Christian IV lagde Norges første reguleringsplan

Når vi i år skal markere at det er 400 år siden Christiania ble grunnlagt, må vi ikke glemme at alle den gang var overbevist om at en konge var gitt av Gud, og at hans bestemmelser derfor var uangripelige. Så da Christian IV bestemte at det skulle bygges «… en ny Kjøpstad Christiania kallet» innunder Akershus festning, var det en gudommelig beslutning. Riktignok protesterte borgerne av middelalderbyen Oslo mot å måtte flytte over til den nye byen på den andre siden av Bjørvika, men Christian IV var ubøyelig.

En tryggere by

På 1500-tallet hadde en sterkere legering av jern gjort det mulig for en fiende å skyte lenger og mer treffsikkert med feltkanoner. Derved kunne svenskene beskyte middelalderbyen Oslo fra Ekebergåsen mer effektivt. Etter en bybrann i 1567 hadde derfor kong Frederik II beordret å bygge en tryggere by innunder festningen, men gitt etter for folkes ønske om å få bygge den opp igjen i det nedbrente Oslo.

Sønnen Christian IV var ikke like lydhør for folks ønsker. Etter en ny bybrann i august 1624 beordret han at det skulle bygges opp en ny by, trygt innunder Akershus festning. Og allerede 27. og 28. september i 1624 gikk kongen selv rundt i området utenfor festningen og pekte egenhendig ut hvor han ville ha byen.

Selvtegnet kart

Han hadde med seg sitt selvtegnede kart der ni rette gater dannet et rutenett med seks gater på tvers av tre langsgående. De tre heter i dag Prinsens gate, Tollbugata og Rådhusgata, og endte opp i datidens strandlinje, dagens Dronningens gate. De rette gatene var renessansens idealer for hvordan en by skulle anlegges uten å ta hensyn til topografien og lokale forhold på stedet.

Kongen hadde følgelig streket opp gatene uten å ta hensyn til terrenget. Derimot hadde han fulgt rådene til den romerske arkitekten Vitruvius, som 80 år før Kristus hadde slått fast at dersom gatene i en by lå 37,5 grader ut av kompassrosen, ville «…De sundeste Vinder stryge giennom Byen». Og sjekker du selv, vil du se at de ni opprinnelige Christianiagatene fortsatt går 37,5 grader ut av kompassrosen.

Et 18 punkts kongebrev

En uke etter den kongelige befaringen dikterte Christian IV i et såkalt «kongebrev» hvordan han ville at den nye byen skulle bli. I totalt 18 punkt beskrev han der hvordan Christiania skulle anlegges som en liten dansk provinsby. Disse 18 punktene ble satt opp hulter-til-bulter etter innfallsmetoden og er en blanding av datidens idealer og kongens personlige ideer. De har senere blitt kalt «Norges første reguleringsplan».

En frodig dilettant

I dagens arkitektkretser blir Christian IV ofte kalt «en overivrig dilettant». Og i boka «Christian IV, konge av Danmark og Norge»» beskriver Lars Roar Langslet kongens ettermæle med følgende ord:

«Han har satt sterke spor etter seg i europeisk og skandinavisk historie. Mange av dem er synlige fremdeles; bygninger, festninger og byanlegg. Han preget sine riker gjennom femti år og utløste omstillinger som skulle bli grunnleggende for statens vekst senere. Christian IV var renessanse-kongen, raus og frodig, med en ubendig vitalitet i arbeid og fest, ikke minst det siste.»

En festglad konge

Det ryktes nemlig at Christian IV aldri skal ha vært edru en eneste dag fra han var 14 år. Nettsiden Danmarks Dataportal gir detaljer om det i den delen av biografien om ham der de tar for seg kongens privatliv:

«Christian IV elsket fester med god mat og store mengder vin. Riksråd Eske Brock satte et kryss i dagboken sin hver gang han hadde drukket seg full. Når kongen var med, holdt det ikke ett kryss. Ved en anledning hadde kongens selskap avstedkommet en slik fyllekule at Brock skrev hele fire kors med etterskriften «Libera nos Domine!» (dvs. «Gud bevare oss»).

Kongebrevet som jubileumshefte