Alle vil til Myntgata

22. juni åpnet byråd Hanna E. Marcussen offisielt Myntgata 2 under en hagefest for byens befolkning. Det unike gårdsrommet er omkranset av militære staller og kaserne fra slutten av 1800-tallet, samt en ”tyskerbrakke” dekket av rykende fersk og moderne gatekunst. Kommunen kjøpte dette historiske og verneverdige kvartalet i Kvadraturen fra Forsvarsbygg i juni 2017, som et ledd i arbeidet med å åpne sentrum for mer byliv og menneskelig aktivitet.

Noe av det første som ble gjort var å gjøre det store, vakre gårdsrommet tilgjengelig for folk flest. Tidligere var det stengt på kveldstid og Forsvaret patruljerte, de færreste våget seg inn i det som fremstår som en fantastisk vakker hage med stor gressplen, mektige trær (to hestekastanjer, en blodbøk og en lønn) og – av nyere dato – blomster, benker, lekeplass og skulpturen Fluene av Berit Soot Kløvig. Her er et unikt biologisk mangfold og Bymiljøetaten har satt ut kasser med blomster som særlig trekker til seg bier.

– Dette er et nytt byrom vi ønsker at folk skal ta i bruk. Her kan man ta med PC-en eller matpakken og sette seg under trærne og få ro, eller slippe ungene løs mens de voksne nyter livet fra en benk, sier Hanna E. Marcussen.

På sikt vil de fredete byggene trolig huse blant annet en videregående skole. Men inntil kommunen får fullført tidkrevende reguleringer og langtidsplanlegging, leies lokalene ut midlertidig i inntil fem år til aktører som kan og vil bidra til økt aktivitet og byliv i området.

Norges viktigste hesteanlegg

Opprinnelig var Myntgata 2 en del av Akershus festning og en av middelalderfestningens bastioner lå her. På 1800-tallet ble vollene revet og det viktigste militære hesteanlegget i Norge ble i stedet lagt hit. Artilleristallen kom på 1860-tallet, og få år senere ble Kavaleristallen oppført på motsatt side av gårdsrommet. På slutten av 1890-tallet kom Kavalerikasernen og Ingeniørstallen, som senere ble omgjort til gymnastikksal. Med til anlegget hørte også Offiserstallen og Ridehuset som ligger vis-à-vis Myntgata 2, og Høymagasinet inne på selve festningen.

Forsvaret var i hovedsak basert på hest frem til etter andre verdenskrig, og på stallenes fasader kan man fremdeles finne ringer hvor hestene kunne bindes. Alle fasadene er fredet, slik at det historiske og militære preget bevares for ettertiden. Innvendig ble byggene gjort om til kontorlokaler etter 2. verdenskrig. Forsvaret har holdt til her, i tillegg til at Miljøverndepartementet holdt til i lokalene mellom 1972 og 2013.

Fint for barnefamilier

Det eneste bygget som ikke er verneverdig er den såkalte Tyskerbrakka – som ble flyttet hit etter krigen, men trolig er bygd et annet sted av tyskerne under krigen. Den kan rives, og ny utvikling iverksettes. Foreløpig er brakka åsted for fargerik gatekunst av David Stenmarck, som også har aktivisert asfalten med malte spill og leker for barn og voksne. Her kan man hoppe paradis, spille liggende dart, ”klatre” i en horisontal klatrevegg eller bryne seg på bondesjakk.

– Dette er en vakker oase hvor man kan slippe unna byens jag, sette seg ned med en matpakke og la ungene løpe fritt i trygge omgivelser. Vi ønsker å legge til rette for barnefamilier i byen, og her finner de et etterlengtet sted med mye moro for de minste, sier byråd Hanna E. Marcussen.

Samarbeid med Byantikvaren

Bygningenes totalareal er på rundt 10.000 kvadratmeter, en del er allerede utleid, og med gårdsrommet er hele eiendommen på nesten 13 mål. Totalt er det godt over 200 cellekontorer, i tillegg til fellesarealer, lager, kjøkken, toaletter og andre rom. Store verneverdier gir strenge føringer for hva som kan gjøres, også utearealet er beskyttet, og etaten er derfor i tett samarbeid med Byantikvaren.

– Det eneste stedet det kan gjøres store endringer er der Tyskerbrakka ligger. Denne kan rives, og mellom brakka og bygningene mot Christiania torg ligger et ikke-utnyttet solfylt uteområde hvor man kan se for seg at det kan bli uteservering.

