Dronningens gate – fra hverdagsgate til opplevelsesgate

– Dronningens gate fremstår nå som den mest mangfoldige gaten i Oslo. Påstanden kommer fra én av de fem personene vi har samlet rundt bordet på Cinemateket. Utenfor er det surt, støyen fra flere gravemaskiner er merkbar og mennesker i arbeidsklær er mange. Det er bare noen dager til gatens store vårfest sparkes i gang. Det jobbes dag og natt nå for få gaten klar.

Hvordan skape en attraktiv gate?

La oss skru tiden tilbake. Til januar 2018. Som en del av Bilfritt byliv, satte Bymiljøetaten i gang et forprosjekt i gaten som går fra Grev Wedels plass til Storgata. En av oppgavene var å se på hvordan gaten kunne bli mer attraktiv og trekke folk til de tilbudene som fantes der. Sammen med Kulturbyrået Mesén startet en arbeidet med å involvere organisasjoner, næringsaktører, kulturinstitusjoner og stiftelser og offentlige instanser som holder til i Dronningens gate.

Radikal endring

Cinemateket har holdt til i gaten siden 1996.

– I løpet av disse årene er det lov å si at vi har vært igjennom tykt og tynt. Det har vært et belastet område i varierende grad. Folk har tidvis kviet seg for å gå på visning her, spesielt alene, forteller Jan Langlo, leder for Cinemateket, og én av dem vi har samlet for en prat om gaten. – Nå, for første gang på 23 år ser vi en radikal endring av området. Nå skjer det virkelig noe bra her. Dette med bilfritt byliv er suverent. Det gir en mer åpen Dronningens gate, sier Langlo.

En arena for urbefolkningen

Samisk hus har kortere fartstid i gaten, men er likevel en av aktørene som har betydd mest for å dra i gang arbeidet med å få folk til gaten. Tor Gunnar Nystad, leder for Oslo sameforening og sametingsrepresentant, er glad for at gaten også representerer urfolket.

– Norge har vært ledende i verden for å fremme urfolkets rettigheter. For oss er det flott at vi både får oppmerksomhet her i gata og at Oslo kommune støtter arbeidet vårt. Urfolkets rettigheter er under press, og det er viktig at dette gis oppmerksomhet. Derfor er det fint at vi kan få vise fram vår kultur på en positiv måte, sier Nystad.

Samisk hus tok også initiativet til fjorårets vårfest i Dronningens gate, De lanserte ideen om en markedsdag i gaten, med salgsboder og samisk tradisjonsmat, og uteservering i en gate uten biltrafikk. Vårfest ble det, og den markerte også starten på «nye» Dronningens gate.

En gate for de gående

Gjennom pilotarbeidet med Dronningens gate ble det fort tydelig at ett av de viktigste tiltakene for å skape god flyt og plass til mennesker, var å smalne inn kjørebanen og utvide fortauene. Gjennom vinteren har det vært omfattende anleggsarbeid i gaten for å gi fotgjengere bedre plass.

Andre gater i sentrum og Kvadraturen har sine klare roller og funksjoner. Karl Johan er selve paradegaten. Prinsens gate er Kvadraturens trikke- og motegate, Tollbugata er bussgaten, og Rådhusgaten er sykkel- og bilgaten.

Hva er så Dronningens gate? Den er det en kan kalle en «hverdagsgate» og har ingen dedikert funksjon i gatehierarkiet. Den har lenge vært stille med relativt mange forretninger, kontorer og institusjoner.

– Dronningens gate har potensiale til å bli gaten for dem som ønsker å oppleve livet i Kvadraturen til fots. Gjennom tett samarbeid med dem som driver virksomhet her, og fysisk tilrettelegging med utvidede fortau, smalere kjørebane, bymøbler og grønne innslag håper vi å bidra til å realisere potensialet, sier prosjektleder i Bymiljøetaten, Ragnhild Batseba Ødegaard Skaugen.

Sveinung Bokn og Daniel Zannini fra Mamma Pizza, liker godt at fortauene nå gir bedre plass til å servere gjester ute på gaten. Zannini ser gjerne at fotgjengerne får enda bedre forhold, og ønsker seg helst en ren gågate med enda mer folkeliv.

Bokn gleder seg til sommer og varme kvelder hvor folk kan sitte ute og nyte maten de serverer.

– Det som skjer i Dronningens gate nå er veldig bra. Vi ser allerede nå at det er flere mennesker som beveger seg i gaten til tross for gravingen som har vært her de siste månedene. Vi har nesten vært litt overrasket over at byggingen og gravingen ikke har hatt negativ innvirkning på omsetningen, sier Bokn, som lover både utendørs pizza og noe godt i glassene til dem som kommer på Vårfesten nå i mai.

Gatas eget årshjul

Dronningens gate er også viktig i den kommende områdereguleringen for gater og byrom i sentrum. Dette er kommunens langsiktige plan for hvordan sentrum skal formes fremover, og forventes vedtatt tidlig i sommer. I denne planen er Dronningens gate foreslått som en såkalt torggate, med brede fortau for byliv og fotgjengere og en smal sykkelvennlig kjørebane. Litt slik Torggata fremstår i dag.

I arbeidet med å aktivisere Dronningens gate har Kulturbyrået Mesén jobbet med å etablere gatens eget årshjul. Det skal sørge for at det blir planlagt og gjennomført flere større arrangementer i løpet av året, men også fungere som et verktøy for økt byliv over tid.

– Et mål er at årshjulet på sikt skal drives av aktørene i gaten, slik at arbeidet med opplevelser i Dronningens gate fortsetter også når pilotperioden er over, forteller prosjektleder i Mesén, Kristine Wessel.

Kulturlivet vil blomstre

– At noen har drevet prosessen og vært en ryddig og god prosjektleder har vært helt nødvendig i denne utviklingsfasen, sier Langlo fra Cinemateket. – Vi håper jo at dette fortsetter også etter at kommunen er ferdig med selve det fysiske i gaten. Det har allerede blitt mer liv her, og folk trekker ut på gaten og bruker den mer. Det har jo lenge vært snakk om denne såkalte kulturaksen i området, og den ser vi mer og mer av nå. Jeg tror vi vil se en Dronningens gate med enda større og rikere kulturliv i årene fremover.

Oslos neste beste utelivssted?

Blant de mange historiske bygningene i Kvadraturen og Dronningens gate finner du også den gamle krigsskolen. Bygningen har aner helt tilbake fra 1630-årene, men regnes egentlig som «nyere» bygg fra ca. 1760. Dette er det nærmeste Oslo kommer et rokokko-palés slik en kunne se i København på midten av 1700-tallet. Rundt år 1800 ble bygget skjenket til lokale for Krigsskolen. Nå står det tomt.

– Det er virkelig spennende å se hva som skjer med dette bygget, sier Kristine Wessel. – For min del hadde jeg gjerne sett at noen med interesse for kulturliv hadde kjøpt bygget og aktivisert området. Vi får jo vist både bygningen og bakhagen fram under vårfesten, og arrangerer flere omvisninger i løpet av dagen. Bygget har alle muligheter til å bli det nye store utelivsstedet i Oslo. Så jeg krysser fingre for at det ikke ender opp som enda et kontorlokale i Kvadraturen