Kampen om fortetting eller bevaring

Benedicte Bull i aksjonsgruppa «Stopp ødelegging av Nedre Grefsen» er provosert over å bli kalt «NIMBY» av politikere. Hun følte aksjonsgruppa ble avfeid som «bortskjemte eplehageeiere» som ikke ville ta sin del av byrden ved endringene i Oslo. Benedicte Bull mener at politikerne brukte NIMBY-utrykket som en erstatning for gode argumenter.

NIMBY kommer av det engelske uttrykket «Not in my back yard», og er et nedlatende uttrykk for de som ikke vil ha endringer som fortetting eller asylmottak i sine nabolag.

Benedicte Bull forteller at i dette tilfellet dreide seg om at et nabolag måtte bli revet. Ingen oppdaget hva som var på gang da det forrige byrådet foreslo ny kommuneplan for Oslo.

– Det var blitt holdt et informasjonsmøte, men ikke i nærområdet. Og ingen hadde fått med seg at Nedre Grefsen var berørt.

Planene ble ikke oppdaget

Da kommuneplanen for Oslo ble lagt fram i bydelsutvalget oppdaget ikke politikerne at det var store endringsplaner på gang for Nedre Grefsen. Området var nemlig ikke nevnt ved navn i planene. Ingen hadde sett på plankartet, hvor store deler av området overfor Storo som var ringet inn.

– Dermed gikk forslaget til fortetting gjennom i bydelsutvalget uten nabolagsprotester og uten diskusjon, sier Benedicte Bull.

– Da menighetsbladet slo dette opp, kom det som et sjokk på alle – også bydelspolitikerne.

Bull sier at byråkratene i bydelen hadde visst om det, men ikke gitt tilstrekkelig orientering til lokalpolitikerne. I full fart ble en aksjonsgruppe stablet på beina og et systematisk arbeid ble satt i gang for å få omgjort vedtaket.

– Det viktigste for oss var å peke på at dette er et velfungerende og godt nabolag med mange barn og eldre. Her har vi både fotballag, korps og en lang historie. Vi ville vise at det ikke er mulig å gjennomføre fortettingsplanene uten å rive. Det er ingen åpne rom der man kan slenge opp en blokk. Hvis dette skulle bli noe av, måtte man rive eksisterende bebyggelse.

Benedicte Bull mener at kommunen ikke gjorde godt nok arbeid med å utrede miljøkonsekvensene av å rive så mange hus. Hun mener også planene for trafikkutforming var mangelfulle. – Storokrysset er allerede overbelastet. Og bebyggelsen ligger i rød sone og har dermed for dårlig luftkvalitet, sier Benedicte, som mener at man ikke må gjenta tidligere feil, som da hele den gamle trehusbebyggelsen på Enerhaugen ble jevnet med jorda på 60-tallet.

Ble avvist som NIMBY

– I utgangspunktet ble vi ikke hørt, og vi ble avvist som NIMBY. Vi ble sett på som bortskjemte eplehageeiere og villaeiere som ikke ville ta vår del av de endringene som må skje i Oslo, sier Benedicte Bull.

Til å begynne med følte aksjonsgruppa at den stanget hodet i veggen. De fikk høre at det var tverrpolitisk enighet om fortettingen.

– Vi snakket med forskere som sa at det eneste som kunne redde oss, var hvis det for eksempel ble funnet en fredet frosk på området. Da kunne det kanskje stoppe gigantplanene.

Etter at beboeraksjonen lenge hadde følt seg som kjerringa mot strømmen, løsnet det i juni i år. Da kom framlegget til en ny kommuneplan. Her var det ikke spesifisert hvor høy utnyttelsesgrad man ønsket på Nedre Grefsen. Samtidig ble det utpekt en rekke nye fortettingsområder.

Bull forteller at det ble etablert nye beboeraksjoner og samarbeid på tvers av byen. Det resulterte i etableringen av Beboeraksjonen i Oslo. Det hele toppet seg med et stort folkemøte på Majorstua.

– Manglet gode argumenter

Benedicte Bull følte at NIMBY-kortet ble brukt i mangel av gode argumenter. – I stedet for å komme med alternativer ble argumentasjonen dratt ned på et banalt nivå.

