ByplanOslo

Vil gjøre byen mer bymessig

Hva har Kristiania torv, Torggata og Lilleborg torg til felles? Svar: De er alle eksempler på god bymessig utforming.

– Bymessighet dreier seg om i hvilken grad våre fysiske omgivelser, altså byrommene og bygningene rundt, legger til rette for godt byliv for byens innbyggere og besøkende, sier Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten (PBE).

– Da jeg begynte i Plan- og bygningsetaten i 2015, var det mange dokumenter som brukte begrepet «bymessighet». Jeg skjønte at det var mange forskjellige oppfatninger om hva dette betød, og vi ble enige om at begrepet måtte defineres.

Det var utgangspunktet for Veileder for bymessig utforming som nå er utgitt av Plan- og bygningsetaten.

Les Veileder for bymessig utforming

I veilederen har PBE prøvd å definere hva de mener med «bymessighet». Den inneholder en rekke konkrete tips for plan- og byggesaksbehandling som skal hjelpe både arkitekter, byplanleggere, eiendomsutviklere og kommunen å planlegge bedre.

– Målet er at ny bebyggelse bedre skal legge til rette for det bylivet vi ønsker, og veilederen skal bidra til at planleggingen blir bedre og mer bevisst. Når vi prioriterer å øke bylivet ved å styrke tilretteleggingen for gående og syklende, er det viktig at byrom og bebyggelse tilbyr attraktive, nødvendige og ønskede tilbud og rammer. Disse skal bidra til at mennesker ønsker å oppholde seg i og bruke byrommene og bygningene rundt, sier Vaa Bermann.

Andres Vaa Bermann
Andreas Vaa Bermann er avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Rolf Sandnes

Må kunne fylle flere funksjoner

Så hva er det som kjennetegner en bymessig utformet by?

– Tett bebyggelse og arkitektonisk kvalitet er felles for både indre og ytre by, men generelt kan man si at graden av bymessighet er og bør være høyere i indre by og i områder rundt kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder. I indre by bør de fleste bygninger bør kunne huse flere funksjoner samtidig.

Dermed legger en til rette for at folk bruker gatene og byrommene størstedelen av døgnet.

Utadrettede funksjoner i første etasje og gode gater og byrom er andre kjennetegn på bymessig utforming.


Det er viktig at førsteetasjene har butikker, serveringstilbud og andre funksjoner.

Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten

Kantsonen er bylivets hovedarena

Har du hørt om kantsoner og byrom? Kantsoner er der fortauet eller gaten møter bygningene, og der ting skjer. Det er bylivets hovedarena. Byrom er rommet mellom husene, husveggene er altså byrommets vegger.

– Byrommets kantsoner er der hvor menneskene samhandler med bygningen. Hvordan vi tilrettelegger for bygulvet rett utenfor fasaden, er sentralt for bymessig utforming. Avgjørende er også hvilken type funksjon som er i førsteetasjen, og hvor åpen eller lukket fasaden er, sier Vaa Bermann.

Mye av bylivet skjer i denne kantsonen.

– Det er derfor viktig at arkitektene er bevisste på kantsonenes rolle. Der det er mulig, bør kantsonene legge til rette for uteliv, fellesskap og møter mellom mennesker.

Torggata
I Torggata gir sambruken mellom sykkel og bil ekstra brede gangsoner med lav kantstein som gjør det lett å krysse gaten.
Foto: Inger Lise Kristiansen

Åpne fasader

En første etasje uten vinduer eller dører legger ikke til rette for byliv. Å ha funksjoner rettet mot publikum gjør derimot det.

Det bør være åpne fasader i første etasje. Store vindusåpninger som går helt ned til fortauet, kan med fordel utformes som foldevinduer som kan åpnes helt opp når været tillater det.

– Det er viktig at førsteetasjene har butikker, serveringstilbud og andre funksjoner og inn- og utganger ut mot gater og plasser, sier Vaa Bermann.

