Byplan

Forsmak på framtidens gågater

Det vrimlet av folk da Nedre Slottsgate ble gågate for en dag. OsloByliv viser hvordan framtidens gågater kan bli.

Vi spiller sjakk ganske ofte, men det er litt rart å spille her. Vi sitter jo midt i veien! sier Oskar på ti år som trosset vårregnet med mamma Susanne.

De var langt fra de eneste som besøkte en bilstengt Nedre Slottsgate spekket med aktivitet og byliv. Anledningen var årets første OsloByliv, en av fire bilfrie lørdager som arrangeres i løpet av sommeren.

Under OsloByliv synliggjøres sentrumsgater som har blitt lite brukt, og som skal bli mer fotgjengervennlige i framtiden. Oslo kommune tilrettelegger for at områdets små og store aktører innenfor kultur og næring skal trekke ut i byrommet.

Daglig leder for Pakkhuset, Guro Lampe
Daglig leder for Pakkhuset, Guro Lampe, synes det er bra at Oslo blir mer som Amsterdam og København med aktivitet i gatene.
Foto: Sigurd Nedrelid

– Et superbra initiativ

I samarbeid med Musikkfest Oslo ble deler av Nedre Slottsgate gjort om til festivalsone for en dag. I et gammelt pakkhus fra 1638 har det vært jobbet iherdig i to år for å ferdigstille et nytt kulturhus og serveringssted. Stedet med det passende navnet Pakkhuset, åpner dørene i løpet av sommeren. Daglig leder Guro Lampe er særs fornøyd med OsloByliv og samarbeidet med kommunen.

– Dette er et superbra initiativ, og kommunen har virkelig lag til rette for oss i gata. Det er vi supertakknemlige for. Jeg skulle gjerne sett at vi åpner opp gatene mer for byliv og aktivitet, slik som i Amsterdam og København. Det passer å bruke gata sånn at folk sitter her ute, framfor at bilene kjører rundt, sier Lampe.

Lampe har tro på Kvadraturen, og forteller hun har merket en positiv tendens med flere nyetableringer de to årene det gamle pakkhuset har vært under rehabilitering.

– Jeg har klokkertro på området, og tenker at Kvadraturen er på vei opp. Nedre Slottsgate har ikke vært så mye brukt før, men jeg tror flere og flere får øynene opp for området. Det er så stort uutnytta potensial her, og så mye historie i veggene. Jeg mener det er et av de fineste områdene i byen, sier hun.


Gjennom OsloByliv viser vi hvordan gata endrer karakter når vi gir mennesker og kultur mer plass.

Hanna Marcussen, byråd for byutvikling

Hotellet Grims Grenka har lang fartstid i området. Daglig leder for takbaren Q-lounge, Christopher Grønmo, mener det er viktig at folk møtes.

– OsloByliv treffer hjerterota til mange, tror jeg. Vi er egentlig en veldig sosial gjeng her i Oslo, som setter pris på det yrende bylivet, sier Grønmo.

Grønmo er forsiktig optimist med tanke på Bilfritt byliv-satsingen.

– Altså, jeg er jo egentlig et bilmenneske av natur, men jeg tenker bilfritt byliv-satsingen er bra for de som bor i Oslo, og kanskje særlig for barnefamilier. Jeg tror det blir bra, men jeg er litt spent på hvordan man skal løse vareleveringen, men det blir godt å få et mer yrende byliv i gatene. Vi nordmenn er jo egentlig utemennesker av natur, og trives ute i gata, sier han.

Kokketeamet på Grims Grenka
Kokketeamet på Grims Grenka tok med seg kjøkkenet ut i gata, og serverte asiatiske lekkerbiskener under OsloByliv i Nedre Slottsgate.
Foto: Sigurd Nedrelid

Framtidens bylivsgater

Bylivsundersøkelsen fra 2014 viste at sentrum har vært for dårlig tilrettelagt for byliv, og at sentrum har vært dårlig forbundet med fjorden i sør og bydelene i nord. Mange pekte på at det er utrygt og folketomt i deler av Kvadraturen, særlig i sør.

Det er nettopp disse mer bortglemte gatene og byrommene mellom fjorden og byen som blir gågater for en dag under OsloByliv. På sikt skal gatene bli mer fotgjengervennlige, mens privatbiler gis svært begrenset plass. I stedet kommer det andre ting som flere trær, benker, lekeplasser, uteserveringer og arrangementer.

