Byplan

Alle vil til Myntgata

- Her kan folk sitte på en benk, drikke medbrakt kaffe og nyte det vakre gårdsrommet, mens barna kan leke fritt i trygge omgivelser – og det midt i byen. Velkommen til Myntgata 2!

22. juni åpnet byråd Hanna E. Marcussen offisielt Myntgata 2 under en hagefest for byens befolkning. Det unike gårdsrommet er omkranset av militære staller og kaserne fra slutten av 1800-tallet, samt en ”tyskerbrakke” dekket av rykende fersk og moderne gatekunst. Kommunen kjøpte dette historiske og verneverdige kvartalet i Kvadraturen fra Forsvarsbygg i juni 2017, som et ledd i arbeidet med å åpne sentrum for mer byliv og menneskelig aktivitet.

Noe av det første som ble gjort var å gjøre det store, vakre gårdsrommet tilgjengelig for folk flest. Tidligere var det stengt på kveldstid og Forsvaret patruljerte, de færreste våget seg inn i det som fremstår som en fantastisk vakker hage med stor gressplen, mektige trær (to hestekastanjer, en blodbøk og en lønn) og – av nyere dato – blomster, benker, lekeplass og skulpturen Fluene av Berit Soot Kløvig. Her er et unikt biologisk mangfold og Bymiljøetaten har satt ut kasser med blomster som særlig trekker til seg bier.

– Dette er et nytt byrom vi ønsker at folk skal ta i bruk. Her kan man ta med PC-en eller matpakken og sette seg under trærne og få ro, eller slippe ungene løs mens de voksne nyter livet fra en benk, sier Hanna E. Marcussen.

På sikt vil de fredete byggene trolig huse blant annet en videregående skole. Men inntil kommunen får fullført tidkrevende reguleringer og langtidsplanlegging, leies lokalene ut midlertidig i inntil fem år til aktører som kan og vil bidra til økt aktivitet og byliv i området.

En stor sandkasse, fargesterk gatekunst fra Tyskerbrakka (i bakgrunnen) og utover asfalten har gitt Myntgata 2 en ellevill lekeplass.
En stor sandkasse, fargesterk gatekunst fra Tyskerbrakka (i bakgrunnen) og utover asfalten har gitt Myntgata 2 en ellevill lekeplass.
Foto: Ellen Stokland

Norges viktigste hesteanlegg

Opprinnelig var Myntgata 2 en del av Akershus festning og en av middelalderfestningens bastioner lå her. På 1800-tallet ble vollene revet og det viktigste militære hesteanlegget i Norge ble i stedet lagt hit. Artilleristallen kom på 1860-tallet, og få år senere ble Kavaleristallen oppført på motsatt side av gårdsrommet. På slutten av 1890-tallet kom Kavalerikasernen og Ingeniørstallen, som senere ble omgjort til gymnastikksal. Med til anlegget hørte også Offiserstallen og Ridehuset som ligger vis-à-vis Myntgata 2, og Høymagasinet inne på selve festningen.

Forsvaret var i hovedsak basert på hest frem til etter andre verdenskrig, og på stallenes fasader kan man fremdeles finne ringer hvor hestene kunne bindes. Alle fasadene er fredet, slik at det historiske og militære preget bevares for ettertiden. Innvendig ble byggene gjort om til kontorlokaler etter 2. verdenskrig. Forsvaret har holdt til her, i tillegg til at Miljøverndepartementet holdt til i lokalene mellom 1972 og 2013.


Nå ønsker vi bylivet tilbake til Christian IVs by.

Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling.

Fint for barnefamilier

Det eneste bygget som ikke er verneverdig er den såkalte Tyskerbrakka – som ble flyttet hit etter krigen, men trolig er bygd et annet sted av tyskerne under krigen. Den kan rives, og ny utvikling iverksettes. Foreløpig er brakka åsted for fargerik gatekunst av David Stenmarck, som også har aktivisert asfalten med malte spill og leker for barn og voksne. Her kan man hoppe paradis, spille liggende dart, ”klatre” i en horisontal klatrevegg eller bryne seg på bondesjakk.

