Oslo blir våtere: slik skal regnet håndteres i fremtiden

Dette er en regnværsang.
Derfor må den være lang,
sånn at vi kan sitte her
til det blir litt bedre vær.

Det synger Lillebjørn Nilsen i sin «Regnværssang», Men skal vi tro klimaforskerne må vi forberede oss på å gjøre det stikk motsatte.

– Vannet kommer, og alle bør bli kjent med hva det faktisk innebærer og hvilket ansvar vi har, sier Yvona Holbein, overvannskoordinator i Plan- og bygningsetaten.

Hun snakker naturligvis om klimaendringene som vil føre til mer ekstremregn i årene framover. Oslo er dessuten en kompakt by med kraftig befolkningsvekst og krav om effektiv utnyttelse av arealer.

Nå lanserer Plan- og bygningsetaten Retningslinjer og veiledning for overvannshåndtering i Oslo kommune. Dette er et av tiltakene i handlingsplanen for overvannshåndtering som ble vedtatt i bystyret i 2019.

– Dette er en tverrfaglig veileder som viser tydelig hvordan overvann skal håndteres, sier Yvona Holbein.

Overvannsveilederen er særlig viktig for alle som lager reguleringsplaner og søker om byggetiltak, men gjelder også for alle andre terrengendringer som kan endre vannets retning, vannkvalitet og vannmengde.

Hovedutfordringene, enkelt forklart

Det forventes at klimaendringene vil føre til kraftigere og hyppigere regn i årene fremover. Dette er en utfordring i seg selv, men det er flere grunner til å ta grep.

– Byen vokser og blir enda tettere enn før. Konsekvensen av det er at det er mer vann som strømmer i gatene eller presser seg i kjellere til folk, forklarer Holbein.

– Vi har heller ikke det beste utgangspunktet, for i Oslo er det mye leiere kombinert med fjell og forurenset jord, samt lukkede vassdrag.

Urbanisering
Oslo kommune opplever befolkningsvekst, og det er forventet at innbyggertallet kommer til å stige med omtrent 100 000 innen 2040. Det krever mer utbygging og effektiv arealutnyttelse. Fortetting i byen fører til flere tette flater, som igjen fører til såkalt overflateavrenning.

Dagens avløpssystem
Ledningsnettet er i stor grad felles ledninger der kloakk og overvann går i samme rør, og når det regner mye, blir rørene overbelastet. Det resulterer i at vann blandet med kloakk renner ut i vassdrag og fjord eller i kjellere og gater. Over halvpartene av rørene i Oslo er av denne typen.

Dagens avløpssystem er heller ikke dimensjonert for å håndtere de kraftige regnene som forventes som følge av klimaendringer.

Oslos bekker
Mange av byens bekker ligger i rør og er en del av avløpssystemet. Arealene der vassdragene en gang lå, er lavereliggende drag der vannet fortsatt vil renne ved store nedbørsepisoder.

Kortere vintre og flere smelteperioder
Det er også registrert kortere vintre samt vintre med flere smelteperioder i hovedstaden. Dette fører til mye is på overflaten som kan tette sluk og dermed tilgang til ledningsnettet, noe som igjen kan føre til mer vann på overflaten

En vanntett strategi for utbyggere

– Det er ikke lønnsomt å bygge rørene større enn det de allerede er. Det byen trenger er vann i naturen, sier Holbein.

Derfor ønsker kommunen å veilede enda bedre slik at multifunksjonelle og naturbaserte løsninger prioriteres og for at det avsettes nok plass til infiltrasjon.

Problemer med overvann kan reduseres ved å bruke 3-trinnsstrategien ved utbygging. Den går ut på at lett regn får nok plass til å synke ned i jorda, fordampe (infiltrasjon). I tillegg vil vannet renses i jorda. Slike løsninger kan du også ha på tak.

Når det regner kraftig og jorda ikke klarer å absorbere mer, må vannet ledes til tilpassede terrengforsenkninger eller regnbed som samler opp vannet (fordrøyning).

Når regnet er ekstremt (intenst regn) trenger vi å avlede vannet på terreng, for eksempel i brede grøfter (vadi) og gater.

Nytt overvannskart viser hvor vannet renner

Det er også publisert et overvannskart på kommunens nettsider. Overvannskartet viser hvor det er utfordringer med overvann og hvor vannet vil renne dersom det regner så kraftig at rørene ikke klarer å håndtere mengdene.

– Dette er et nyttig verktøy for alle som planlegger nye utbygginger, eller skal ta ansvar for overvann på egen tomt, sier Yvona Holbein.

Kommunen skal også jobbe videre med en plan for tiltak som skal hjelpe de utsatte områdene vist på kartet.

– Dette kommer til å ta noen år, men nå har vi et godt grunnlag med informasjon om hvor det er utfordringer slik at vi kan planlegge og utvikle en klimarobust by.

Alle som eier en tomt, har ansvar for at overvann tas hånd om på en trygg og god måte.

Her er noen konkrete eksempler på tiltak du kan gjøre selv:

• Regnbed i hager, gater, parker
• Planter, trær og gressplener
• Grønne tak på bygninger og garasjer
• Nedsenket terreng for oppsamling av vann
• Vanntønner og magasiner til oppsamling av vann til hagevanning og spyling
• Permeable (gjennomtrengelige) arealer med vegetasjon, egnet grus og belegningsstein

Lær mer om hva du kan gjøre på din egen eiendom og finn mer informasjon i faktaark om overvannsløsninger og Retningslinjer og veiledning for overvannshåndtering i Oslo kommune