Badebyen Oslo

– Men det er enda en stund igjen før vi kommer tilbake til badetoppen fra 1920-tallet. Den gangen var det 13 fjordbad sentralt i Oslo, men disse ble fordrevet av kaier, industri og tung skipstrafikk. Pluss den massive forurensningen av fjorden med kloakk fra elvene og andre utslipp. Vannet ble etter hvert så ufyselig at ingen ville stikke en tå uti Indre Oslofjord. På 1980-90-tallet ville politikerne ta grep.

Dette forteller Stein Kolstø, leder for Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten. Han blar i en gammel delutredning fra 1990-tallet, den gangen politikerne skulle ta stilling til om Oslo skulle være en havneby eller en fjordby. Resultatet kjenner vi, fra 2000 ble det vedtatt at sjøsiden av hovedstaden skulle være til rekreasjon for befolkningen, og siden er fjorden blitt gullende ren, marint liv er tilbake og stadig nye badeplasser er kommet til. Kjempesuksessen Sørenga sjøbad åpnet i 2015, Tjuvholmen inviterte til fjordbad noen år tidligere, mens det siste i rekken av nye, tilrettelagte badesteder nært sentrum åpnet ved Bekkelaget i juni.

Ny badekultur

– Det har utviklet seg en helt ny badekultur i Oslo, og for noen er det blitt badesesong hele året, sier Kolstø, og tenker særlig på badstuentusiastene som bare blir flere og flere. Det er nå flere flytende badstuer innerst i havnebassenget, særlig i nærheten av Operaen.

– Bading er ikke lenger noe som er forbeholdt godværsdager i helger og ferie. Mange inkluderer bading i hverdagslivet, tar et morgenbad innerst i fjorden før de går på jobb, eller sykler ned til vannkanten når arbeidsdagen er over, fastslår Kolstø, som mener muligheten til hyppige, sosiale natur- og friluftsopplevelser i hverdagen så sentralt i byen tilfører mye livskvalitet til byens befolkning og besøkende.

Sørenga sjøbad nådde sitt desiderte høydepunkt under fjorårets rekordvarme sommer. Opp til 30.000 badeglade mennesker var på den lille utstikkeren et steinkast fra Operaen og Oslo S. Det utfordret både sikkerhet, infrastruktur og søppelhåndtering og et foreløpig resultat er at sjøbadet nå er stengt om natten. Samtidig er det gjort en rekke utbedringer basert på erfaringene fra 2018.

Islendinger på badeferie

På dagtid er det nesten alltid noen som bader på Sørenga i sommermånedene. ByplanOslo våger seg ned dit en onsdagsettermiddag. Det er bare 21 grader i luften og litt vind, badetemperaturen er på ca. 17 – uten at det er noen hindring for det islandske søskenparet Gudrun Inga Isfeld Valgeirsdottir og Stefan Valgeirsson på henholdsvis 13 og 11. De er på Oslo-ferie sammen med pappa Valgeir Valsson og nyter fjordbad for tredje dag på rad.

– Det er pretty fun å bade i sjøen midt i byen, det er mye mer gøy enn å bade i basseng, erklærer Gudrun, og lillebror stemmer i. På Island er det utstrakt badekultur og det er gode svømmehaller i alle byer. Bading er gratis for de yngste, og alle islendinger lærer å svømme fra tidlig alder. Men i sjøen bader de aldri. Med en maks badetemperatur om sommeren på rundt ti grader er det forståelig at Oslofjorden er mer fristende, selv med knappe 17 grader.

– Hjemme er det noen som trener på kaldtvannssvømming i sjøen, men jeg foretrekker det litt varmere, sier pappa Valgeir, som heller ikke lar seg friste av Oslofjorden akkurat denne ettermiddagen. Men han synes det er fantastisk å kunne bade midt i byen.

– Dette har vært en positiv overraskelse, et stort pluss for byen. Vi er på en ukes besøk hos min søster som bor rett bak Operaen. Tanken er å bli kjent med det nye Oslo, men med fjordbad midt i byen er dette også blitt en badeferie. Til stor glede ikke minst for barna.

Sikkerhet mot drukning

Med stadig flere som bruker fjorden til rekreasjon, så øker sikkerhetsutfordringene. Morten Anker-Nilssen er seksjonssjef for parkforvaltning i Bymiljøetaten og leder drukningsforebyggende forum – et bredt anlagt samarbeid mellom flere offentlige etater og private aktører.

–Dette er et helt unikt og godt samarbeid som gir gode og smarte løsninger som faktisk allerede har reddet liv, sier Anker-Nilssen. Det er forskjellige interessenter som har ansvar for de ulike strekningene langs Havnepromenaden, og etter samarbeid i drukningsforebyggende forum har de aller fleste innført drukningsforebyggende tiltak som leidere opp av vannet og redningsbøyer.

– Det nyeste er at vi har satt opp en nødplakat under redningsbøyene våre som forteller hvor man er og hvor man skal ringe om ulykken er ute. Dermed kan selv turister på oppdagelsesferd langs fjorden raskt tilkalle nødetatene til rett sted. Utrykningstiden er helt nede i fem-seks minutter fra alarmen går, så da kan riktig stedsangivelse være forskjellen på liv og død – og i noen tilfeller har dette altså allerede reddet liv, sier Anker-Nilssen, og forteller at også andre norske byer har vist interesse for tiltaket.

Livreddere på fire strender

Et annet viktig sikkerhetstiltak er livredderne som jobber finværshelger og hele sommerferien på Huk, Hvervenbukta, Ingierstrand og Sørenga som er de fire mest populære kommunale badeplassene. Øvrige badeplasser langs fjorden og på øyene er ubemannet.

