Havnepromenaden utvides: Gøy på vannet

Ytterst på Tjuvholmen klatrer Kari Hirth rolig ned i vannet og tar noen raske svømmetak. Isen er borte, men badetemperaturen er neppe særlig høyere enn tre, fire grader. Byråkraten elsker å bade, hele året.

– Det er noe helt spesielt ved å dra ut og bade til samme tidspunkt en gang i uka gjennom hele året. Ikke bare får man et kick av morgenbadet, man føler at man lever i pakt med naturen og de skiftende årstidene. Noen ganger er det snø og is og mørkt, nå er morgenene lysere og isflakene er borte. Dette er en naturopplevelse av de sjeldne, og det midt i Oslo, sier Hirth.

Hun tar turen hit sammen med kolleger fra Utenriksdepartementets isbaderklubb nesten hver eneste torsdag morgen gjennom den kalde årstiden. Og byråkratene er ikke alene om å oppsøke iskalde naturopplevelser i Oslofjorden. Når UD og ByplanOslo ankommer badebrygga i otta, er allerede flere isbadere på plass og stuper uti det stålblå vintervannet.

Badstuer som forretningsidé

– Sett gjerne opp noen termometere ved badeplassene, så får vi noe å skryte av, foreslår noen av badeenglene. Kari Hirth etterlyser i tillegg toalett-, dusj- og garderobefasiliteter som kan brukes vinterstid. Hun anbefaler også at det utvikles ulike badstuekonsepter langs hele Havnepromenaden.

– Den lille, flytende badstueflåten som har ligget ved Sørenga er en herlig pioner, et brudd med den strømlinjeformete bydelen og et uttrykk for frivillig pågangsmot som byen har stor glede av. Folk strømmer til, dette vil de ha, sier Hirth, og beklager at kommunen enda ikke har klart å innvilge alle nødvendige tillatelser. Hun tror dessuten det kan være viktig for lønnsomheten til restauranter og kafeer og annet næringsliv i sjøkanten at det finnes attraksjoner som får folk til å komme også utenom den korte sommersesongen. Derfor bør flere vurdere badstue som en forretningsidé som kan øke omsetningen.

Isbader Hirth understreker samtidig at når kommunen skal legge til rette for mer bading, rekreasjon og flere folk ved vannet, må den også sørge for økt kapasitet på drift og vedlikehold av de urbane badeplassene. Sørenga knelte under søppelmengdene som kom i kjølvannet av sjøbadets enorme suksess. Slikt må kommunen håndtere bedre.

– Søppel, sjøgress og rur forsvinner ikke av seg selv, og i byen forventer folk spesielt at kommunen holder orden, sier Kari Hirth.

AKVA – Aktiv vannflate

Fjordbyplanen ble vedtatt av Oslo bystyre i 2008, og siden har kommunen jobbet med å åpne byen mot fjorden. I fjor sommer ble Havnepromenaden offisielt åpnet og sjøfronten har fått et helt nytt og innbydende preg. Men fokuset har til nå vært på prosjektutvikling på land. Fjorden har ligget uberørt, til nå.

– Nå skal vi endelig – nesten bokstavelig talt – gå i vannet, sier Stein Kolstø, leder for Fjordbyenheten. – Sjøliv og bruk av fjorden har alltid vært viktig for oslofolk og byens kultur. Byen preges av å være både grønn og blå, men vi kan bli mye flinkere til å være aktive i og på vannet.

Da bystyret vedtok prinsipp- og strategiplanen for Havnepromenaden 1. februar i år, ga det startskuddet til delprosjektet «Aktiv vannflate», forkortet AKVA, som handler om å innlemme også fysisk kontakt med vannet i Havnepromenaden. Allerede i Fjordbyplanen er det understreket at vannflaten skal inngå i Fjordbyens rekreasjonsområder og at deler av vannflaten bør reserveres for aktiviteter som roing, padling, båtutleie, bading etc., men det er først nå de konkrete planene skal utvikles, og de er etterlengtet.

Badestrand ved Munchmuseet

– Da Den norske turistforening startet utleie av kajakker på Sørenga, gikk folk mann av huse. Her var det helt klart et stort, umettet behov blant folk, sier Kolstø, og legger til at den maritime aktiviteten og bruk av vannflaten jo er en forutsetning for en vellykket fjordby. Som leder for Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten har han det overordnede ansvaret for utviklingen av AKVA-prosjektet og inviterer derfor ByplanOslo til en rusletur på Havnepromenaden for å fantasere over alle mulighetene. Her har Oslo Havn satt opp redningsbøyer og båtshaker med korte mellomrom imellom. Skal man trekke flere folk til sjøen er det viktig at de ikke drukner, påpeker Kolstø, og forteller at det er nedsatt en egen gruppe som arbeider med sikkerhet.

