Ny plan skal hindre rivning på Frogner

– Nå skal vi endelig få på plass en plan for området, som gir riveforbud for de ærverdige bygningene og som sikrer de historiske kvalitetene, sier Hogne Langset, fagsjef for klima og miljø i Byantikvaren.

Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren er opptatt av å bevare områder som preges av kulturminner. Denne gangen er det området mellom Frognerveien, Thomas Heftyes gate og Gimlehøyden de ønsker å bevare. I planforslaget kalles området Elisenbergløkken og Gimlekvartalene.

Bebyggelsen består i dag av boliger og i flere av førsteetasjene er det tjenesteytende virksomheter. Omreguleringen som Plan- og bygningsetaten foreslår skal ikke endre bruken, men sikre at bruken blir videreført, samt legge føringer for hva som er lov å gjøre her i fremtiden.

Derfor kom planforslaget

Den utløsende årsaken til at arbeidet med omreguleringen startet, var en byggesak i Frognerveien 50A. Søknaden innebar blant annet riving av hele bygningens indre struktur, slik at bare fasaden sto igjen.

– Fordi den gjeldende planen for området ikke tillot avslag på søknaden, måtte kommunen gi et midlertidig forbud mot tiltak. Da har kommunen fire år på seg til å lage en ny regulering, og saken blir satt på vent, forteller Øivind Aamodt, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Vil etablere flere forhager

Elisenbergløkken og Gimlekvartalene er et tettbygget område, og blant områdene i indre by som har minst trekronedekke. Derfor tar planen sikte på å sikre grøntstruktur.

– Området som ble utbygget på 1890-tallet, ble opparbeidet med en mulighet for forhage foran bygningene. Dette var aldri noen plikt, og derfor var det bare forhage noen steder, mens andre steder fikk bare veldig bredt fortau, sier Aamodt.

Planen legger opp til å ta vare på de eksisterende forhagene, men også etablere flere forhager i de gatene det er mulig. Dette er både positivt kulturhistorisk sett, men også miljømessig lurt med tanke på verdien grøntarealer gir, samt bedre overvannshåndtering.

– Andre steder i byen er det trangt og vanskelig å etablere grøntarealer. Her har vi imidlertid en situasjon der gatene er brede og egentlig tilrettelagt for mer grønt. Da vil vi løfte frem den kvaliteten, slår Langset fast.

Prosjektarkitekten forteller at han opplever at folk tar for gitt at slike områder er vernet, og at folk blir overrasket når han forteller dem at han er i området for å ta bilder i forbindelse med en bevaringsplan. Området har riktignok vært på gul liste hos Byantikvaren, men det gir ingen juridisk sikring.

Historien om Elisenbergløkken

Området har en lang historie, som strekker seg tilbake til 1880-årene, som det første og største utviklingsområdet tilknyttet Bygdøy allé. Mange skal ha det til at gaten var inspirert av Paris, men Aamodt har gått kildene i sømmene og funnet ut at forbildene faktisk kommer fra Stockholms gater. Det verserer også en påstand om at alleen anlagt i halv bredde av den planlagte. Dette er også feil, ifølge Aamodt.

Advokat og eiendomsspekulant Ludvig Meyer kjøpte store eiendommer i området, som den gang bare var jorder. Etter hvert poppet det opp bygninger i Elisenbergveien som skulle appellere til den øvre middelklassen. I tilstøtende gater ble det bygget på litt mindre tomter, som passet til et litt lavere sjikt av borgerskapet, samt en og annen arbeider.

Etter Kristiania-krakket i 1899, der eiendomsmarkedet ble hardt rammet, rømte mange hovedstaden. Elisenbergløkken ble kalt «Frikvarteret», fordi det sto så mange leiligheter ledig. I starten av 1900-tallet ble det nesten ikke bygget noe nytt i Oslo, men i 1910 tok det seg opp igjen. Gimlekvartalet ble etablert på begge sider av Bygdøy allé etter at Frogner kirke sto ferdig i 1907.

Bygårdene i området har i all hovedsak vært boliger, med enkelte virksomheter på bakkeplan. Det er imidlertid to unntak fra dette.

Det ene er gamle Norum hotell, som i dag er kjent som Frogner House. Gjertrud Norum startet et pensjonat for eldre damer i deler av den eksklusive leiegården i 1912 . Etter hvert giftet hun seg med en jurist som bodde i gården og sammen kjøpte de hele gården og omgjorde den til et hotell.

Det andre unntaket er Elisenbergveien 37B som i mange år huset Frogner telefonsentral, hvor planen åpner for boligutvikling.

Ønsker innspill velkommen

Representantene fra de to etatene opplyser at planforslaget nå er på høring, med frist til å komme med innspill og uttalelser 3. januar.

– I februar skal vi i Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren ta stilling til alt som har kommet inn, og vurdere om det skal gjøres justeringer, sier Aamodt.

Deretter går veien videre til Rådhuset og politisk behandling. Innen august 2025 håper de at planen er vedtatt.

Vi arrangerer informasjonsmøte onsdag 4. desember 2024 kl. 17.00, Frogner kirkestue, Bygdøy allé 38. Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren vil redegjøre for bakgrunnen for planarbeidet og presentere forslaget til detaljregulering. Det vil bli anledning til å stille spørsmål fra salen.