Oslo og Akershus vokser: Nå oppdateres planen for utviklingen av regionen
Flere folk, nye boliger og mer transport, men mindre biltrafikk og lavere klimautslipp. Den nye regionale planen for hovedstadsregionen skal balansere vekst og bærekraft i årene fremover.
– Det er viktig at vi planlegger for attraktive steder å bo, for god næringsutvikling og effektiv transport og mobilitet, slik at vi får en bærekraftig og kvalitetsmessig utvikling i regionen, sier byråd for byutvikling i Oslo kommune, James Stove Lorentzen.
Hovedstadsregionen vokser raskt, og vi må sikre at utviklingen fortsetter å være bærekraftig.
I planprogrammet foreslås det at områder utpekt som vekstområder med god tilknytning til kollektivtrafikk videreføres i den nye planen. Det er også et mål at flere skal kunne løse hverdagsbehov med sykkel, gange eller kollektivtransport. Det skal bidra til levende byer og tettsteder med gode bomiljøer og attraktive sentrumsområder. Samtidig skal utviklingen være arealeffektiv, slik at grøntområder og dyrket mark vernes.

Foto: Gry N. Løvhaugen
– Hovedstadsregionen vokser raskt, og vi må sikre at utviklingen fortsetter å være bærekraftig. Det betyr at veksten i boliger og arbeidsplasser ikke kan skje på bekostning av verdifull natur og matjord, eller føre til mer biltrafikk, sier Solveig Schytz, fylkesråd for plan, kulturminner klima og miljø i Akershus.
Den gjeldende regionale planen som ble vedtatt i 2015 har vært et viktig svar på denne utfordringen. Selv om den har hatt effekt, er tiden inne for en oppdatering.
Det er flere nye forutsetninger som har betydning for den nye planen:
- Sosial bærekraft må komme tydeligere inn i planen enn det har vært til nå. Hva betyr det for bolig, transport og stedsutvikling?
- Energisituasjonen i regionen tilsier at vi må tenke på energi som en knapp ressurs. Det det vil si at vi må plassere nye boliger og næringsarealer der det allerede er utbygd energiinfrastruktur, og vurdere arealkonflikter av ny energiproduksjon og energiinfrastruktur.
- Samfunnssikkerhet står også høyere på dagsorden. Alt fra grunnforhold til klimarisiko og militær beredskap kan ha betydning for hvordan vi utvikler areal og transport i regionen.
- For å nå klima- og miljømålene er det behov for et tydelig regionalt samarbeid om god håndtering av forurensete masser.
De endrede fylkes- og kommunegrensene etter regionreformen understreker behovet for en regional plan som tar hensyn til den nye geografien.
– Det bygges tettere og nærmere kollektivknutepunktene nå enn før planen ble vedtatt. På den måten utnytter vi den infrastrukturen vi allerede har, og kan satse på et effektivt transportsystem som binder regionen sammen, sier Stove Lorentzen.
Transport og mobilitet er viktige tema som vurderes i arbeidet med den nye regionale planen. Boliger, arbeidsplasser og vern av grøntområder, naturmangfold og matjord står også på listen. Det er også foreslått å inkludere nye tema i planen, blant annet bylogistikk, massehåndtering og forvaltning av strandsonen.

Foto: Nikolai Kobets Freund / Oslo kommune
Samferdsel er en fellesnevner
– I årene som kommer kan vi ikke forvente store, nye infrastrukturprosjekter. Da blir det desto viktigere å styrke det kollektivsystemet vi allerede har, og bygge boliger og arbeidsplasser på steder med god transportdekning, sier Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.
- Regional plan for areal og mobilitet skal legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling i Oslo og Akershus.
- Både byutviklingssektoren og miljø- og samferdselssektoren har eierskap til planen.
- Gjeldende Regional plan ble vedtatt i desember 2015.
- I 2024 ble det enighet om behov for å oppdatere planen.
- Nå er det laget et forslag til planprogram som viser retningen for det videre samarbeidet.
- Planprogrammet ligger ute på høring til og med 17. mars 2025.
Hun forklarer at høyere tetthet av bosatte og ansatte gir grunnlag for et bedre kollektivtilbud med hyppigere avganger. Samtidig blir det viktig å satse på regionsentre og tettsteder, slik at disse blir attraktive med mennesker og liv, gode servicetilbud, arbeidsplasser og trygge grønne og blå omgivelser.
– Ved å styrke de voksende tettstedene i regionen, skaper vi gode lokalsamfunn hvor folk er mindre avhengige av bil i hverdagen, sier Vea.