På kort sikt blir det ikke aktuelt med restauranter eller kafeer inne i selve gårdsrommet, ettersom byggene i dag ikke er tilrettelagt for dette, forklarer Lena Nesset, kommunikasjonssjef i EBY.

Per i dag leier Forsvaret Tyskerbrakka og den såkalte Ingeniørstallen, mens Kavalerikasernen er overtatt av Kulturetaten som skal fylle den med kulturformål, inkludert Oslobiennalen. Kavaleristallen er delvis utleid, mens det gjenstår å leie ut de ledige lokalene der og alle lokalene i Artilleristallen.

Senter for byøkologi

Blant de heldige som allerede har flyttet midlertidig inn i Kavaleristallen i Myntgata 2 er ByKuben, Oslos senter for byøkologi. De mottok nøklene 15. juni og vil i løpet av sommeren komme på plass. De er særlig opptatt av å gjøre lokalene tilgjengelig for arrangementer og inspirere folk til å leve mer miljøvennlig.

– Vi er et tverrkommunalt prosjekt og har som hovedoppgave å engasjere innbyggerne til å ta eierskap til det grønne skiftet. I samarbeid med andre som jobber for et bærekraftig byliv i Oslo, arrangerer vi idéverksteder, seminarer, kurs og miljø- og klimafestivaler for folk i alle aldre, forteller Oda Stræte og Halfrid Mytting Hagemoen, henholdsvis fungerende prosjektleder/kommunikasjonsansvarlig og prosjektmedarbeider for ByKuben.

Senteret skal være en kilde til inspirasjon og kunnskap for en klimavennlig byutvikling og bærekraftig byliv. Det skal bli en møteplass for de som allerede engasjerer seg i det grønne skiftet, og de som ønsker å bidra med nytenkning, kreative idéer og forretningsmuligheter. Hos ByKuben skal man kunne låne lokaler til å arrangere alt fra frokostmøter og fagseminarer til klesbyttedager, fiksefest og idéverksteder.

Handler om trivsel

– Vi leter også frem skjulte oaser i Oslo og arbeider med et grønt besøkskart for Oslo. Myntgata 2 er bare ett av mange grøntområder som ikke vises på offisielle kart. Det er mange fine steder i Oslo som fortjener å bli tatt mer i bruk.

ByKuben søker også ut i bydelene og dit det er folk, inspirerer nabolag som ønsker å lage bedre bomiljøer ved å samles om dyrking eller ominnredning av lokaler til flerbruk for beboerne. Bedre byrom og økt byliv er noe ByKuben jobber mye med og mye kan starte i nabolagene. Reduksjon av matsvinn, bedre kildesortering og økt sirkulær ressursbruk er også blant målsetningene for prosjektet. Miljøvern og grønt skifte handler også om trivsel, og det trenger ikke være vanskelig. Byøkologiske aktiviteter i Myntgata 2 vil vise hvordan.

– I slutten av september inviterer vi til flere arrangementer under Økouka i samarbeid med blant annet bydel Grünerløkka. Da skal vi sette fokus på matsvinn og vil by på fellesmåltid ute i det fine gårdsrommet – om været holder. Det tror vi kan bli veldig koselig, sier Oda Stræte.

Nytt liv i Christian IVs by

Hanna E. Marcussen ønsker seg liv i Kvadraturen nå. Det finnes en del kulturliv allerede, men området har potensial for langt mer aktivitet og byråden håper mange flere mennesker kan finne veien til denne historiske delen av byen. Hun understreker at byrommene skal være åpne for alle, hele døgnet, virksomhet som potensielt privatiserer gårdsrommet i Myntgata 2 vil derfor ikke prioriteres.

Marcussen mener Myntgata 2 kan bli en motor i arbeidet med å skape nytt liv i Kvadraturen, her hvor den norsk-danske kong Christian IV anla renessansebyen Christiania i 1624 etter at middelalderbyen Oslo i Bjørvika hadde brent ned for 19. gang. Den gangen var dette byens sentrum, alle ville hit.

– Nå ønsker vi bylivet tilbake til Christian IVs by. Mer byliv kan ikke vedtas, men å tilrettelegge for mer aktivitet, kulturformål og gründervirksomhet kan trekke folk inn i området, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen.

Fem i Myntgata 2