Enige og uenige om Majorstuen stasjon
Enigheten er stor om at Majorstuen stasjon skal ned i bakken og på toppen få bolig- og grøntområder. Uenigheten har resultert i tre ulike forslag om byggehøyder og tetthet.
Med sine i alt 65 mål er ikke Majorstuen stasjon og T-banespor noe ruvende område. Men sentralt ligger det, og viktig er det: Her går 120.000 mennesker av og på T-banen hver dag. Og her vil mange både bo, jobbe og leve.
Interessen er derfor stor når Ruter, som eier stasjonsområdet, nå vil endre det «fra barrière til levende by», slik prosjektet presenteres. Forrige uke møtte nær 150 mennesker opp til det første av tre informasjons/dialogmøter. Som viste både begeistring og skepsis. For hvor høyt og tett skal det bygges? Hva vil det bety for naboene rundt? Hva vil skje med trafikken i gatene?
– Vi er enige om hovedtrekkene i planen. Der er det mye riktig og godt, sier både Ruter, Plan- og bygningsetaten (PBE) og Byantikvaren (BYA). Likevel legger de tre fram ulike forslag for Majorstuen stasjon. Forslag som nå skal diskuteres, eltes og justeres før det hele havner på politikernes bord om noen måneder.
Lokket kommer
Én ting synes uansett sikker: Majorstuen skal få sitt «lokk», og det skal strekke seg langt oppover mot Frøen. Med en utvidet stasjon i to plan under og et nytt byområde oppå. Med boliger, forretninger, kontorer, park, torg, trikk, bevertning, kultur, kanskje en barnehage eller to – altså alt som hører med i moderne byutvikling. Oppdelt i kvartaler, med store og små tverrforbindelser. Med mye grønt, kanskje også en gjenåpnet del av Frognerelva.
Ruter foreslår å omregulere Majorstuen knutepunkt og sporområde fra trafikkområde til et variert byområde. Forslagsstiller vil tilrettelegge for ca. 460 boliger og 4 høyhus på 13-17 etasjer. Eksisterende bebyggelse bevares i hovedsak. Plan- og bygningsetaten anbefaler ikke forslaget bl.a. fordi de ønsker å redusere antall høyhus. De fremmer i stedet alternativ 2 som ivaretar dette. Byantikvaren fremmer et alternativ 3, der høydene er på maks 8 etasjer og vognhallen bevares. Plan- og bygningsetaten er positive til alternativ 3, men anbefaler likevel alternativ 2 fordi de mener området tåler en høyere utnyttelse. Det fremmes også 3 alternative trafikkløsninger, men her har ikke Plan- og bygningsetaten landet på en anbefaling enda.
Her kan du lese mer om de forskjellige forslagene og si din mening.
Høringsfristen er 4. mars 2019.
– Vi vil bruke to tredjedeler av arealet til park og byrom, sier Ola Skar, prosjektleder i Ruter. Selskapet ønsker å planlegge for 460 boliger og foreslår fire «punkthus», altså høyhus. De to høyeste blir på 17 etasjer og skal plasseres nær Majorstuhuset – som skal bevares.
Tettheten/utnyttelsesgraden blir altså størst der avstanden til den nye stasjonen er kortest, i tråd med Oslos vedtatte knutepunktstrategi. Ruter har også et alternativt forslag (i plandokumentene kalt 1B) der maksimalhøyden er 42 meter (ca. 11 etasjer), antallet boliger redusert til 440 og med mindre næringslokaler.
Plan- og bygningsetatens forslag
Men begeistringen for Ruters planer er betinget. PBE mener forslaget baserer seg for mye på høyhus. Derfor fremmer PBE sitt eget forslag med kun ett høyhus, og det skal være på høyde med dagens nærliggende KPMG-hus (i Sørkedalsveien) og dets 14 etasjer (ca. 55 meter). Maksimal høyde for deler av bygningsmassen ellers skal være 42 meter (ca. 11 etasjer). Antallet boliger er stipulert til 345.
– En annen viktig forskjell er at vi foreslår å begrense høyden på hovedgesimsen langs Slemdalsveien til 5-7 etasjer. Dessuten ønsker PBE ikke bebyggelse nord for Blindern-aksen, sier Andreas Vaa Bermann, avd.dir. for områdeutvikling i PBE. Han sikter til grøntområdet som strekker seg fra Blindern ned mot Tørteberg og skal få fortsette på sørsiden av Slemdalsveien. Her skal det etableres en park oppå sporlokket. I den nordvestlige enden av den nye parken ønsker Ruter noe bebyggelse (og en barnehage), noe PBE altså er skeptisk til. Også PBE fremmer to alternative forslag (kalt 2A og 2B), forskjellen er ulike trafikkløsninger.