Foto: Morten Brakestad
– God arealplanlegging er den viktigste samferdselspolitikken vi kan drive. Nå som trafikken blir grønnere og grønnere, vil den neste store utfordringen være plassmangel. Derfor må vi utvikle hovedstadsregionen på en måte som gjør reisebehovene så små som mulig, sier Håkon Snortheim, fylkesråd for samferdsel i Akershus.
Vil finne felles løsninger for å møte pendlerbølgen
Staten har ambisiøse mål om at veksten i mobilitet skal skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er et viktig klimatiltak, men det handler også om renere byluft, mindre støy, bedre folkehelse og mindre kø og bilbruk. I tillegg har Oslo kommune svært ambisiøse klimamål.

Foto: Sturlason / Oslo kommune
– Skal vi nå disse viktige målene, må Oslo og Akershus fortsette å trekke i samme retning. Det innebærer at vi har en god og overordnet plan som forstår samspillet mellom areal og transport på tvers av kommunegrensene, sier byråd Vea.
– Vi har tett sammenvevde bo- og arbeidsmarkeder med mange reiser på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Dette krever at vi finner felles løsninger i regionen for å møte veksten på en god måte for både folk og natur, sier Schytz.
Oslo og Akershus har allerede mye erfaring med å jobbe sammen for å nå felles mål gjennom oppfølgingen av den gjeldende regionale planen.

Foto: Lillestrøm kommune
– For at vi skal nå våre felles mål, er det helt sentralt med et godt samarbeid med våre viktigste samarbeidspartnere, både underveis i prosessen og når planen skal følges opp. Dette gjelder de viktige transportaktørene og andre statlige myndigheter, men ikke minst alle kommunene i Akershus, legger Schytz til.
Setter klima og sosial bærekraft på planen
Stove Lorentzen forteller at den regionale planen fra 2015 både fungerer og inspirerer.
– Vi opplever at andre regioner ser til oss fordi vi har lykkes med å lage et godt oppfølgingssystem, ikke bare en skrivebordsplan. Samtidig er det viktig at planen oppdateres for å møte utfordringene som preger vår tid, sier han.
Han sikter blant annet til alvoret i klima- og naturkrisen har blitt tydeligere i årene etter at planen ble vedtatt.
– Vi har også blitt mer bevisst på at tiltakene i planen må ha en sosialt bærekraftig profil. Energi, samfunnssikkerhet og sosial bærekraft er noen av temaene som må få en tydeligere plass i den reviderte planen.
Samtidig mener Stove Lorentzen at noe av suksessen med den gjeldende planen er at den er spisset, og ikke favner for bredt.
– I høringen ber vi derfor om tilbakemelding på om planen skal utvides med nye temaer eller ikke, sier byråden.

NRK på Ensjø
Plan- og bygningsetaten er positive til NRKs nye storstue, men mener at en større del av området bør utvikles samtidig som NRK.

Fornebubanen: Når noen må vike
Når en ny og sterkt ønsket T-bane bygges ut i en stor og tett befolket by, må noen hus og eiendommer vike plass. Da handler det om grunnerverv.

– Fjordbyen skal være et trygt sted for alle
Kaifrontlister, nedtrapping til sjøen og redningsstasjoner. Den nye veilederen «Sikker sjøfront» skal gjøre det enklere å utforme Oslos sjølinje med forebyggende tiltak mot ulykker.
Publisert: 26. Februar 2025