– NIMBY handler ofte om at folk ikke ønsker asylmottak i nabolaget eller at utsikten ødelegges. Men vår protest handler ikke om noe av dette. Det handler om å ikke ødelegge fellesskapet og oppvekstvilkårene for barna våre. Det handler om ikke å ødelegge godt integrerte nabolag.

Bull sier at argumentene for fortetting ofte går på at man skal skaffe billigere og flere boliger.

– Men Grefsen stasjonsby som nettopp er bygd, viser at det ikke akkurat er blitt billige. Slike utbyggingsprosjekter er ikke en måte å få boligprisene ned på.

Bull tror presset er blitt litt mindre i Oslo nå som boligprisene har gått litt ned. Skattlegging av bolig nummer to og innskjerpingene i mulighetene for lån har hatt en effekt.

Det har vært en tøff tid for Benedicte Bull og aksjonistene på Nedre Grefsen, men en positiv sideeffekt har det vært: Samholdet beboerne imellom har blitt enda sterkere.

En vaskeekte YIMBY

Tom Kristian Berger har ikke noe imot å bli kalt en YIMBY, og sier gjerne: «Yes in my backyard». Han har ikke noe imot fortetting i Oslo og vil gjerne at det bygges i høyden. Berger er landskapsarkitekt, og står sammen med Gunnar Vatnar bak Facebook-gruppa «Høyere grønnere Oslo».

– Vi mener de positive sidene ved å bygge i høyden er underkommunisert. Det er de negative sidene som har fått dominere, sier Tom Kristian Berger. Miljøaktivisten meldte seg inn i Natur og Ungdom som 11-åring. Han tror man kan få et grønnere, sunnere og rikere bymiljø av å bygge i høyden.

– Måten vi har designet byene på, er en stor miljøutfordring. Byene ligger så spredt med småhusbebyggelse i form av eneboliger og rekkehus. Disse områdene har så lav boligtetthet at man aldri får en høyfrekventert kollektivforbindelse. Folk må basere seg på å reise med bil.

Byer lagt på matjord

Tom Kristian forteller at mange av de store byene ble etablert i landets kornkamre for mange tusen år siden. De gamle maktsentraene ble lagt der jordbruket sto sterkt.

– Så når Oslo vokser, sprer byen seg utover dyrket mark. Og med småhusbebyggelse kommer veier og infrastruktur som legger jomfruelig mark under asfalt. Derfor er byene nødt til å vokse innover – ikke utover. Og veksten i transport må tas med sykkel og gange.

Berger sier at byspredning med lav tetthet vil føre til økte køer på E18 og E6. Derfor vil han heller fortette og bygge høyere nær kollektivknutepunkt eller i sentrum. Kombinert med en restriktiv parkeringspolitikk tror han det vil gi bedre byer.

– Jeg tror at boliger i flere etasjer, kombinert med en bedre landskapsarkitektur, vil skape bedre bymiljø. Jeg vil ha åpne, inviterende førsteetasjer, og flerfunksjonelle byer med et mangfold av boliger, arbeidsplasser og butikker.

Asfaltjungel

Landskapsarkitekten synes Oslo har for mange områder preget av asfaltjungel.

– Jeg mener at hovedstaden henger etter de andre storbyene i Skandinavia når det gjelder utviklingen av byrom. Jeg ønsker meg en høyere gatestandard der man bruker et annet dekke enn asfalt på fortau og plasser, der det er vegetasjon i stort mon, og benker og byrom som inviterer til opphold. Det er viktig at vi tilgodeser de gående og dermed bylivet med en høyere kvalitet, sier Berger.

– Vil du regne deg som en YIMBY?

– Ja, det kommer så mye godt ut av fortetting. En forskningsrapport utarbeidet av Oxford University og Universitetet i Hong Kong hevder at de som bodde i de tette befolkningsområdene var sunnere og gladere. Det hang sammen med at de som bor tettere går mer og var mer sosiale, sier Berger, som også peker på at tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Oslos befolkning er blant landets sunneste. De er mer fysisk aktive og spiser mindre sukker.

Flyttet til Barcode

Selv flyttet Tom Kristian fra Vålerenga til Barcode i sentrum. Høyt oppe på Oslos tak, tar han i mot ByplanOslo på den felles takterassen i Cliffhanger-bygget, 16 etasjer over bakken. Her synes han det er fint å bo.

