Bylivsundersøkelsen 2024: Tar tempen på bylivet

– Det skjer mye i løpet av ti år, både i byen og i innbyggernes oppfatning av den. Derfor er en bylivsundersøkelse veldig nyttig, sier Yngvar Hegrenes, sekretariatsleder for Levende Oslo, et offentlig-privat samarbeid mellom kommunen og næringsaktører i Oslo sentrum.

Ti år etter bylivsundersøkelsen 2014 er de nå ute med en ny og oppdatert beskrivelse av utviklingen og tilbudene i hovedstaden. Og skal vi tro Hegrenes er Oslo på vei til å bli en enda mer interessant, levende og spennende by.

Også den forholdsvis nye byråden for byutvikling er entusiastisk over funnene, og ikke minst samarbeidet med næringslivet i sentrum.

Fjorden kaller

I Bylivsundersøkelsen 2014 kom det fram at forbindelsen mellom sentrum og fjorden ikke var god nok. Det har endret seg. Den nye bylivsundersøkelsen viser nemlig at syv av de ti mest brukte byrommene ligger langs fjorden.

– Det er fantastisk at badeplassene er noe folk har tatt til sitt hjerte! Det var utenkelig før, sier Hegrenes og legger til at utviklingen av Fjordbyen bidrar til at Oslo sentrum vokser.

De fjordnære områdene brukes mest, men det har ikke gått på bekostning av andre sentrumsnære områder.

Områder og attraksjoner som Sørenga, Bjørvika, MUNCH og nye Deichman flytter ikke bylivet, men gir ny næring og aktivitet lokalt.

Og til forskjell fra 2014 dekker den aktive bylivssonen nå også Tjuvholmen, Torggata, Victoria terrasse, Christiania torv, gata Grønland og de fjordnære områdene ved operaen, Bispekaia, Langkaia og Sørenga.

Større by – større undersøkelse

Oslo er den byen i Norge som ventes å ha størst befolkningsvekst fram mot 2050. Siden 2014 og frem til i dag har befolkningen økt med 10 prosent, og antall innbyggere i sentrum er nesten doblet.

Parallelt har det «poppet opp» nye områder som beriker byen med kultur, natur, business- og boligområder. Dermed er også årets undersøkelse større enn forgjengeren.

– I 2014 var ikke Bjørvika og Sørenga ferdig utviklet. I år har vi også inkludert gatene fra Hausmansgate og opp mot Vulkan, hvor det har skjedd mye utvikling de siste årene, sier Hegrenes.

Han sier det er positivt at nye områder ikke påvirker den generelle aktiviteten i byen. Tvert imot. Den aktive bysonen er større enn noensinne.

Det som er bra lokalt, trekker tilreisende

Bylivsundersøkelsen er først og fremst et nyttig verktøy for å tydeliggjøre hva som skjer i byen, hvordan folk bruker den og hvilke tilbud de ønsker seg. Det statistiske materialet, som blant annet består av fotgjengertellinger, oppholdsregistreringer og spørreundersøkelse, er en kunnskapsbank som forskere og andre kan dykke ned i for å finne nye sammenhenger og bruksområder.

– Når vi planlegger for folk, så trives folk. Og når innbyggerne er fornøyde, blir også folk fra andre steder fornøyde, sier Hegrenes.

Han forteller at nye kulturinstitusjoner som Munchmuseet, Deichman Bjørvika og Nasjonalmuseet er trekkplaster for turistene. Utenlandske turister blir mer og mer kvalitetsbevisste og reiser til Oslo oftere enn før.

Savner flere tilbud for unge innbyggere

Bylivsundersøkelsen 2024 har ekstra søkelys på barn og unge. Bakgrunnen for det er at Oslo skal være en inkluderende by med varierte byrom for alle aldersgrupper.

Noen av gruppene som har deltatt, er barn i barneskolealder og ungdommer på videregående skole. De yngste oppholder seg sjelden alene i sentrum, mens ungdommene opplever at det er for dyrt å oppholde seg der.

– Barn og unge oppsøker billige eller kostnadsfrie steder å være når de ikke er sammen med voksne. De ønsker seg egne steder til å gjøre aktiviteter, spise, drive med idrett eller bare henge, sier Hegrenes.

Han trekker fram skur 13 som et positivt bidrag. Den store hangaren på Filipstad huser innendørs park for skateboard, BMX, sparkesykkel og rulleskøyter, og en hall med ulike egenorganiserte aktiviteter.

– Det blir spennende å se hvordan resultatene brukes av kommunen og private aktører fremover. Undersøkelsen inneholder mye innsikt som kan brukes når nye planer skal legges.