– Dette er en vakker oase hvor man kan slippe unna byens jag, sette seg ned med en matpakke og la ungene løpe fritt i trygge omgivelser. Vi ønsker å legge til rette for barnefamilier i byen, og her finner de et etterlengtet sted med mye moro for de minste, sier byråd Hanna E. Marcussen.

Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling inviterte byens befolkning på hagefest og offisiell åpning av Myntgata 2. Hun håper folk vil ta det unike byrommet i bruk.
Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling, håper folk vil ta det unike byrommet i Myntgata 2 i bruk.
Foto: Ellen Stokland

Under sin åpningstale understreket hun at byrådet gjerne vil ha mer liv både på dag- og kveldstid i Kvadraturen og dette kvartalet med en gang, og ønsker derfor raskt å fylle lokalene med aktive leietakere med ulike former for virksomhet.

Og interessentene har ikke latt vente på seg.

Alle vil til Myntgata

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) er ansvarlig utleier og har hatt stor pågang. Tidligere i sommer var det visning på lokalene og i løpet av høsten vil en rekke leiekontrakter inngås. Gründerbedrifter, start-ups, pop-ups, kunstnere, kulturaktører og andre som kan bidra til økt aktivitet og positiv utvikling av det lokale miljøet, er særlig ønsket til lokalene.

– Vi har bedt aktuelle kandidater fortelle litt om hvordan de har tenkt å bidra til økt byliv også utenom kontortiden, sier Lena Nesset, kommunikasjonssjef i EBY. Lokalene leies ut slik de er, og det er begrenset hva leietakerne selv vil ha anledning til å endre på.

– Store deler av kontorene har stått tomme i flere år og da forfaller de raskt. Vi har hatt en total gjennomgang og sørget for at alt teknisk er forsvarlig og i henhold til dagens krav til brannsikkerhet, elektriske anlegg og vann. Men siden det ikke er avklart hva bygningsmassen skal benyttes til på lengre sikt, har vi ikke pusset opp, forklarer Tone Marlen Flø, seksjonsleder for Byggforvaltningsseksjonen i EBY.

Tone Marlen Flø (tv.) og Lena Nesset, hhv. seksjonsleder for forvaltningsseksjonen og kommunikasjonssjef i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
Tone Marlen Flø (tv.) og Lena Nesset, hhv. seksjonsleder for forvaltningsseksjonen og kommunikasjonssjef i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, forteller om stor interesse for midlertidige leiekontrakter i Myntgata 2.
Foto: Ellen Stokland

Samarbeid med Byantikvaren

Bygningenes totalareal er på rundt 10.000 kvadratmeter, en del er allerede utleid, og med gårdsrommet er hele eiendommen på nesten 13 mål. Totalt er det godt over 200 cellekontorer, i tillegg til fellesarealer, lager, kjøkken, toaletter og andre rom. Store verneverdier gir strenge føringer for hva som kan gjøres, også utearealet er beskyttet, og etaten er derfor i tett samarbeid med Byantikvaren.

– Det eneste stedet det kan gjøres store endringer er der Tyskerbrakka ligger. Denne kan rives, og mellom brakka og bygningene mot Christiania torg ligger et ikke-utnyttet solfylt uteområde hvor man kan se for seg at det kan bli uteservering.

På kort sikt blir det ikke aktuelt med restauranter eller kafeer inne i selve gårdsrommet, ettersom byggene i dag ikke er tilrettelagt for dette, forklarer Lena Nesset, kommunikasjonssjef i EBY.

Per i dag leier Forsvaret Tyskerbrakka og den såkalte Ingeniørstallen, mens Kavalerikasernen er overtatt av Kulturetaten som skal fylle den med kulturformål, inkludert Oslobiennalen. Kavaleristallen er delvis utleid, mens det gjenstår å leie ut de ledige lokalene der og alle lokalene i Artilleristallen.

Halfrid Mytting Hagemoen (tv.) og Oda Stræte i Bykuben, Oslo kommunes senter for byøkologi er på plass i Myntgata 2 og skal inspirere til mer miljøvennlige liv.
Halfrid Mytting Hagemoen (tv.) og Oda Stræte i ByKuben, Oslo kommunes senter for byøkologi er på plass i Myntgata 2 og skal inspirere til mer miljøvennlige liv.
Foto: Ellen Stokland

Senter for byøkologi

Blant de heldige som allerede har flyttet midlertidig inn i Kavaleristallen i Myntgata 2 er ByKuben, Oslos senter for byøkologi. De mottok nøklene 15. juni og vil i løpet av sommeren komme på plass. De er særlig opptatt av å gjøre lokalene tilgjengelig for arrangementer og inspirere folk til å leve mer miljøvennlig.