Byantikvarens forslag
Det tredje hovedalternativet er signert Byantikvaren.
– Majorstuen er spekket med verneverdige bygg, og områdets store historiske verdi er bakgrunnen for vårt forslag. Vi vil styrke forbindelsen mellom den historiske og den nyere bystrukturen, sier Marte Sæther, saksbehandler og avdelingsleder i BYA. Alternativ 3 fremmes med klart lavere byggehøyder og færre boliger. Maksimal byggehøyde skal være åtte etasjer, og området vil dermed romme ca. 295 boliger. Et viktig trekk ved forslaget er også at vognhallene, som ble bygget da Holmenkollbanen startet her i 1898, reguleres til bevaring. Heller ikke BYA ønsker å bebygge Blindern-aksen. PBE er positiv til BYA-alternativet, men synes at området – som et knutepunkt – tåler en høyere utnyttelse. BYA synes likevel de har strukket seg langt:
– Vi har ikke fremmet et så tett utbyggingsforslag noen gang, sa en munter Marte Sæther på infomøtet sist uke. Mange av stasjonsområdets nære naboer er bevaringsverdige og til dels fredet; bl.a. Majorstuhuset, Colosseum kino, Chateau Neuf, Norges Musikkhøyskole, Politihøgskolen, Sporveismuseet og Lille Frøen gård.
Vi har ikke fremmet et så tett utbyggingsforslag noen gang.
Lang prosess
Allerede i 1988 vedtok bystyret at Majorstuen skulle få sitt lokk. Men det er først nå, med den vedtatte utbyggingen av Fornebubanen, at prosessen skyter fart. Fornebubanen skal starte og fusjoneres med resten av T-banenettet på Majorstuen, noe som krever store investeringer og arbeider. Den store økningen i kollektivtrafikken krever også oppgraderinger i knutepunktet Majorstuen og i tunnelen mot sentrum, det er altså flere forhold som medvirker til transformasjonen. Men noen «quick fix» blir det ikke, Ruter antar at området kan være ferdig rundt 2030. Siden Fornebubanen planlegges ferdig i 2025, vil «spleisingen» av sporene de første årene altså være oppå bakken. Noe som medfører atskillige ingeniørutfordringer, koordinering og graving.
Hva folk synes om planene? Spørsmålene var mange og engasjementet til stede på det første infomøtet. Ikke uventet handlet det mye om byggehøyder og trafikk, og flere av dagens Majorstuen-beboere uttrykte støtte til BYA-forslaget. Men mange skal nå få si sin mening i «Offentlig ettersyn» som varer til 4. mars. Har du synspunkter og forslag – helst begrunnede?
Gå inn på Oslo kommunes nettsider og «Si din mening», bruk gjerne lenken her.
Tre om infomøtet og planene
Mads Wam Schneider: – Orienteringene om de ulike alternativene var klargjørende. Særlig om bebyggelsen – og mindre om trafikken. Jeg er selv trikkefører og interessert i byutvikling og synes trafikkspørsmålene ble litt snevert behandlet.
Halvor Heuch: – Jeg er imponert over det grønne innslaget i planene, det er mye større enn i et par andre områder jeg kjenner. Det var mye informasjon her, og det vanskeligste var kanskje dette med støy, jeg er opptatt av støynormer. Hvis de klarer å åpne Frognerelva, vil det være viktig og fint.
Linda Heuch: – Jeg er mest interessert i bygningene og hvilket volum de vil få. Presentasjonene var gode. Jeg er grunnleggende positiv til en utbygging og vil nok gå for Byantikvarens forslag.
Ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum er et enormt infrastrukturprosjekt
Hyppigere avganger på alle T-banens linjer og nye stasjoner i indre by. Færre biler, og mer plass til syklende og gående i sentrum.
Fornebubanen på vei - med Majorstuen ombord
Fornebubanen er mer enn en bane. Et digert byutviklingsprosjekt følger med som viktigste passasjer.
Fornebubanen justeres – klart for folkemøter
Nå skal flest mulig informeres om hvor den nye Forebubanen kommer og hvor anleggsarbeidene vil foregå.
Publisert: 08. Februar 2019