Dugnad for middelalderen

– Unikt, sier de to nærmest i kor. Og utdyper:

– Oslo er unik. Her startet det, i sentrum. Og stadig er historien synlig, den ligger i dagen.

– Og se på denne utstrekningen, området er stort! En opplevelse!

To entusiastiske kvinner peker utover mot Bjørvika, de peker på kartet. At store deler av Middelalderparken for øyeblikket er en diger byggeplass, stappfull av BaneNors maskiner og kraner og folk, bekymrer dem ikke. For her skal det bli fint. Og det vil de gjerne bidra til.

Stiftelsen Oslo Middelalderby heter verktøyet de vil bruke. En stiftelse som skal «bidra til å finansiere tiltak som gir struktur og sammenheng i Oslos middelalderby», ifølge egen omtale. I styret er mye ulik kompetanse samlet: Styreleder er Trine Skei Grande, mangeårig og nylig avgått Venstre-leder. Som her i Middelalderparken helst omtaler seg som «gammel historielærer med dilla på middelalderen». Med seg i styret – og her i parken – har hun Målfrid Nyrnes, ekspert på byutvikling etter mange lederår i Plan- og bygningsetaten.

Bygårdstun

Når Follobanen står ferdig og Middelalderparken igjen kan falle til ro, noe som etter planen skal skje i desember 2022, da vil Trine, Målfrid & co slå til.

– Vi vil bygge opp et bygårdstun, altså slik det var på 1300-tallet. Et tun med flere hus, trolig i to etasjer. Bebyggelsen her besto av gårder som lå tett samlet, og vi mener at et slikt tun vil egne seg svært godt til historieformidling. Dessuten vil vi gjenskape gatenettet her, vi vil gjøre det tydelig hvor særlig Østre og Vestre gate (som gikk nord-sør) og Clemensalmenningen (på tvers) var, sier de to.

Grunneieren her heter Oslo kommune, så det vil altså handle om et tett samarbeide mellom stiftelse og kommune. Kulturetaten ser gjerne at et bygårdstun reiser seg, og Sparebankstiftelsen har bevilget 1 million kroner til et forprosjekt. Men selv oppbyggingen er det foreløpig ikke penger til, og stiftelsen ser det derfor som sitt viktigste prosjekt å samle inn midler til dette.

– Vi anslår at det dreier seg om rundt 12 millioner kroner for å gjenoppbygge et bygårdstun, sier Skei Grande og Nyrnes. Og de understreker at det er nå det må handles.

– BaneNOR skal bygge parken her, og vi må benytte anledningen når det åpnes opp, sier Skei Grande.

Spleiselag

Invitasjonen til å delta i spleiselaget er raus: alle kan få bidra. Stiftelsen stiller med både konto og Vipps-mottak og er takknemlig for alle bidrag, store som små. Skei Grande og Nyrnes håper også på støtte fra investorer, de peker på at stiftelsen ønsker å være et bindeledd mellom private og kommunen.

– Vi merker at det er lett å skape begeistring for dette. Nysgjerrigheten er stor – i alle generasjoner, sier de to.

Stiftelsen peker på at et gjenoppbygget bygårdstun vil kunne gi tredobbel gevinst: Å tilby aktiv formidling til barn og unge, gi alle besøkende ekte opplevelser og å vise fram tradisjonell bygging, altså håndverkskunnskaper.

Aktiviteter

Trine Skei Grande har tatt med seg noen erfaringer fra sin tid som Oslo-byråd og kulturminister:

– Å åpne opp et område for aktiv bruk, det må til for å ha suksess. Da jeg som byråd sa ja til å bruke området her til Øya-festivalen, var det jo for å skape liv og vise fram mulighetene – for dette er ikke noen hvilken som helst park. Aktiviteter og kultur bidrar til en viktig transformasjon, sier Skei Grande. Og håper på at Middelalderparken kan bli en brobygger.

– Jernbanelinjen som går tett ved her, markerer også det kanskje største levekårsskillet vi har i Norge. Parken har potensial til å bringe ulike miljøer, ja, hele byen sammen, sier Skei Grande. Og den tidligere byplanleggeren Nyrnes peker på at byen rundt her er tett, og at det er viktig med et åpent og tilgjengelig område.

– Her kan vi jo virkelig føle historien, den kommer nær. Og jeg tror at alle mennesker, når de finner steder der de synes det er viktig å være, legger igjen en liten bit av seg selv, sier Skei Grande.

Mentalitetshistorie

Akkurat hvor bygårdstunet skal gjenoppbygges, er ikke bestemt. Mye avhenger av hvordan parken blir seende ut når BaneNor-arbeidene er ferdig. Kanskje blir det nær Oslo torg, altså i nordenden av parken ved krysset der Oslo ladegård ligger. Her er det i dag laget tufter, altså lave trekonstruksjoner som viser hvor vegger og gårdsrom befant seg.

– Hele parken har et kjempepotensial. Bevaringsområdet omfatter også kongsgården og lok-verkstedet i sørenden, her er det store muligheter for å sette i gang ulike aktiviteter, sier Trine Skei Grande og Målfrid Nyrnes.

Eks-historielærer Skei Grande legger begeistret til:

– Det artige er at vi her også kan formidle mentalitetshistorie. Altså at vi kan forstå hvordan mennesker tenkte annerledes om fundamentale ting som tro, natur, liv. Vi har lett for å tro at det bare kan tenkes slik vi tenker i dag.