– Vi er et tverrkommunalt prosjekt og har som hovedoppgave å engasjere innbyggerne til å ta eierskap til det grønne skiftet. I samarbeid med andre som jobber for et bærekraftig byliv i Oslo, arrangerer vi idéverksteder, seminarer, kurs og miljø- og klimafestivaler for folk i alle aldre, forteller Oda Stræte og Halfrid Mytting Hagemoen, henholdsvis fungerende prosjektleder/kommunikasjonsansvarlig og prosjektmedarbeider for ByKuben.

Senteret skal være en kilde til inspirasjon og kunnskap for en klimavennlig byutvikling og bærekraftig byliv. Det skal bli en møteplass for de som allerede engasjerer seg i det grønne skiftet, og de som ønsker å bidra med nytenkning, kreative idéer og forretningsmuligheter. Hos ByKuben skal man kunne låne lokaler til å arrangere alt fra frokostmøter og fagseminarer til klesbyttedager, fiksefest og idéverksteder.

  • Oslo kommune kjøpte Myntgata 2 av Forsvarsbygg i juni 2017og overtok eiendommen 1. august 2017.
  • Eiendommen er på nesten 13 mål og består av fem bygninger som omkranser et stort gårdsrom.
  • Bygningene var opprinnelig staller og kaserner for militære avdelinger tilknyttet Akershus festning.
  • Alle bygningene, bortsett fra Tyskerbrakka, er oppført i siste halvdel av 1800-tallet og ble betydelig ombygd på 1950-tallet.

Historisk

  • Opprinnelig lå festningsverket Redangens bastion på stedet.
  • Myntgata har navn etter myntverkstedet som kong Christian IV anla ved Akershus festning i 1628 for å utmynte sølvet fra Kongsberg sølvverk.
  • I tilslutning til kvartalet står tre bygninger som også var knyttet til hestehold: Høymagasinet, Offisersstallen og Ridehuset på Kontraskjæret.
  • Samlet utgjør disse bygningene et miljø som er et unikt vitnesbyrd om det tidligere betydelige hesteholdet i Forsvaret.
  • Hesteholdet på Akershus opphørte etter andre verdenskrig, og bygningen ble innredet til kontorer i 1950-årene.
  • At Offisersstallen og Ridehuset fremdeles blir brukt til sitt opprinnelige formål av det ridende politi, bidrar til en historisk kontinuitet i området.
  • Arkitektonisk bindes bygningene sammen ved bruken av tegl og utmurt bindingsverk, og de framstår med tydelig identitet i forhold til den øvrige kvartalsbebyggelsen i Kvadraturen.

Handler om trivsel

– Vi leter også frem skjulte oaser i Oslo og arbeider med et grønt besøkskart for Oslo. Myntgata 2 er bare ett av mange grøntområder som ikke vises på offisielle kart. Det er mange fine steder i Oslo som fortjener å bli tatt mer i bruk.

ByKuben søker også ut i bydelene og dit det er folk, inspirerer nabolag som ønsker å lage bedre bomiljøer ved å samles om dyrking eller ominnredning av lokaler til flerbruk for beboerne. Bedre byrom og økt byliv er noe ByKuben jobber mye med og mye kan starte i nabolagene. Reduksjon av matsvinn, bedre kildesortering og økt sirkulær ressursbruk er også blant målsetningene for prosjektet. Miljøvern og grønt skifte handler også om trivsel, og det trenger ikke være vanskelig. Byøkologiske aktiviteter i Myntgata 2 vil vise hvordan.

– I slutten av september inviterer vi til flere arrangementer under Økouka i samarbeid med blant annet bydel Grünerløkka. Da skal vi sette fokus på matsvinn og vil by på fellesmåltid ute i det fine gårdsrommet – om været holder. Det tror vi kan bli veldig koselig, sier Oda Stræte.

