved å hindre privatbilismen vil det frigjøres attraktive arealer som kan tas i bruk til nye bylivsaktiviteter. I slutten av mai varslet Plan- og bygningsetaten oppstart av arbeidet med områdereguleringen, og samtidig ble planprogrammet lagt ut på høring. Områdereguleringen er et ledd i arbeidet med å skape mer byliv i sentrum.

– Vi skal lage en fleksibel plan for gater og byrom, slik at det blir mulig å bruke byen bedre, sier de Vibe. – For eksempel er det områder i dag hvor eksisterende regulering hindrer oss i å bruke gater og plasser til andre ting enn parkering og biltrafikk. Dette skal vi endre på, slik at det blir enklere å sykle, lage små parker og grønne lunger, eller for eksempel sette opp lekeapparater for barn og benker for eldre.

Framkommeligheten for både kollektivtrafikk, varelevering og service- transport vil bli bedre enn den er i dag ved at privatbilene forsvinner. Det vil også sikres adkomst til eiendommer og tilsvarende dekning av HC-plasser som i dag. I praksis betyr det at alle som MÅ kjøre i byen fortsatt vil kunne kjøre bil.

Eiendomskongene Thon og Ringnes har i sine høringsuttalelser og i flere mediesaker vært bekymret for forholdene for handelsnæringen og bylivet når privatbilene forsvinner.

– Handel og næring er et viktig tema videre i planen, sier de Vibe, og vi er opptatt av å ivareta dette. – For handlende som kommer til sentrum med bil vil det fortsatt være mulig å parkere i sentrale parkeringshus inntil Ring 1, samt Paleet og Bankplassen, for så og rusle ut i trivelige gater og både nyte bylivet og handle i alle butikkene. Tilgjengeligheten til sentrum er god, og ved å fjerne privatbilistene blir den enda bedre for næringsliv, varelevering og driftsbiler.

Misforståelser om varelevering og p-hus

Et viktig mål med reguleringen er å redusere privatbilisme i sentrum, for å frigjøre areal til andre funksjoner.

– Mange tror at området skal bli helt bilfritt, sier de Vibe, men det er kun privatbiltrafikken som skal begrenses. Vårt oppdrag er blant annet å tilrettelegge for at viktige funksjoner som kollektivtrafikk, taxi, varelevering og annen servicetrafikk som håndverkere kommer frem. Vi ser at noen er bekymret for dette, men disse tingene skal rett og slett løses.

For eksempel har eierne av Sjøfartsbygget vært urolige for at matleveransene til huset skal få forringet kvalitet gjennom sykkelfrakt. Representant for eieren, Jøran Kallmyr fra advokatfirmaet Ræder, har påpekt i brev til Plan- og bygningsetaten og i en sak på Estate nyheter at sykkelfrakt av matvarer i verste fall kan føre til matforgiftning.

– Det vil fortsatt være hensiktsmessig å frakte store matleveranser med kjølebiler i overskuelig fremtid, sier de Vibe. – Vi vil legge til rette for at varer kan omlastes fra bil til sykkel, men det er klart at ikke alle leveranser egner seg for sykkelfrakt. Samtidig kan mange varetyper egne seg svært godt for frakt med varesykkel. Som i alle andre bransjer skjer det en utvikling også i vareleveringsbransjen, og det er ikke sikkert at det er måten man løser logistikken på i dag som er den mest hensiktsmessige måten å løse logistikken på framtiden – det må planen ta høyde for.

Parkeringsfirmaet Q-park har uttalt til Estate nyheter at de vil rette erstatningskrav mot kommunen dersom parkeringshuset i Kvadraturen må stenge, og de peker på at parkeringshuset hadde over 79 000 besøkende i 2016. Prosjektleder for områdereguleringen, Ida Ørnhøi, er godt i gang med å å gjennomgå innspillene som kom inn.

– Vi har hatt en god dialog med Norges bank som er eier av parkeringshuset i Kvadraturen, sier prosjektleder Ida Ørnhøi. - Gjennom møter har vi avkreftet at det er snakk om å forhindre parkering i p-huset. Hensikten med å ta med p-huset i planen er at vi vil lage en mer fleksibel reguleringsplan. Det betyr i praksis at vi legger til et «tilleggsformål» utover parkeringsformålet.

Da kan parkeringshuset brukes til andre aktiviteter dersom behovet for parkering i sentrum minker. Adkomsten til parkeringshuset blir opprettholdt, og Norges Bank står fritt til å disponere arealet til parkering så lenge de ønsker. – Om noen i framtiden har lyst å drive forretningsvirksomhet her, åpne et treningssenter eller kanskje etablere sykkelparkering i noen av etasjene så skal de kunne gjøre det uten at parkeringshuset må omreguleres på nytt.

Mange innspill gjennom dør-til-dør-aksjon og åpent møte

Den siste uka i juni fikk næringsdrivende i sentrum besøk fra Plan- og bygningsetaten. Seks personer gikk i tre dager gatelangs for å samle innspill til arbeidet med områderegulering av gater og byrom i sentrum. Dør-til-dør-aksjonen besøkte butikker, serveringssteder, kulturinstitusjoner, hoteller med mer.

– Vi snakket med over 400 personer, sier Ørnhøi, og dette ga oss mye nyttig informasjon som vi tar med oss videre i planarbeidet. Mange av butikkdriverne, kaféeierne og andre næringsdrivende er leietagere i byggene hvor de holder til. Som leietagere er de oftest avhengig av at grunneieren varsler dem om en plan. Med dør-til-dør-aksjonen ville vi få inn tidlige innspill fra de næringsdrivende, og vi ville gjøre dem kjent med planen. Det er de som er tett på hverdagen i byen som kan peke ut muligheter og problemer til oss som er viktige for den jobben vi gjør videre.

Den 22. juni arrangerte også Plan- og bygningsetaten åpent møte om planarbeidet. Ca. 45 personer møtte opp for å si sin mening og få orientering om planen, og det var stort engasjement fra både turistnæringen, drosjesjåfører, representanter for funksjonshemmede og syklister. Innspillene fra møtet ble behørig notert og referert. Referatet kan du lese her.