Legger øyene under lupen

Små, sjarmerende broer. Båter og båthavner. Badestrender og badehus. Mange gamle trehus. Skog og naturvernområder. Ja, øyene sørøst i Oslo er spesielle.

– Man kan jo nesten lure på om dette er en del av Oslo. Her ser vi et uvanlig og fascinerende mangfold.

Birgitte Riegels Høyland og Jørn Roar Moe kikker rundt seg. De kommende månedene vil de to ha øyene her som et viktig arbeidsområde. Som henholdsvis prosjektleder og enhetsleder i Plan- og bygningsetaten (PBE) skal de utarbeide en ny reguleringsplan for Ulvøya, Malmøya, Ormøya, Nedre Bekkelaget og Skilpadda (Padda). Trolig vil det gå to-tre år før arbeidet er fullført.

Vil sikre

– Hensikten er å sikre bevaringsverdige natur- og kulturverdier, sikre bruk og vern av strandsonen, dessuten gi rammer for bruk av sjøarealene, sier de to. De peker på at problemstillingen er den samme for alle øyene, og at dagens reguleringsplaner er både mange og gamle.

– De ivaretar ikke verdiene her godt nok. Vår bestilling, som kommer fra Byrådsavdelingen for byutvikling, er å se dette området samlet. Det er spesielt Bymiljøetaten og Byantikvaren skal delta i kartleggingen her. Det er mange temaer som skal belyses, sier Høyland og Moe.

Utfordringer

Det er ikke helt tilfeldig at de små øysamfunnene nå legges under lupen. Området er attraktivt, og dermed oppstår ønsker om fortetting og nye boliger – ikke alle er like ønskelige. Dessuten har de mange badehusene her tiltrukket seg kommunens oppmerksomhet; brukes de slik de er ment å brukes, eller har noen eiere tatt seg friheter? De bevaringsverdige natur- og kulturverdiene som bestillingen viser til, er etter kommunens vurdering vanskelige å sikre slik forholdene i dag er. PBE har derfor lagt ned et midlertidig forbud mot tiltak i påvente av ny regulering.

– Vårt arbeid skal gi føringer for varsom fortetting av eiendommene. Det skal også gi retningslinjer for bevaring av bygninger og bygningsmiljøer, og det skal regulere bruk og utforming av badehus, brygger og naust. Vi skal også vurdere om det skal fastsettes byggegrenser mot sjøen. Dessuten skal vi se på turveiene og publikums adgang til ferdsel på øyene, sier Høyland og Moe.

De omtalte føringene kan f.eks. omfatte størrelse på bygninger, utnyttelsesgrad og antall boenheter på eiendommen, den kommunale verktøykassen er innholdsrik. En del av bebyggelsen står for øvrig på Gul liste. Her er altså verneverdige kulturmiljøer, og det er fremdeles flere viktige kulturmiljøer som ennå ikke er regulert til bevaring. I alt omfatter planområdet 688 eiendommer.

Verdifull natur

– På øyene finnes også store områder med naturverdier som kalkfuruskog, hule eiker og fossilforekomster. Rundt halvparten av planområdet har såkalt «høyt funnpotensiale» for arkeologiske registreringer. Muligheten for arkeologiske funn under vann vil også være et tema. De etablerte naturvernområdene skal bestå, men vi foretar en gjennomgang av alle grøntområdene og ser om de er godt nok vernet. Vi vil beholde øyenes særlige karaktertrekk og samtidig vurdere en bedre adgang for allmennheten. Ytterligere privatisering er ikke ønsket, sier Birgitte Riegels Høyland og Jørn Roar Moe.

Også båtlivet på øyene vil bli et tema i planarbeidet. En 50 meter bred sone ut fra land er inkludert i arbeidet. Innenfor denne sonen vil det bli viktig å se på uheldige og ulovlige tiltak i sjøen, f.eks. bøyer, og som bør ses i sammenheng med tilgjengeligheten til strandsonens badehus, flytebrygger og andre arealer.