ByplanOslo

Trivsel i Bjørvika

Det tar tid for en bydel å bli voksen. Det sentrale Bjørvika er ferdig med de verste voksesmertene. Vi har møtt tre som elsker Bjørvika.

Havnepromenaden yrer av liv. Folk spaserer, løper, strekker ut. Andre har funnet seg en benk. Der sitter de og tar inn synet av Oslos nye og hypermoderne bydel: Operaen, nye Deichmanske bibliotek og signalbyggene i Barcode. De ser ut til å like det de ser.

For Rolf Rolid er det ekstra hyggelig at så mange bruker Havnepromenaden. Seniorrådgiveren for kommunikasjon i Plan- og bygningsetaten (PBE) husker godt de støvete kaiene i Bjørvika, tungtrafikken og den industrielle havnevirksomheten. Ikke var det trygt å gå der etter mørkets frembrudd heller.

– Det er enormt hyggelig å se at så mange har oppdaget Havnepromenaden og bruker den. Folk i Oslo var avskåret fra å bruke fjorden sin i så mange år, at de trengte hjelp til å bli kjent med den igjen, sier han.

Rolf Rolid
Biblioteket vil løfte Bjørvika, mener Rolf Rolid i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Harald Skeie

Rolid har jobbet med Fjordbyprosjektet siden 2003. Hele denne tiden har kommunen vært opptatt av at Oslos befolkning igjen skulle kunne gå og bo langs vannkanten og stupe rett i fjorden.

Det har de klart. På varme dager krysser mer enn 30 000 mennesker den midlertidige broen over til Sørenga. De fleste for å bade og sole seg på Sørenga Sjøbad, men mange tar også som en spasertur for å bli kjent med det nye som vokser fram.

Det aller viktigste enkeltprosjektet for at Bjørvika skulle lykkes, var å få motorveien ned i tunnel under fjorden, mener Rolid.

– De miljøgevinstene det ga oss, åpnet opp for å tenke byliv og byplanlegging på en helt ny måte.

Samtidig peker han på at det å planlegge for så omfattende og langvarig utbygging er utfordrende.

– Når en utbygging går over flere tiår som i Bjørvika, er det i etterpåklokskapens lys lett å se at reguleringsplanen ikke var robust nok til å ta opp i seg hvordan vi endret våre reisevaner og bilens plass og rolle i byen.

Bispelokket
Slik så Bjørvika ut i 2004. På det meste passerte 120 000 biler Bispelokket hver dag.
Foto: Lasse Tur / Plan- og bygningsetaten

Bjørvika viser seg frem

Etter år med byggekaos, graving og støy, kan vi nå tydelig se den overordnete ideen for organiseringen av Bjørvika.

Kulturen er samlet innerst i Bjørvika, med Operaen, Munch-museet og nye Deichmanske bibliotek. Boligområdene ligger som en lang sammenhengende streng fra spissen av Sørenga opp gjennom Bispevika og inn i Barcode. Næringsdelen, Barcode, ligger som en bakre vegg med flere tusen arbeidsplasser og 20 prosent boliger.

Bjørvika grenser til Vippetangen i sørvest og Sydhavna i sørøst.

Bjørvika er det største av Fjordbyens elleve områder.

Strategisk plan for Fjordbyen ble vedtatt i Oslo Bystyre i 2008.

Området måler ca 700 dekar. Det tilsvarer mer enn 100 fotballbaner.

Når Bjørvika er ferdig vil bydelen inneholde 5000 boliger og 25 000 arbeidsplasser.

Havnepromenaden er totalt 9 km lang og strekker seg fra Frognerkilen i vest til Kongshavn i øst.

I Bjørvika alene er promenaden 3,3 km når den er ferdig.

En levende bydel trenger mer enn stilige bygninger. Folk skal trives. De trenger aktivitet, lek, hvile og noe vakkert å se på. Det er kommunens oppgave at alt dette blir ivaretatt.