Med på turen er Marianne Kaperdal som er prosjektleder for AKVA og Havnepromenaden. Vi går langs Langkaia mens vi speider over til Operaen, byggeplassen til Munchmuseet og Sukkerbiten som ligger vis-a-vis. Her kommer mye til å skje.

– Ser du den runde kaia ved Operaen? Der kan det bli plass til en badstue, og ved Sukkerbiten og Munchmuseet kan vi få en badestrand med fin sand. Vi samarbeider i en tverretatlig gruppe med bred kunnskap på mange nivåer, og forrige dagen kom eksempelvis konkrete råd om hvor og hvordan vi kan skaffe skjellsand til en mulig Munch-strand, sier Kaperdal.

Andre mulige planer er en bryggetrapp ved Operaallmenningen så folk kan gå ned og stikke tærne i vannet. En brukerundersøkelse viser at dette er et område mange oppsøker for å slappe av eller ta en lunsjpause.

– Da er det fint om vi kan legge til rette med sitte- og spiseplasser, toaletter, tilgang til vann og kanskje båtutleie og oppbevaring av utstyr, sier prosjektlederen.

Superrent badevann

Stein Kolstø understreker at bading i byen ikke lenger utgjør noen helserisiko. Vannkvaliteten er blitt utrolig mye bedre takket være to svært omfattende offentlige tiltak: Oslo Havns oppmudring av havbunnen og Midgardsormen-prosjektet.

– Oslofjorden var utrolig forurenset på grunn av tekstil- og mekanisk industri langs elvene og skipsbygging ved fjorden. Nå har Oslo Havn gravd opp og fjernet 700.000 kubikkmeter forurenset masse proppfull av giftstoffer. Parallelt har vi fått Midgardsormen, en kjempemessig ledning som fanger opp overvann fra gatene og fører det til Bekkelaget renseanlegg uten å belaste kloakksystemet. Tidligere måtte renseanlegget åpne slusene og slippe kloakken rett ut i fjorden når det regnet for mye, med det resultat at fjorden ble så forurenset at det ble forbudt å bade. Når det en sjelden gang måles ekolibakterier i Oslofjorden i dag, skyldes det i hovedsak måke- og andebæsj, forteller Kolstø, og legger til at opprensningen har gitt mer dyreliv innerst i fjorden.

– Det første som skjedde var at pælemark våknet til liv og knasket i seg Rådhusbrygge 1 så den knakk sammen og måtte rekonstrueres. Fjordmåkene er også blitt plagsomme og stjeler pølser rett ut av hendene på barn. Skiter gjør de også. Slik slår naturen tilbake, sier enhetslederen. Viktigst av alt er likevel at folk bader og koser seg og ikke lenger blir syke.

– Dette er tilbake til hvordan fjorden fungerte frem til 1920-tallet, da var det mange badeanlegg og aktiviteter på vannet sommer som vinter. For hundre år siden var det faktisk både hesteveddeløp, isfiske og søndagspromenade på isen innerst i Oslofjorden.

Gøy på vannet

En annen som liker fjorden om vinteren er konsertpianist og gründer Aksel Kolstad. Fra sitt konsertgalleri Café de Concert på Tjuvholmen leier han ut surfebrett for stående padling – såkalte SUP (stand-up paddle) som er blitt svært populære jorden rundt. Selv padler han mellom Nordstrand bad og Tjuvholmen hele året igjennom, men innrømmer at sesongen for folk flest helst starter i mai.

– Jeg elsker sjøen. Som konsertpianist reiser jeg verden rundt, og da drar jeg alltid ut og surfer når anledningen byr seg. Stående padling oppdaget jeg i Tyrkia for noen år siden, og innså raskt at dette var en aktivitet som passer for absolutt alle, selv min mor på 70, sier Kolstad. Han erfarer at brettpadling er særlig velegnet for den bølgemoderate Oslofjorden, og skulle gjerne kunne sette opp utleieboder med brett flere steder. Årlig tar han også imot turister fra hele verden som vil oppleve norske fjorder og serverer dem landets hovedstad fra sjøsiden.

– Turen avsluttes på land med sjampanje og pølse i lompe, og pianokonsert med Griegs impresjonistiske sceneromantiske toner inspirert av elementet de nettopp har padlet på. Opplevelsen blir da komplett. Kombinasjonen kultur og natur er uslåelig, mener Kolstad, som også arrangerer 17. mai-tog – eller SUPende mai-tog – på padlebrett. Han ønsker å skape mer liv og røre i byens fine, men til tider, sterile arkitektur.

– Tjuvholmen er flott, men uten innhold som kulturtilbud og andre aktiviteter kan alle steder virke mindre attraktive. Oslo er leken, kunstnerisk og innbydende, det må vi vise frem. Jeg vil anbefale at kommunen bruker kunst og kultur til å lokke folk til fjorden og øyene. By på konserter, teater, dans eller andre kulturarrangementer på vannet. Eller arranger sjøsafari og skattejakt.