BIOLOGISK MANGFOLD: Også bier trives godt i Myntgata 2, etter at Bymiljøetaten satte deres favorittblomster ut i gårdsrommet.
Også bier trives godt i Myntgata 2, etter at Bymiljøetaten satte deres favorittblomster ut i gårdsrommet.
Foto: Ellen Stokland

Nytt liv i Christian IVs by

Hanna E. Marcussen ønsker seg liv i Kvadraturen nå. Det finnes en del kulturliv allerede, men området har potensial for langt mer aktivitet og byråden håper mange flere mennesker kan finne veien til denne historiske delen av byen. Hun understreker at byrommene skal være åpne for alle, hele døgnet, virksomhet som potensielt privatiserer gårdsrommet i Myntgata 2 vil derfor ikke prioriteres.

Marcussen mener Myntgata 2 kan bli en motor i arbeidet med å skape nytt liv i Kvadraturen, her hvor den norsk-danske kong Christian IV anla renessansebyen Christiania i 1624 etter at middelalderbyen Oslo i Bjørvika hadde brent ned for 19. gang. Den gangen var dette byens sentrum, alle ville hit.

– Nå ønsker vi bylivet tilbake til Christian IVs by. Mer byliv kan ikke vedtas, men å tilrettelegge for mer aktivitet, kulturformål og gründervirksomhet kan trekke folk inn i området, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen.

Fem i Myntgata 2

Venninnene Else Svenkerud og Turid Borbe oppdaget det vakre gårdsrommet til Myntgata 2 ved en tilfeldighet og koste seg med matpakke og termos.
Venninnene Else Svenkerud og Turid Borbe oppdaget det vakre gårdsrommet til Myntgata 2 ved en tilfeldighet og koste seg med matpakke og termos.
Foto: Ellen Stokland

Venninnene

Ved et av bordene på gressplenen i gårdsrommet har venninnene Else Svenkerud og Turid Borbe slått seg ned med matpakke og termos – akkurat slik byråden og byutviklerne ønsker. ByplanOslo tror straks de er stamgjester, men neida, de to Oslo-damene oppdaget stedet ved en tilfeldighet akkurat denne solrike formiddagen.

– En gang i blant går vi på oppdagelsesferd i Oslo, og da finner vi veldig mange fine steder som helt overraskende og uventet dukker opp.

De innrømmer at de veldig sjelden besøker Akershus festning.

– Det blir jo mest når man får folk på besøk. Det er et sted med mye turister.

Gatekunstner David Stenmarck fortsetter veggmaleriet på Tyskerbrakka (i bakgrunnen) ut i en horisontal klatrevegg og andre spill på asfalten.
Gatekunstner David Stenmarck fortsetter veggmaleriet på Tyskerbrakka (i bakgrunnen) ut i en horisontal klatrevegg og andre spill på asfalten.
Foto: Ellen Stokland

Kunstneren

Asfalten i Myntgata 2 er i ferd med å få nye farger. David Stenmarck ligger på kne og ruller ut rosa maling i det som skal bli en horisontal klatrevegg – en fortsettelse av maleriet på Tyskerbrakkas yttervegger. Gatekunstneren har fått i oppdrag å utsmykke området og skaper nye historier med sterke farger og en kamuflasjeaktig stil.

– Mye er i utgangspunktet grått, det bruker jeg og aktiviserer bygater og veggflater med sterke farger. Møtet mellom gammel historie og moderne kunstuttrykk liker jeg og heier på en slik utvikling, uansett.

At Tyskerbrakka med Stenmarcks temamaleri over Bilfritt byliv kanskje blir revet, bryr han seg ikke om.

Alexander på nesten 10 har besøkt Myntgata 2 tidligere, men synes det er bedre nå som man kan leke og spille krokket.
Alexander på nesten 10 har besøkt Myntgata 2 tidligere, men synes det er bedre nå som man kan leke og spille krokket.
Foto: Ellen Stokland

(Nesten) 10-åringen

Alexander Walaker på snart 10 hamrer løs med en krokketkølle så kula fyker igjennom lufta, langt utenfor bøylen den var ment å gå igjennom. Under gatefesten i Myntgata 2 er det for anledningen utplassert krokketbaner, og guttungen prøver febrilsk å vinne over kompisen som allerede har fylt 10.