– Å sikre kvalitet mellom bygningene er vårt viktigste virkemiddel for å skape trivsel, påpeker Rolid. En fin havnepromenade, gode lekeplasser, badeplasser og steder der folk kan hvile uten å føle kjøpepress, er eksempler på det.

Dronning Eufemias gate
Dronning Eufemias gate er hovedgaten i Bjørvika. I trikkesporene er det plantet gress.
Foto: Tom Kolstad

Fra Svalbard til Bjørvika

En som ble så fristet av Bjørvika at han velger å flytte hit fra Svalbard, er Svalbards kultursjef Roger Zahl Ødegård.

I snart 34 år har Longyearbyen vært hans «hovedstad». Når han går av med pensjon ved nyttår, flytter han rett til Oslo og inn i Barcode. Der venter leiligheten han kjøpte allerede i 2012, på ham. Da var den på tegnebrettet. Fra den sto ferdig i 2014 har han leid den ut. Nå gleder han seg til å bo i den selv.

– Jeg er veldig glad i Bjørvika, og har brukt masse tid der. Det har vært uhyre interessant å se en helt ny bydel ta form, sier Ødegård. Han har besøkt Operaen 75 ganger, langt oftere enn noen Oslo-borger.

Roger Zahl Ødegård
Kontrasten er stor mellom Longyearbyen og Bjørvika. Svalbards kultursjef, Roger Zahl Ødegård, er glad i begge stedene, men velger å flytte til Barcode når han går av med pensjon.
Foto: Mona Ada Andersen

Aldri vært grønnere

Roger Zahl Ødegård er en aktiv forsvarer av Bjørvika i sosiale medier. Når folk klager over for mye grått og for lite grønt, svarer han: – Sannheten er at Bjørvika aldri har vært grønnere enn nå. Det er plantet hundrevis av trær, busker og blomster. Jeg synes det ser bra ut. Og enda bedre tror jeg det blir når boligene i Bispevika er ferdig, og etterhvert som det får vokst seg til.

Han undrer seg på om folk har glemt at Bjørvika var grå betong, havneskur og containere? Og at det kjørte 120 000 biler i døgnet over Bispelokket for ikke så lenge siden?

– Betydelig oppgradering av Oslo

På spørsmål om hva han liker ved Bjørvika og Oslo, svarer han: – Alt. Han liker at det er moderne. Han liker arkitekturen, Operaen, omgivelsene. Han liker himmelen over Oslo, sjøen og Marka.

– Utbyggingen av Bjørvika har ført til en betydelig oppgradering av Oslo som hovedstad. Oslo er rett og slett blitt finere med Bjørvika.

Kultursjefen på Svalbard mener folkene bak utbyggingen i Bjørvika har gjort en formidabel jobb.

– Å få til en så rask transformasjon av et så gigantisk område, er imponerende, sier han.

Bjørvika
I Bispevika bygges det nytt. Her er Vannkunsten under bygging.
Foto: Tom Kolstad

Dødt etter stengetid

Rolid i PBE er opptatt av at når man har en utbygging som går over så mange år, setter det seg gjerne et inntrykk for hele området gjennom de byggene som reiser seg først. I Bjørvika var det Barcode-rekka, med store kjente selskaper som drev med revisjon, bank og regnskap.

– Det ble mye finans i starten. Barcode ble for mange et symbol på hele Bjørvika som et rent Central Business District: Hektisk om dagen og folketomt og dødt etter stengetid. Det var krevende, sier Rolid. Han mener den perioden heldigvis er over.

Han er også klar på at det har tatt for lang tid å få på plass en ny skole i Bjørvika.

– Kommunen kan ikke være overrasket over at det er få barn som bor i Bjørvika når et av de aller viktigste offentlige tilbudene til barnefamilier ikke er på plass. Nå ser det ut til at skolen vil stå klar til skolestart i 2023.

