– Det er ikke fritt frem å bygge i høyden
Høye bygg kan være bra for byutviklingen, men bare hvis de bygges på riktig sted og på rett vis.
– Det er ikke et mål i seg selv å bygge mange høyhus i Oslo, men i de riktige tilfellene kan det bidra til å løse noen av kvalitetsutfordringene i dagens byutvikling, sier Marita Holhjem i Plan- og bygningsetaten.
Hun er prosjektleder for høyhusstrategien som er møysommelig utarbeidet av et prosjektteam i Plan- og bygningsetaten, med bred faglig kompetanse innenfor arkitektur og byplanlegging.
Nå som strategien er vedtatt og klar til bruk, er hun opptatt av å belyse formålet med strategien.
Høyhus skal bidra til bedre og mer solrike nabolag
– En del av utfordringene vi ser i dagens byutvikling er at det jevnt over bygges for høyt, forklarer Holhjem.
I mange tilfeller går det på bekostning av kvaliteter som dagslys og solforhold i gater og byrom. Områder blir skyggefulle og oppleves mørke og trange uten særlige kvaliteter.
Det er flere utfordringer med høyhus som må løses for at de skal være bærekraftige og gi økt kvalitet til byen.
– Å bygge ekstra høyt på enkelte deler av tomten, kan gjøre det mulig å bygge lavere i resten av prosjektet. Bygninger med lavere høyder kan skape en bedre sammenheng med omgivelsene, gi lyse og levende gater og gode utearealer.
Høyhus kan også brukes til å frigjøre plass til nye byrom og bidra til å bevare grønne områder. Ikke minst kan bygging i høyden gjøre det enklere å ivareta eksisterende bebyggelse, eller gi rom for andre boligtyper ved at en større del av den totale utnyttelsen flyttes opp i et høyhus.
– Det kan være utfordrende å skape gode bomiljø for barnefamilier i høyhus. Derfor inneholder strategien føringer for at nye bolighøyhus skal ha større leiligheter i de nederste etasjene, gjerne med utsyn til et barnevennlig uteareal, sier Holhjem.
Høyhus skal oppfylle ambisiøse klimamål
Holhjem tror vi vil se en økning i utbyggere som fremmer forslag om høyhus når områder skal reguleres. Hun er tydelig på at det kun er prosjektene som oppnår målene i strategien som vil bli anbefalt.
– Ved å følge strategiens mål og retningslinjer, er det kun de gode prosjektene som vil nå fram. Det skal ikke være fritt fram å bygge i høyden.
Kravene til høyhus handler blant annet om reduksjon i klimagassutslipp. Det er ikke et klimamål å bygge i høyden, men alle nye høyhus skal oppnå ambisiøse klimatiltak og bygges med gode klimaløsninger.
Oslo fikk sin første høyhusstrategi i 2005. Den nye strategien som ble vedtatt i bystyret 27. september 2023 er tilpasset dagens og fremtidens byutvikling og gir konkrete føringer for plassering, bruk og utforming av nye høyhus. Strategien er for alle som er berørt av høyhus, men de som bruker den mest er utbyggere og arkitekter som planlegger og foreslår høyhus.
Noen av utfordringene med høyhus
- klimagassutslipp
- lokalklima
- bomiljø og sosial bærekraft
- bylandskap og kulturmiljø
- fjernvirkning og siktlinjer
– Kommunen vil legge FutureBuilt ZERO til grunn for vurdering av klimagassreduksjon i planforslag med høyhus. På den måten må alle involverte i prosessen forplikte seg til å jobbe målrettet for at utslippet begrenses i alle faser av byggets livsløp, sier Holhjem.
I strategiens kapittel 3.3.5 kan du lese om opplysningene kommunen trenger for å vurdere om et høyhusprosjekt vil bidra til at Oslo blir et lavutslippssamfunn.
Ny høyhusstrategi på høring
For at den bærekraftige og tette byen skal bli god nok, behøver vi nye retningslinjer for hvordan høyhus skal utformes. Les videre om forslaget til den nye høyhusstrategien for Oslo.
Balansekunstneren i byen
Da hun var barn, lot hun søsteren ta seg av dukkene mens hun selv bygde husene som dukkene skulle bo i. I dag styrer hun husbyggingen i Oslo, og skal balansere mellom mange ønsker og krav.
Kampen om fortetting eller bevaring
Er de bortskjemte eplehageeiere som ikke tar ansvar, eller er de engasjerte aktivister som vil bevare nabolaget sitt?
Publisert: 23. Oktober 2023