Kristian Boye, Eira Egner og Frida Egner er strandlivreddere fra Norges livredningsselskap og har lang erfaring i å passe på badegjester ved Oslofjorden. De har mer omfattende utdanning enn badevakter i svømmehaller, fordi det er mer krevende å jobbe ved åpen sjø. Her kan man ikke se bunnen, det er vanskeligere å bedømme avstand, man påvirkes av vind og strømmer og andre aktiviteter på vannflaten. Opplæringen følger internasjonal standard, og Norge har eget landslag i strandlivredning.

– Vi er alltid minst to sammen på jobb, med unntak av Sørenga hvor vi er fire. På dager med mange badegjester kan vi være flere, forteller de tre. Rekordsommeren 2018 betydde mange redninger, mens det så langt i år har vært mer behandling av skrubbsår og svie fra brennmaneter.

– Jobben vår er veldig væravhengig, jo mer sol og varme, jo mer folk på stranda og i vannet og jo mer risiko for at noe skal skje, sier Boye, som hadde sin første redning på Sørenga i 2015. Da var det et barn som hadde forvillet seg ut på dypet.

Sjøen for absolutt alle

– Det er fort gjort, om man ikke passer på. Det blir plutselig veldig dypt på sandstranden her, og selv om barnet kan svømme får det fort panikk om det begynner å svelge vann. Da begynner de gjerne å klatre på hverandre, og da må vi komme dem til unnsetning, forteller strandlivredderen, som også oppfordrer foreldre til å legge bort mobilen og følge litt bedre med og nyte det som er rundt dem.

Kristian Boye, Eira og Frida Egner syntes rekordsommeren i fjor var veldig morsom. Da var de seks-åtte på vakt samtidig på Sørenga og det var fullt med folk som badet, solte seg, danset, padlet ståbrett eller kajakk, eller bare så på livet. Her var det store barnefamilier med piknikkurv, og våtdraktkledde atleter som trente til triatlon.

– Turister som kommer hit blir helt himmelfalne når de forstår at dette er gratis og åpent for alle. Det har de aldri opplevd midt i en hovedstad før.

Til tross for at byens badesteder i prinsippet er åpne for alle, har en del funksjonshemmede vanskeligheter med å få adgang til forfriskende bad i fjorden. Dette skal kommunen legge til rette for, og etter flere år med problemer åpnet nylig ny badebinge og svømmetilgang til fjorden for funksjonshemmede på Sørenga. Morten Anker-Nilssen i Bymiljøetaten er opptatt av universell utforming og at det tilrettelegges for funksjonshemmede flere steder slik at tilgangen til sjøen blir reell for absolutt alle.

Planlegger flere badeplasser

Da bystyret vedtok prinsipp- og strategiplanen for Havnepromenaden i 2017, ga det startskuddet til delprosjektet «Aktiv vannflate» som skal innlemme også fysisk kontakt med vannet i Havnepromenaden. Allerede i Fjordbyplanen understrekes det at vannflaten skal brukes til rekreasjon og blant annet bør reserveres for aktiviteter som bading. Utredning av dette pågår nå, og Plan- og bygningsetaten har hentet inspirasjon blant annet fra våre naboland for å finne nye, kreative måter å få folk til å gå i vannet på.

– I København har de en slags oppvarmet badestamp med påhengsmotor som folk kan bade i mens de kjører rundt i kanalene, andre steder har de utplassert merder (egentlig flytende, utspente notposer til fiskeoppdrett, red.anm.) hvor barnefamilier kan bade helt trygt. Samtidig foregår mye villbading fra hvor som helst og når som helst, og det er en sikkerhetsrisiko. Det er jo ingen grenser for hva man kan finne på, vår oppgave er å legge best mulig til rette for alle for bruk av strandsonen og vannflaten, sier Stein Kolstø, leder for Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten, og røper at kommunen snuser på muligheten for flere trygge sjøbadanlegg sentralt i byen.

– Om noen år, når det nye Munchmuseet har åpnet og anleggsmaskinene er borte, ser vi for oss en badeplass mellom Sukkerbiten og Operaen – den såkalte operastranda. Ved Filipstad skal det komme en park, og i et ti års-perspektiv kan det bli aktuelt med et betydelig badeanlegg der. I tillegg kan silobukten bak kornsiloen på Vippetangen bli velegnet for bad så snart korntransporten flytter, og innerst i Lohavn – øst for Sørenga – vil en badestrand være aktuelt når den nye skolen åpner. Til sammen blir dette syv badeanlegg sentralt i Oslo, men det er fortsatt langt unna de 13 som var her for rundt 100 år siden.

Fjordbad gjør Oslo mer attraktiv

Stein Kolstø mener Oslos nye status som fjordbadeby er med på å styrke Oslos identitet som naturnær storby. Tidligere har fokuset hovedsakelig vært rettet mot Marka, men nå opplever stadig flere naturnærhet i forbindelse med fjorden. Folkehelse blir da også en viktig faktor, folk kan være fysisk aktive – flere vil gå, løpe og svømme i den naturnære byen.

– Jeg tror dette er en god ting for fremtidens Oslo. Byer som evner å øke innbyggernes livskvalitet og frihetsfølelse vil klare seg godt, fordi de blir konkurransedyktige. Oslo vil kunne tiltrekke seg kompetente folk som søker et sted hvor de ikke bare skal bo og arbeide, men et sted hvor de også kan leve sine liv på best mulig måte. Det er jo det alle leter etter.