Bjørvika
Engasjementet for om det skal bygges fotografihus eller park på Sukkerbiten er stort.
Foto: Tom Kolstad

– Nydelig sted å jobbe

– Jeg elsker Bjørvika. Så ærlig må jeg få lov til å være.

Nasip Jahiri venter ikke å få svar. I fire år har 27-åringen fra Tromsø jobbet i DNBs bygg i Barcode i Bjørvika. Hans område er private banking, det vil si investeringsrådgivning og forvaltning av formue for private kunder.

– Bjørvika er moderne, det er fint og det er et nydelig sted å jobbe. Fra et finansperspektiv har vi alt vi trenger i nærheten, smiler han.

DNBs tre bygninger i Barcode ligger side-ved-side, med hovedkontoret sentralt i midten. Med over 4000 ansatte er DNB Bjørvikas største arbeidsplass.

Nasip Jahiri har jobbet i DNB i Bjørvika i fire år. Han ville ikke byttet hverken jobb eller utsikt med noen andre.
Nasip Jahiri har jobbet i DNB i Bjørvika i fire år. Han ville ikke byttet hverken jobb eller utsikt med noen andre.
Foto: Kristin Nilsen

Mindre finanspreg

Jahiri mener at bydelen fortsatt er sterkt preget av finans, men at inntrykket svekkes for hver dag.

- Bjørvika er tilnærmet en komplett bydel nå, og fortsatt i sterk utvikling. Nå bor det folk i leilighetene rett over gata, en rekke restauranter og kafeer har etablert seg, det er alltid folk på de to treningssentrene og snart åpner nye Deichmanske og Munchmuseet. Da fylles Bjørvika med mennesker som vil være mer opptatt av kultur enn av finans.

Sammenlignet med andre store byer i Europa mener Jahiri at Oslo går i riktig retning.

– I andre storbyer har finansverdenen nærmest tatt over sentrum helt, slik at folk ikke vil bo der lenger. Oslo gjør det motsatte, og det er fint.

Det eneste han ergrer seg over i Bjørvika er at det ikke er mulig å parkere nær jobben, hverken for av- eller påstigning. Han må ofte på kundebesøk utenfor banken, som regel med armene fulle av dokumenter.

El-sparkesyklene ble løsningen. Det står alltid en eller flere parkert på fortauet utenfor. Han hiver dokumentene i en veske på ryggen og suser avgårde.

– Det går ofte raskere med el-sparkesykkel enn om jeg skulle ta drosje eller kjøre egen bil, sier han.

Munch Brygge
Akerselvallmenningen er en av syv allmenninger i Bjørvika.
Foto: Tom Kolstad

Like tett som på Grünerløkka

Seniorrådgiver Rolf Rolid er opptatt av at det ikke er så tett i Bjørvika som mange tror. Med ny og gammel bebyggelse og Middelalderparken inkludert, er samlet utnyttelsesgrad mye lavere enn på Grünerløkka. Fjerner man Middelalderparken fra regnestykket er tettheten omtrent som på Grünerløkka.

– Der hvor det bygges i Bjørvika er det tett og høyt, men vi har avsatt ganske rause uterom til allmenninger, byrom og promenader. Og vi ser at disse åpne rommene er til stor glede, sier han.


Kombinasjonen studentbolig og stort bibliotek ved siden av hverandre, er perfekt.

Amanda Grindheim, student

–Vil løfte Bjørvika!

Når nye Deichmanske åpner i året som kommer, vil det føre med seg 2 millioner brukere og besøkende hvert år. Rolid har store forventninger til at biblioteket vil skape mangfold på et helt annet nivå enn det man har sett i Bjørvika hittil.

– Det kommer til å bli en mengde kulturtilbud i det nye biblioteket. Barn, unge og eldre vil strømme til. Det vil skape et ordentlig byliv med flere generasjoner. Biblioteket vil løfte Bjørvika!