Her bugner det av ville vekster. Artene er viltvoksende med inspirasjon fra øyene i Oslofjorden som kløver, markjordbær og ryllik. Noen av plantene har fått et skjær av høstfarger over seg, mens mange er busker og vekster som holder seg året rundt. Innimellom lurer det seg opp en bie, en bille eller ei skjære.

Her kan man slå seg ned i en sittegruppe med en kopp te eller kaffe og slarve med naboen, eller se utover fjorden, byen og Ekebergåsen. Gjennomsiktige vindfangere, gjør at man er beskyttet for vind. At det er andre «skyskrapere» tett på, sjenerer ikke Berger.

– Det gir byfølelse og er en fysisk manifestasjon av at dette er landets viktigste kollektivknutepunkt, med 10.000 arbeidsplasser og ca 800 beboere i praksis på Oslo S, sier han.

– Jeg ville ha kortere avstand til byen. Jeg er en vaskeekte YIMBY, og jeg blir ikke sur om det blir flere høyhus foran meg eller bak. I byen kan du ikke vente å ha sol rundt deg hele tiden. Byen har så mange andre kvaliteter. For meg er sentrum min stue.

Berger sier at det er viktig at byens innbyggere blir hørt, men han mener at beboeraksjoner kan virke konserverende. – Jeg vil ikke at naboene og beboerne alltid skal få siste ord. Dette handler om mye mer enn hvordan boligstrøkene skal se ut. Mange av oss er så heldig at vi bor godt i våre nabolag i Oslo, men få av dem som deltar i bydebatten, vet hvor vanskelig det er å komme inn på boligmarkedet i Oslo. For mange er det nesten umulig.

– Dermed er det ingen annen utvei enn å bygge nok boliger. Og når man bygger, vil det skape en mobilitet i boligmarkedet. De som flytter, vil etterlate en bolig de flytter fra og dermed åpne opp for andre, sier Tom Kristian Berger.

Vil ha innbyggerne med

– For oss er det veldig viktig at innbyggerne er med og sier meningen sin i plansaker, sier Trude Isaksen som er kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten. – Det handler om at innbyggerne har viktig kunnskap å komme med som ikke vi nødvendigvis sitter på. Slik kan prosjektene bli bedre.

Isaksen sier det er viktig med innspill fra lokale velforeninger, lag, organisasjoner og næringsliv. – Det er ofte slik at engasjementet fra befolkningen stiger jo lenger ut i en prosess man kommer. Vi starter med en plansak som senere blir til en byggesak. Mange engasjerer seg ikke før det kommer til bygging. Men jo tidligere naboer engasjerer seg, jo lettere er det for dem å påvirke prosessen.

Trude Isaksen råder folk til å komme med innspill når det varsles om oppstart av planer eller når planforslaget er lagt fram på høring. – Da legges rammene for byggesaken som kommer etterpå.

Sene med å reagere

– Hvorfor kommer folk så sent inn i prosessen?

– Det er kanskje lettere å ta stilling til noe som ser ut som en ferdig tegning, enn en tidlig fase når det du kan se virker mindre konkret. Men det handler også om at folk har det travelt i hverdagslivet. Det er ikke alltid så lett å følge med på alt, og mye kan konkurrere om oppmerksomheten.

Trude Isaksen anbefaler folk å bruke den digitale innsynsløsningen Saksinnsyn i aktuelle saker.

– Her kan du abonnere på ulike saker fra Plan- og bygningsetaten, og du kan få et varsel når det blir lagt inn nye dokumenter i de sakene du følger. I tillegg kan du abonnere på ett eller flere områder i Oslo. Dette gir deg en bedre mulighet til å delta og si meningen din om utviklingen av nærområdet – eller andre områder i byen som du synes er interessante.

Hun synes det er svært leit for alle parter når naboprotestene kommer så sent som de gjorde i saken om Nedre Grefsen.

– Vi vil gjerne ha innspill fra naboene tidlig i prosessen. Det sparer tid og krefter for både naboer og kommunen om innspill, ideer og protester kommer tidlig, istedenfor at det kommer klager etter at planen er vedtatt. Og sammen kan vi gjøre planene bedre, sier Trude Isaksen.