Byråd for byutvikling Hanna Marcussen vektlegger gatas rolle for byliv og bykultur.

– Gjennom OsloByliv viser vi hvordan gata endrer karakter når vi gir mennesker og kultur mer plass. Mange av plassene hvor OsloByliv avholdes er gater som ikke alltid har like høyt aktivitetsnivå, men som egentlig er utrolig flotte byrom, med mye spennende å by på for store og små. Og vi ser at folk dukker opp når de blir gågater, sier Marcussen

Marcussen framhever også betydningen av at kultur- og næringsaktører tar eierskap til byrommene i sentrum.

– Det er også helt sentralt at de mange frivillige organisasjonene, forretningene og kulturaktørene i sentrum blir med på å skape byliv og sette sentrumsgatene på kartet i mange år framover, sier hun.

Under OsloByliv vil en vise frem sentrum på en ny måte og vise hvor enkelt det kan være å skape byliv. Utvalgte gater fylles med folk og aktiviteter, og stenges for personbiltrafikk for én dag. OsloByliv avholdes fire ganger i løpet av året i regi av Bilfritt byliv:

  • 1. juni Nedre Slottsgate
  • 15. juni Kirkegata
  • 17. august Dronningens gate
  • 31. august Flere sentrumsgater

Små og store aktører oppfordres til å bidra med aktivitet og innhold via oslobyliv.no

Les også områdereguleringen som skal gjøre gatene mer fotgjengervennlige og gi privatbiler begrenset plass.

Etter innspill fra Norges Handikapforbund ble det etablert ekstra handikap-parkeringsplasser, handikapvennlig toalett og fortausramper for rullende.

– Oslo som by har langt igjen før den er universelt utformet, men det var veldig flott at Bilfritt Byliv tok kontakt med oss da de planla tilgjengeligheten under Oslo Byliv. De hadde mye på plass allerede, men gjennom dialog og vilje til å lære av oss som kjenner utfordringene, kom vi enda et skritt videre, sier Ingrid Njerve, styremedlem i NHF Oslo.

OsloByliv
Kvadraturen ble bygd etter en stor bybrann i 1624. Norges institutt for kulturminneforskning stilte med arkeologer, og prosjektet Tidvis ga små og store VR-briller for å utforske hvordan byen så ut da sjøen stod opp til Dronningens gate.
Foto: Christoffer Krook

Det grønne i byen

I den nye områdereguleringen for sentrum stiller kommunen krav til at alle byrom skal opparbeides med trær og vegetasjon. For å markere satsingen på trær i sentrum ble gata grønnere enn vanlig. Et slitent byggegjerde ble kledt i mose, og hele kvartalet ble dekket med planter og trær. Disse ble loddet ut til heldige vinnere, som fikk mulighet til hjemkjøring på transportsykkel.

Rakib Rahman stod vakt for de nye plantene familien hadde vunnet. Han var fornøyd med dagen, til tross for at det ventet arbeid hjemme.

– Vi har sett konserter, laget blomsterkrans og hatt en koselig familiedag i byen. Og nå har kona vunnet planter, så da må jeg vel plante de i hagen, sier han.

Kunne noe vært gjort bedre?

– Det er et bra arrangement, men det skulle vært flere gågater. Det kjører jo biler rundt oss i sidegatene. Drømmen er jo å slippe barna helt løs og la de løpe rundt, men nå er det ikke trygt nok til det, forteller Rahman.

Food truck på Brynjulf Bulls plass/Rådhusplassen.

Krafttak for bilfritt sentrum

En tredobling av gågatenettet? En dobling av sykkelveinettet, femdoblet areal for torg?

Runar S. Eggesvik på Kulturhuset i Youngs gate.

Offensiv for økt byliv

Å fjerne biler er en krevende prosess. Men å fylle sentrum med mennesker og aktiviteter kan være vel så vanskelig. Det nye handlingsprogrammet for økt byliv skal vise vei.

Kvadraturen 22-26

Vil ha nytt liv i Kvadraturen

Alle ønsker boliger, byliv, vern og arbeidsplasser i Kvadraturen, men kan antikvarer og utbyggere finne løsningen sammen?



Publisert: 07. Juni 2019

Les også disse sakene