Amanda Grindheim kommer aldri til å klage på utsikten fra takterrassen på Diagonale Studentbolig der hun bor. Hun kan nærmest ta på turistene som spaserer på Operataket.
Amanda Grindheim kommer aldri til å klage på utsikten fra takterrassen på Diagonale Studentbolig der hun bor. Hun kan nærmest ta på turistene som spaserer på Operataket.
Foto: Kristin Nilsen

Bitt av sentrumsbasillen

Amanda Grindheim flyttet inn som aller første student i det privateide Diagonale Studentboliger, da det åpnet for litt over et år siden. 21-åringen fra Bærum leier en hybel på 25 kvadratmeter. Litt liten, men fra takterrassen har hun til gjengjeld full oversikt til alt som skjer på Operataket. Hun bor bare en armlengde unna. Og fra hybelvinduet ser hun rett inn i TV2s underholdningsavdeling der Kim Kardashian, i helfigur av papp, stirrer tilbake på henne.

– Det er morsomt å bo her. Jeg trives veldig godt, smiler hun.

Grindheim studerer økonomi og forretningsjus på BI i Nydalen. I tillegg har hun en 30 prosent jobb i motsatt ende av byen. Hun er aldri bekymret for ikke å være på plass i tide.

– Jeg trenger aldri se på klokka når jeg går ut døren. Det kommer alltid en buss, en trikk eller t-bane, som jeg kan hoppe på.

Som student mener hun at Bjørvika er det perfekte stedet for henne. Neste år åpner nye Deichmanske. Det betyr lesesal, fagbøker og et studentmiljø.

– Kombinasjonen studentbolig og stort bibliotek ved siden av hverandre, er perfekt. Der kan jeg sitte og lese.

Hun innrømmer at når hun blir lei av å sitte på hybelen å lese til eksamen, tar hun heisen ned til Kaffebrenneriet på gatenivå.

– Jeg kjenner mange her, og blir ikke forstyrret av støy eller prat. Og så er det så godt lys å lese i, sier hun.

Bjørvika
Broen over til Sørenga er folksom på varme dager. 30 000 personer på en dag er rekorden.
Foto: Tom Kolstad

Lyst og åpent

Grindheim er ikke enig med dem som synes det er trange forhold i Bjørvika.

– Jeg opplever Bjørvika som lys og åpen. Jeg tror det blir mer populært å bo her etterhvert. Selv trives jeg med mye folk rundt meg. Jeg er nok bitt av sentrumsbasillen, ler hun.

Hun kunne godt tenke seg å bo i Bjørvika etter studiene. En stor leilighet med takterrasse er drømmen. Men hun vet ikke om hun noengang får råd.

– Leilighetene i Bjørvika ligger i øvre prisklasse. Å komme inn på boligmarkedet som ung, er nesten umulig uten hjelp, slår hun fast.

Bjørvika
En C blir hengt på plass på Munch-museet.
Foto: Tom Kolstad

Langt fra ferdig

Bjørvika er kommet godt over halvveis i utbyggingen, men det er et godt stykke igjen før hele Bjørvika er ferdig.

– Tar vi med hele Bjørvika, inkludert de sørligste områdene fra Lohavn til Kongshavn, er vi nok et sted mellom 2030 og 2035, tidligst, sier Rolid.

Og i mellomtiden starter trolig utbyggingen av Filipstad. Ikke småtteri den heller. Arealet utgjør rundt en halv Bjørvika-utbygging.

Bispevika og Sørenga

Bjørvika vokser og vokser

Bjørvika blir stadig mer by; det bygges i høyden, langs vannet og mot sør.

Badstue

Heite, iskalde Oslo

Plutselig var de der, badstuflåtene. Og Oslo havn er ikke lenger hva den var.

Egil Lindhart Bauer

Graver fram middelalderbyens Karl Johan

Arkeologer skreller av lag på lag av Oslos historie.



Publisert: 17. September 2019

Les også disse sakene

Relaterte tjenester og tilbud