Fornebubanen på vei - med Majorstuen ombord

Det skal være urbant, og det skal være blågrønt.

Det handler om Fornebubanen. Og det handler om banens nærmest siamesiske tvilling; ny byutvikling på Majorstuen. Den ene utenkelig uten den andre. Og det hele skal altså være urbant og blågrønt. Urbant med boliger og barnehage, næringsbygg, butikker, en tett og samtidig god by med mangfoldige byrom og møteplasser. Dessuten nye sammenbindende parkområder med blågrønne kvaliteter og gjenåpning av Frognerbekken.

– Det er jo egentlig rått parti!

Smilende snakker Målfrid Nyrnes, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten (PBE), om de krevende og komplekse arbeidsoppgavene hun og hennes kolleger står midt oppe i og som vil prege årene som kommer.

Nyrnes omtaler utfordringene som «to enormt store og viktige prosjekter for Oslo»: En ny T-bane fra Majorstuen til Fornebu. Og en helt ny Majorstuen stasjon, plassert nede i bakken. Med en ny «bydel» plassert der, oppå et lokk over banen. Et lokk som skal strekke seg vestover der det i dag er åpne T-banespor og verksteder, til Thaulows vei og Frøen. Med nye bygg, nye gater, en helt ny bystruktur. Og med et sammenhengende grønt parkområde fra Blindern til Colosseum og videre mot Frognerparken.

Og hold på hatten; på Majorstuen snakker vi om Norges nest største knutepunkt for kollektivtrafikk.

Ennå er ikke en spade stukket i bakken. Første gravemaskin starter tidligst i 2018, og første T-bane til Fornebu har neppe avgang før i 2021-22. En rekke avklaringer og vedtak, både tekniske og politiske, skal fattes før byggingen settes i gang. Men planleggingen er for lengst i god gjenge.

– Akkurat nå jobber vi det med forarbeider for en detaljreguleringsplan for banen, og en reguleringsplan for Majorstuen, altså for byutviklingen som skal komme oppå bakken, forteller Nyrnes.

Og PBE har allerede levert noen viktige føringer; SLIK vil vi ha det.

Det er Ruter som skal bygge den fem kilometer lange banen, helt fra starten på Majorstua og til enden på Fornebu skal den gå under bakken. En detaljert trasé skulle være klar før nyttår, men det teknisk krevende arbeidet er noe forsinket.

Akkurat hvor stor Majorstuen stasjon vil bli, og hvilke arealer som berøres, er ennå ikke helt avklart. Nøyaktig hvor mellomstasjonene skal plasseres, er heller ikke bestemt. Dermed er det ennå uvisst hvilken bebyggelse som berøres. Oppå bakken er det uansett PBE – og i siste instans politikerne – som har hånden på rattet.

– Vi venter på tegninger fra Ruter. Stasjonene må legges slik at de kan realiseres uten å være avhengige av ny byutvikling. De må heller ikke hindre byutvikling eller ødelegge fremtidig potensial. Alt henger sammen med alt, sier Målfrid Nyrnes.

Det viktigste veivalget, og det desidert største prosjektet som nå skal detaljreguleres, er byutviklingen på Majorstuen. Den såkalte «Majorstucharretten», utarbeidet i en slags utvidet workshop i 2004, har foreslått to alternativer for utbygging av Majorstuen. Det ene med markante høyhus og grøntarealer, det andre ville bygge videre på «karré»-strukturen som er etablert i området. Ruter er forslagsstiller også for dette prosjektet .

– Vi ønsker at karré-prinsippet videreføres, med store kvartaler, og at eksisterende gater skal forlenges gjennom det nye området. Majorstuhuset er viktig å ta godt vare på. Vinkelgården er bevaringsverdig. Svært mange vil krysse gater og torg daglig, og byrommene må bli gode steder å oppholde seg, sier Målfrid Nyrnes.

Noen høyhus godtas, særlig mot øst der Majorstuhuset (som skal bevares) i dag ligger. Men PBE ønsker ikke hus høyere enn 18 etasjer, de skal dermed ikke bli høyere enn dagens KPMG-bygg i Sørkedalsveien.

– Vi går inn for hybrid-bygg, sier Målfrid Nyrnes. Og forklarer:

– På bakken blir det butikker, kaféer, ulike tilbud til publikum. Oppover i etasjene blir det boliger og næringslokaler. Og et viktig prinsipp for oss er altså å bygge både urbant og blågrønt.

En særlig utfordring er trafikken. På Majorstua vrimler det av biler, busser, trikker, T-baner, sykler og fotgjengere.

– Her er det mange hensyn å ta. Og store utfordringer. Vi må kombinere alle trafikantgrupper. Kollektivtrafikken, gående og syklende må prioriteres. Byrommene må bli trivelige å oppholde seg i. Så det kan ende med redusert framkommelighet for privatbiler, sier Målfrid Nyrnes.

Uansett hvilken løsning som til slutt velges, vil den innebære en kraftig omorganisering av Majorstukrysset, en real «make over».

Viktig, både under og oppå bakken, er om Fornebubanen skal integreres helt med det øvrige T-banenettet. Ulike løsninger vil kreve ulike arealer, resultere i ulike stasjonsnedganger osv.

For byplanleggere byr Fornebubanen, og samvirket med ny byutvikling, på de ultimate utfordringer. Det er nemlig ikke bare Majorstuen-området som må planlegges parallelt. I vest venter en ny E18, den må det også tas hensyn til. Og nye toglinjer i tunnel gjennom Oslo skal planlegges, her kreves samarbeid og forutseende planvalg. Ingen ønsker å grave på nytt fordi prosjektene ikke var koordinerte. Også nede langs sjøkanten, fra Filipstad og Frognerkilen til Vækerø og Lysaker, skal det planlegges og bestemmes mye nytt. Fornebubanen vil ha stor betydning også for videre byutvikling på Skøyen. Det er spennende tider i Plan- og bygningsetaten.