ByplanOslo

Nye spor fra steinalderen på Nordstrand

Denne høsten jobber Byantikvaren med å finne ut hvordan steinalderfolket på Nordstrand levde. Det første funnet ble gjort på dag én.

Beboerne i Peder Holters vei, Madame Maren Juels vei og Herregårdsvei på Nordstrand har noen spesielle uker foran seg. Hagene deres er nemlig åsted for en arkeologisk kartlegging som skal finne bevis for at nabolaget var en boplass i steinalderen.

– I steinalderen stod vannet en god del høyere enn det gjør i dag. Da var dette området på Nordstrand et nes i et fjordsystem, og steinaldermenneskene valgte ofte å bosette seg i strandområdene, forteller Elin Hansen, arkeolog og antikvar ved Byantikvaren.

Kart nordstrand
I steinalderen stod vannet mye høyere enn hva det gjør i dag. Det markerte området er plangrensen til den arkeologiske kartleggingen på Nordstrand.
Kart: Marianne Bugge Kræmer

Graver ikke tilfeldig

Denne typen arkeologisk kartlegging skyldes nesten alltid at det er et pågående arbeid med å regulere området. Kulturminneloven § 9 pålegger utbygger eller forslagsstiller i en plansak å undersøke om et tiltak kan få innvirkning på kjente eller ukjente automatisk fredete kulturminner. Der hvor byantikvaren vurderer at sannsynligheten for funn er stor, må det så gjennomføres registreringer.

– Selv om planarbeidet primært skal sikre at fortetting av eiendommene ivaretar eksisterende bebyggelsesstruktur og landskapsrom, gjelder undersøkelsesplikten i kulturminneloven for vårt reguleringsplanarbeid her også, sier enhetsleder i Plan- og bygningsetaten, Jørn Roar Moe

Elin Hansen byantikvaren PBE
Elin Hansen er antikvar og arkeolog ved Byantikvaren i Oslo. Det er Byantikvaren som ivaretar de arkeologiske funnene.
Foto: Lars S. Jakobsen

Gjorde funn første dag

Kartleggingen startet i uke 44 og skal pågå i 33 dager. Ansvaret for å grave etter minner fra en svunnen tid har den erfarne feltarkeologen Marianne Bugge Kræmer fått.

– Jeg gjorde faktisk et funn allerede første dagen – det er tydelig at dette nabolaget er et skikkelig steinalderland, forteller Kræmer.

Funnet var flintrester fra redskapsproduksjon. Flint er ikke en naturlig bergart i dette området, og med dette funnet kan vi være sikre på at det er et område av arkeologisk betydning.


Jeg opplever at de fleste som bor her er positive til at jeg kommer å graver litt i nabolaget.

Marianne Bugge Kræmer, feltarkeolog Byantikvaren

– Det er vanlig at arkeologiske funn fra steinalderboplasser er flintavfall fra redskapslaging. Selve redskapene tok de ofte med seg andre steder, men produksjonen ble gjort hjemme, sier arkeologen.

Det antas at dette funnet stammer fra slutten av det vi kaller den eldre steinalderen, altså for rundt 6000 år siden.

Kræmer
Etter det første funnet har arkeologen funnet flintstein i fleng. Det er tydelig at dette var en steinalderboplass med mye aktivitet.
Foto: Harald Skeie

Prøvestikk etter spor fra steinalderen

Den arkeologiske metoden som brukes i dette området kalles prøvestikk. Det vil si at arkeologen graver hull i bakken på cirka 40 ganger 40 centimeter manuelt med spade. Dette er den mest vanlige metoden når det gjelder funn fra steinalderen.

– Jeg opplever at de fleste som bor her er positive til at jeg kommer å graver litt i nabolaget, sier Kræmer.

I utgangspunktet skal alle varslede tomter i området bli gjort prøvestikk på, men noen tomter er for utbygd og andre tomter hoppes over om det ikke blir gjort funn på nabotomter.

– Det blir veldig spennende å følge med på hvilke funn som blir gjort. Dette gir folk noe å snakke om i en ellers rolig tid, forteller Harly Eilertsen som bor i Madame Juels vei.