Aksel Kolstad bobler over av ideer, og kommer brått på at også et akvarium bør landets hovedstad ha. Og det må selvsagt ligge ved sjøen.

80 prosent er fjordbrukere

I månedene som kommer skal Plan- og bygningsetaten lage en utredning for å finne ut hvordan kommunen kan tilrettelegge for urbant sjø- og friluftsliv. Det skal bidra til økt livskvalitet for folk i byen. En brukerundersøkelse har vist at folk særlig oppsøker sjøfronten og fjorden for rekreasjon, sosialisering og fritidsaktiviteter. De fisker på Vippetangen, soler seg og bader på Sørenga, og trener eller går tur langs Frognerstranda. 80 prosent av byens befolkning sier at de bruker sjøen, og mange har egen fritidsbåt.

I disse dager er det mange som starter forberedelsene til årets båtsesong, påsken er høysesong for båtpuss. På Karenslyst ligger flere hundre båter i vinteropplag, og båteier John-Willy Løkkevik fra Nesodden er allerede i gang med planleggingen. Han har en 37 fots seilbåt som han pleier å seile nedover til Sverige i løpet av sommeren. Inn til byen seiler han sjelden.

– Hva skal man gjøre der? Vi vil jo helst utover fjorden og besøke de mange fine øyene og finne roen når man har egen båt. Av og til drar vi inn til Aker Brygge for å spise middag, men vi overnatter ikke i gjestehavnen. Ellers er det jo dårlig med steder man kan fortøye i byen, flere fritidsbåter ville kanskje dratt innover fjorden om det ble tilrettelagt med flere gjestehavner, sier Løkkevik, som samtidig er svært bekymret for fritidsbåtenes fremtid innerst i Oslofjorden. Utbyggere sikler på Karenslyst, og båtforeningenes opp mot tusen opplagsplasser er under sterkt press. Forsvinner disse og miljøene spres, ser det mørkt ut for båtlivet i Oslo frykter John-Willy Løkkevik, som selv har hatt båt på Karenslyst i flere tiår.

Marianne Kaperdal er ikke like bekymret, hun vil gjerne ha flere båter til sentrum.

– I Fjordbyplanen fremgår det at det skal stimuleres til økt båtliv og tilrettelegges for fritidsbåter i byen. Det må jo innebære flere gjestehavner, fortøyningsmoringer og muligheter til å gå i land langs Havnepromenaden. I tillegg ser vi på hvordan marinaene kan åpnes opp for å gjøre sjøen tilgjengelig for folk flest, samtidig som båteiernes interesser ivaretas. Det er også mange flotte turveier i tilknytning til marinaene som med fordel kunne få mer nærkontakt med vannet.

Sjøen like gøy som marka

Målet for AKVA-prosjektet er at enda flere mennesker skal komme i fysisk aktivitet og at nye grupper skal ta i bruk sjøen. Urbane friluftsområder som er universelt utformet kan bli møteplasser hvor det kan oppstå uformelle, sosiale og lokale fellesskap. Det internasjonale fritidsfiskemiljøet på Vippetangen er et svært godt eksempel på dette. Der møtes mennesker fra hele kloden med en felles interesse, å fange makrell.

– Vår oppgave er å finne mulighetsrom og legge til rette, utvikle nabolag og skape lokalt engasjement. Derfor satte vi opp en sløyebenk for fiskerne på Vippetangen. Liknenede tiltak gjør vi gjerne flere steder, om folk har gode forslag. Samtidig ønsker vi å skape nye forbindelseslinjer mellom byens mange viker, i fremtiden kan vi gjerne få lokalferger som kan frakte folk fra Grønlia til Sørenga, fra Bispevika til Bjørvika og rundt til Pipervika og ut til Tjuvholmen, sier Marianne Kaperdal.

Om det blir liv og røre til lands og til vanns langs med Havnepromenaden avhenger dog ikke av kommunen alene. Kommunens hovedoppgave er å avsette arealer, tilby ulike fasiliteter og legge til rette for trygg bruk – i samarbeid med interesserte parter og byens befolkning. Stein Kolstø er opptatt av å få publikum på banen, at Oslo-boerne engasjerer seg aktivt i utviklingen av Fjordbyen.

– Vi ønsker å inspirere organisasjoner, foreninger og gründere til å starte aktiviteter og tilbud som vi ikke har fantasi eller kunnskap til å komme på. Med god infrastruktur og sikkerhetstiltak, vil flere tilbud og aktiviteter kunne pågå side om side. Oslo vil bli enda mer attraktiv med sine urbane naturopplevelser. Det folk vanligvis reiser til landstedene sine ved sjøen for å gjøre og oppleve, vil de nå kunne gjøre her innerst i fjorden. Ønsket er at folk skal bruke sjøen til rekreasjon på samme måte som marka.