Kajakkfeber på Sørenga

Friluftshuset består av et informasjonslokale der publikum kan få tips om turer, opplevelser, utstyr og annen praktisk informasjon om sjøen og marka. I huset er også Bystuen, som er et rom til bruk for seminarer, møter og mer, og et buldrerom som er egnet for både barn og profesjonelle. Tilgang til dusjer og toaletter er det også. Allerede før åpningen hadde over 500 personer meldt seg på til kurs i kajakkpadling, og neste år starter Friluftshuset opp med kajakkutleie.

Et lavterskeltilbud for alle

– Vi er svært fornøyd med Friluftshuset, sier sjefsarkitekt Alex Arnfinsen i Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten. Han og hans enhet har ansvar for saksbehandlingen av blant annet Friluftshuset, nye kajakkbrygger sjøbad og havnepromenade og byggesaker på Sørenga.

– Utgangspunktet var et politisk vedtak i byutviklingskomiteen om at det skulle legges til rette for en innendørs publikumsattraksjon på Sørenga på inntil 400 kvm. Utbyggeren Sørenga Utvikling jobbet med ulike alternativer, og etter en stund ble DNT et forslag. Friluftshuset er et lavterskeltilbud til beboerne i nære bydeler. Nye landsmenn som kanskje ikke er vant med å bade i sjøen eller gå tur i marka, kan her få opplæring i bruk av sjøen. Kajakk- og klatrekursene skal legges til rette for alle, og fjorden tas i bruk som friområde. Vi er svært glade fra kommunens side for at intensjonen med en publikumsattraksjon med utadrettet og aktivt uteaktivitetstilbud er ivaretatt, sier han.

Vil inkludere alle

I Friluftshuset kan alle få informasjon om sjøen og markahyttene.

– Vi ønsker å informere om alle tilbudene til DNT, men vi skal være spesielt gode på tilbudene ved sjøen og marka. Vi har 25 hytter i oslomarka, og 75 hytter på ulike fjell. Vi kan for eksempel komme med forslag til telting på mange øyer sørover mot Drøbak og Hurumlandet. Vi tilbyr også fellesturer fra Langøyene, der kajakk og annet utstyr inngår, sier fagansvarlig for kajakk og kommersiell drift på Friluftshuset, Jostein Langslet

I buldrerommet har allerede flere barnehager vært på besøk og barna har lekt og klatret. Buldrerommet er likevel ikke kun for barn og ungdom:

– Her kan også spesialister øve seg, for det er mange muligheter. Rutene er blant annet skrudd av den faste World Cup-skrueren Adam Pustelnic, sier klatreinstruktør Siss Klev.

Friluftshuset holder i sommerhalvåret åpent alle dager i uken, og seks dager i uken på vinteren. Hovedkontoret til DNT ligger i Storgata.

Helt ytterst på Sørengutstikkeren, rett ved sjøbadet, er åttende og siste trinn i utbyggingen under oppføring. Her vil Friluftshuset neste år ha 70 kajakker til utleie.

Kajakklager og kajakkbrygger

Kajakkene fra Friluftshuset oppbevares på et kajakklager og fraktes fra lageret på land, langs promenaden ned gjennom parken og ut til sjøbadet. Der er det satt opp nye flytebrygger for kajakk. Bryggene ligger maks 20 cm over vannflaten slik at det er enkelt å sette seg opp i kajakken. Kajakkbryggene består av et område for instruksjon og klargjøring på 8x6 meter og tre uteliggere på 4x1,8 m for kajakkutsetting En landgang er spesielt tilpasset bevegelseshemmede, med et rekkverk med håndløper i to høyder. Det kan monteres heis for å entre kajakk fra rullestol.

Sørenga Utvikling setter også ut flere flåtebrygger til kajakker. De plasseres i de indre og ytre kanalene. To flytebrygger mot øst er allerede på plass, og en flytebrygge mot ytre kanal skal snart anlegges. Disse bryggene er 2,5x5 m med cirka 10 cm høyde over vannflaten.

– Vi har utviklet og bygget åtte kvartaler på Sørenga med boliger, næring og restauranter. I tillegg har vi bygget to barnehager som er overtatt av Oslo kommune. Kaiene, sjøbadet og parken i syd bygges av Bjørvika Utvikling AS. Vi bygger totalt 750 leiligheter, som ferdigstilles rundt årsskiftet med fullførelse av utearealer til våren. Vi har i flere av kvartalene bygget kajakklagre og kajakkbrygger, og vi har hele tiden ment at Sørenga er et område som egner seg godt for den nye folkesporten. Nå har Sørenga blitt det viktigste punktet for kajakkpadling i Oslo, og det er vi veldig stolte av, sier daglig leder Espen Pay i Sørenga Utvikling KS.

Kajakkbryggene er bygget for å håndtere flo og fjære. Ryggene er kledd med Kebony-furu, som på Sørenga for øvrig. Bunnforholdene er noe bearbeidet ved sjøbadet, for å hindre at bryggene ikke ligger skjevt, ustøtt eller hviler på fjordbunnen ved fjære sjø.

– Alle kajakkbryggene er positive elementer som bygger opp under Sørengas profil som et byområde med bruksnærhet til fjorden for både beboere og besøkende. Kajakktilbudet vil gjennom disse tiltakene gi gode utviklings- og bruksmuligheter på fjorden til glede for allmennheten, sier sjefarkitekt Arnfinsen i Plan- og bygningsetaten.

Bymiljøet må modnes

Sørenga som et helårsanlegg for bruk av fjorden, vil bare styrke seg i årene fremover.

– Jeg er selv fra Oslo. Før var det hovedsaklig havneområder, riksveier og jernbanelinjer ved fjorden, men fjordbyplanen gjør at byen og dens befolkning kommer nærmere fjorden og kan ta den i bruk – noe vi virkelig opplever på Sørenga, sier han.

Havnepromenaden gjør at folk kan gå fra innerst i Frognerkilen, langs hele fjorden via Aker brygge, Rådhusplassen, Vippetangen, Bjørvika og ut til Sørenga. På Sørenga vil Havnepromenaden og parkanlegget åpne til våren neste år, men det kan ta 8–9 år før utbyggingen i Bispevika blir ferdig, slik at Havnepromenaden kan gå gjennom området. Operaen og Sørenga vil fortsatt være forbundet med en midlertidig flytebro i mange år til.

En grønn park og Havnepromenaden vil gjøre Sørenga enda mer mangfoldig neste år. Allerede i år bygges det brygger for fritidsbåter langs den østre siden mot Ekeberg. Men Sørenga, og den enda mer omfattende Bjørvika-utbyggingen, er langt fra ferdig:

– Bare mellom 40–50 prosent av Bjørvika er utbygget. Vi har kontroll på mye, men når et område blir ferdig overlevert, så må det gro til. Trær, gress og planter må vokse, mennesker må flytte inn, og noen vil flytte ut. Ulike tilbud vil etablere seg, og kanskje må de endre seg, og noen klarer seg ikke. Vi snakker ofte om en modningstid etter overlevering på 5–10 år for at et bymiljø skal sette sette seg. Modning er viktig, og det blir garantert mye liv på Sørenga, sier han.