Flintfunn
Funnet av flint beviser at dette er et område hvor steinaldermennesker var bosatt.
Foto: Marianne Bugge Kræmer

Funn blir fredet

Funnene som blir gjort på Nordstrand er automatisk fredet. Dette gjelder ikke bare funn fra steinalderen, men alle funn som blir gjort før reformasjonen – altså år 1537.

En arkeologisk registrering må ikke forveksles med en utgraving. En arkeologisk registrering er et søk på eiendommen etter automatisk fredete kulturminner. Under en registrering blir kulturminner i et gitt område kartlagt, og kan søkes opp av publikum på nettsider som kulturminnesok.no. Ved registreringen kan det benyttes ulike metoder, avhengig av hva slags funn som forventes og landskapets utforming (topografi).

Ved en utgraving blir kulturminnene dokumentert og fjernet etter fritakelse fra kulturminneloven.

Her kan du lese mer om arkeologisk registrering

– Dette skillet ble satt allerede i Norges første lov om kulturminner i 1905 med bakgrunn i at vi har flere skriftlige kilder etter 1537, sier Elin Hansen hos Byantikvaren.

Blir et funn datert til før Reformasjonen er det ikke lov å grave vekk eller skade kulturminnet uten at det har blitt gitt tillatelse til det gjennom dispensasjonsbehandling.

Marianne Bugge Kræmer
I løpet av en dag gjør arkeolog Marianne Bugge Kræmer vanligvis mellom tre til seks prøvestikk.
Foto: Harald Skeie

Øker kunnskapen om de før oss

Det er tidligere funn fra Mastemyråsen som gjør at Byantikvaren nå prioriterer det tidligere fjordsystemet rundt Ljanselva på Nordstrand.

– Hvert funn vi gjør fra steinalderen har stort kunnskapspotensiale da vi naturligvis har mindre kildemateriale fra de første menneskene som bosatte seg i Oslo-området, forteller Hansen.

Et tidligere funn i Oslo Hansen drar frem, var da den nye Follobanen ble gravd ut på Elgsrud i marka og de tilfeldigvis kom over en steinalderboplass datert hele 11 000 år tilbake i tid. Dette er den eldste kjente boplassen i Oslo, og blant de eldste på landsbasis.

– Funnet på Elgsrud har gitt ny kunnskap om de første menneskene som kom til Norge da isen langs kysten smeltet etter siste istid, forteller Hansen.

Det blir gjort mange funn fra ulike forhistoriske perioder på Sør-Østlandet. Grunnen til det er sannsynligvis at landsdelen har store, sentrale kystlinjer og at det er mye utbygging akkurat her.

Marianne Kræmer
Området på Nordstrand har vært et ideelt sted for eldre jordbruk, og arkeologen er forberedt å gjøre funn fra denne perioden også.
Foto: Harald Skeie

Puslespillbrikkene faller på plass

Kræmer har også funnet flere dyrkningsflater fra middelalderen i nabolaget, og forbereder seg på å finne flere bevis fra eldre jordbruk fra før reformasjonen.

– Før middelalderen var det vanlig med små åkerlapper til jordbruk hvor beboerne dyrket jorden med spade og hender, forteller hun.

Arkeologiske kartlegginger settes ofte i gang av nye byggetiltak. Det er fortsatt områder i Oslo med stort potensiale for å gjøre arkeologiske funn av betydning. Kræmer og Hansen drar frem området rundt Lysakerelven og Ekeberg som spesielt spennende – i tillegg til områdene rundt Ljanselva.

– Historien til Oslo er et puslespill, og jo flere funn vi gjør, jo flere brikker faller på plass, sier antikvar Hansen.

Egil Lindhart Bauer

Graver fram middelalderbyens Karl Johan

Arkeologer skreller av lag på lag av Oslos historie.

Langøyene

Siste spor fra en svunnen tid

I 2013 kom avfall til syne på Langøyene. Nå dekkes det gamle avfallsdeponiet til og sikres for godt.

Broa til Malmøya

Legger øyene under lupen

De små øyene er spesielle og verdifulle. Nå skal natur og kultur her sikres med en felles reguleringsplan.



Publisert: 11. November 2020

Les også disse sakene