Det er pappa som har tatt med ham og kompisen på fest, men det er ikke første gang Alexander besøker Myntgata 2.

– Det er veldig fint og bra her, kanskje bedre nå som man kan leke. Det er mamma som tar meg mest med hit, vi går rundt og ser.

Jeg er glad i å spille dataspill også, men man må jo ut. Det er gøy å være ute, da vet man aldri hva som skjer.

I 12 år hadde Agnethe Dahl kontor i Kavaleristallen (i bakgrunnen) da Miljøverndepartementet holdt til her frem til 2013.
I 12 år hadde Agnethe Dahl kontor i Kavaleristallen (i bakgrunnen) da Miljøverndepartementet holdt til her frem til 2013.
Foto: Ellen Stokland

Byråkraten

Agnethe Dahl jobber i Klima- og miljødepartementet og hadde sin arbeidsplass i Myntgata 2 fra 2001 til 2013. Hun har spist mang en matpakke ute i gårdsrommet og sett de store trærne blomstre – som de første om våren.

- Det er utrolig hyggelig for oss som hadde det så fint her nå å få komme tilbake. Vi er mange som er glade i dette stedet. Vet ikke om det finnes flere steder så sentralt i Oslo som er så fine. At kommunen har kjøpt kvartalet for å gi det til fellesskapet er nesten ikke til å tro. Tusen takk!

  • Artilleristallen (1861). Arkitekter: Schirmer og von Hanno.
    Også kalt Prindsestallen etter at kongens svoger, prins Carl av Hessen, fikk den oppført på slutten av 1700-tallet. Tomten ble i 1851 lansert som mulig tomt for ny stortingsbygning, men dette ble nedstemt i Stortinget. Artilleristallen ble tegnet som stall med overliggende høyloft. I 1867 ble stallen forlenget mot kavaleriet.
  • Kavaleristallen (1867). Arkitekter: Schirmer og von Hanno.
    Kavaleristallen er en tidstypisk bruksbygning som var en del av kvartalets gamle stallmiljø. Stallen ble utvidet til nåværende lengde i to omganger, den midtre delen i 1894 og den nordre i 1901. I 1950-årene ble det innredet kontorer i to etasjer og loft. Luftforsvarets stab benyttet lokalene før Miljøverndepartementet overtok på 1980-tallet.
  • Kavalerikasernen (1898). Arkitekt: Ove Ekman.
    Kavalerikasernen ble oppført som forlegning, eskadron- og rideskole i nyrenessansestil. Sammen med de omliggende stallene danner Kavalerikasernen et helhetlig miljø i Myngate-kvartalet. Miljøverndepartementet flyttet inn her i 1972.
  • Ingeniørstallen (1897)
    Ingeniørstallen ble ombygd til gymnastikksal i 1917, og er en tidstypisk bruksbygning i enkle former i upusset rød tegl. I 1949 fikk bygningen et tilbygg med undervisningslokaler og garderober for Luftkrigsskolen, den såkalte Tyskerbrakka.
  • Tyskerbrakka (flyttet til Myntgata i 1949)
    Tyskerbrakka er den eneste bygningen som ikke er fredet. Navnet Tyskerbrakka kommer av at bygningen består av moduler som er satt sammen, en byggemetode som ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig.
Kvadraturen 22-26

Vil ha nytt liv i Kvadraturen

Alle ønsker boliger, byliv, vern og arbeidsplasser i Kvadraturen, men kan antikvarer og utbyggere finne løsningen sammen?

Handlingsprogrammet for økt byliv foreslår strategier og tiltak som skal gjøre bylivet i Oslo sentrum mer mangfoldig og variert. Handlingsprogrammet inngår i prosjektet Bilfritt byliv

Gata tilbake til folket

Det handler om grønn byutvikling. Om å skape steder for aktivitet og opplevelser og rom for det overraskende, inspirerende og nyskapende.

Fest I Dronningens Gate

Dronningens gate – fra hverdagsgate til opplevelsesgate

Brede fortau og færre biler skal gjøre Dronningens gate til gaten for dem som ønsker å oppleve livet i Kvadraturen til fots.



Publisert: 23. Juli 2018

Les også disse sakene

Relaterte tjenester og tilbud