Mange steder i Oslo fungerer kantsonen godt. God plass på fortauet foran fasadene gjør det mulig med byliv. Vaa Bermann trekker blant annet fram Ellipseplassen fra Gladengveien på Ensjø.

– Dette er en raus kantsone med sitteplasser, grøntanlegg og gatebelysning, og hvor den gjenåpnede Hovinbekken leder vannet i en steinsatt renne fra «Stålverksparken» langs Gladengveien. Snart blir plassen komplett, når bebyggelsen på den andre siden av gaten blir ferdig bygget.

Uteservering-Kaffebrenneriet-Olaf-Ryes-Plass
Boliger, kafeer, butikker og parker bidrar til variasjon i Thorvald Meyers gate.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Gater og veier

Gater og veier har ulike roller og karakter. Veier er rene trafikkårer, mens gater har flere funksjoner. En bymessig gate skal både dekke et transportbehov og ha andre funksjoner.

– Birkelunden og Olaf Ryes plass er gode eksempler på byrom som gjør Thorvald Meyers gate mer bymessig variert.

I gaten er det boliger, kafeer og butikker, og parkene bidrar til variasjon ved å tilføre sol, grønnstruktur og annen type byliv.

I Torggata gir sambruken mellom sykkel og bil ekstra brede gangsoner med lav kantstein som gjør det lett å krysse gaten. Det er god tilgjengelighet for sykkel og sykkelparkering, og samtidig mulighet for begrenset bilbruk til varelevering, renovasjon og uttrykning.

Dronning Eufemias
Dronning Eufemias gate er et godt eksempel på bymessig bebyggelse, mener Andreas Vaa Bermann.
Foto: Kjell Kr. Jacobsen

Bynatur og kulturminner

Det er ikke bare gater, byrom og veier som utgjør byen. Natur er viktig. Elver og parker er med på å fremme en god bymessig struktur.

– I tettere deler av byen må vi ta i bruk hustak, byvegger og gategulv for å kompensere for manglende grøntareal. Når vi planlegger nye utviklingsområder, må vi samtidig åpne bekker og etablere nye parker.

Bygninger og byrom fra spesifikke perioder bidrar til Oslos særpreg og identitet. De er viktige for både lokalmiljøet og Oslo som hovedstad og fungerer gjerne som landemerker.

– Bymessig utvikling må gi rom for å bevare disse, ta dem i bruk og forvalte og utvikle dem, sier Vaa Bermann.

Mathallen
Mathallen er eksempel på endret bruk av kulturminner som gir området tidsdybde og opplevelseskvaliteter, som ikke kan reetableres ved rivning. (Foto: PBE)
Foto: Plan- og bygningsetaten

Bymessig bebyggelse i Oslo

Er det noe som kan kalles et godt eksempel på bymessig bebyggelse i Oslo?

– Mye av den eldre bykjernen i sentrum har mange gode eksempler på bymessig utforming. Hele Karl Johans gate, med områdene rundt, ned til nye Dronning Eufemias gate, når denne står helt ferdig, med all bebyggelse rundt, er to av mange gode eksempler som vises i veilederen.

Runar S. Eggesvik på Kulturhuset i Youngs gate.

Offensiv for økt byliv

Å fjerne biler er en krevende prosess. Men å fylle sentrum med mennesker og aktiviteter kan være vel så vanskelig. Det nye handlingsprogrammet for økt byliv skal vise vei.

Oslobyliv - Nedre slottsgate

Forsmak på framtidens gågater

Det vrimlet av folk da Nedre Slottsgate ble gågate for en dag. OsloByliv viser hvordan framtidens gågater kan bli.

Fest I Dronningens Gate

Dronningens gate – fra hverdagsgate til opplevelsesgate

Brede fortau og færre biler skal gjøre Dronningens gate til gaten for dem som ønsker å oppleve livet i Kvadraturen til fots.



Publisert: 27. Juni 2019

Les også disse sakene