Oslo tar tak

– 14 millioner ubenyttede kvadratmeter. Et ubrukt areal stort som 2000 fotballbaner. Det må kalles et stort potensial!

Helene Gallis, daglig leder i Nabolagshager, ser fornøyd mot de rundt 75 menneskene som hun og hennes kolleger denne formiddagen har samlet på Mathallen. De deltar på seminaret «Rooftop dreams and realities», og entusiasmen er klart til stede. Takhager, eller grønne tak i byer, er et tema som for lengst satt på dagsordenen både her hjemme og internasjonalt, nå handler det om å realisere. Og i Oslo kan det altså handle om opptil 2000 fotballbaner; ikke fylt med ballspill, men med et stort mangfold av grønne vekster.

Det handler om mer enn en hyggelig hobby, mer enn trivelig hageliv. Bakteppet er det fagfolk og byplanleggere kaller «urbane utfordringer», altså utfordringer som oppstår fordi stadig flere av oss bor i byer: Fortetting og økt bebyggelse skjer på bekostning av eksisterende natur- og grøntområder som har vært livsgrunnlaget for et rikt dyre- og planteliv. Og vår stadig tettere bebyggelse og økende nedbør setter våre avløps- og dreneringssystemer under press, de må håndtere store mengder overvann.

Ny strategi

Utfordringene er såpass store at det nå ikke bare arrangeres seminarer. Oslo kommune har for lengst startet arbeidet med sin «strategi for grønne tak og fasader i Oslo 2019-2030». Plandokumentet «Grønne framtidsutsikter» har vært ute på høring, og det nærmer seg nå politisk behandling i Rådhuset. Der det trolig vil få en velvillig behandling av både grønne, røde og blå politikere. Miljøbyråd Arild Hermstad (MDG) er i hvert fall ikke i tvil om viktigheten:

– Vi trenger flere grønne tak for å løse utfordringer som kommer med økt urbanisering og fortetting i byen, særlig med tanke på overvannshåndtering. Oslo skal fortsette å være en levende, vakker og smart by hvor grønne tak og fasader gir et viktig bidrag til å løse urbane utfordringer, ivareta naturmangfold og skape nye spennende møteplasser. I tillegg kan grønne tak brukes til urbant landbruk, lokal biodiversitet og pollinerende insekter. Her ligger det et stort potensiale, og det er veldig spennende, sier Hermstad.

Planen tar til orde for både økte kunnskaper og praktiske tiltak. Det skal bygges opp «tverrfaglig kompetanse og systemer», og etter hvert skal kommunen stille krav om grønne tak og fasader på nybygg og rehabiliteringer i kommunal regi. Kommunen skal også aktivt stimulere til å få på plass grønne tak og fasader på eksisterende og nye private bygg.

Viser vei

Potensialet er altså stort; de nevnte 2000 fotballbanene. Og det skal ikke mye til for å endre dagens situasjon: Antallet takhager i Oslo er forsvinnende lite. Men som det nevnte seminaret (arrangert av pionerene/gründerne i Nabolagshager) viser, er interessen og entusiasmen økende. Og noen viser allerede vei – rent praktisk.

Høyt oppe over byen har Andreas Capjon, med bakgrunn som «bybonden» på Losæter, fått ansvaret med å utvikle takhagen på det nyrenoverte hotellet «The Hub». 13 etasjer over Jernbanetorget produseres det nå urter, salater og spiselige blomster som selges til hotellets eget kjøkken. På til sammen 250 kvadratmeter, noen få av dem er innendørs, testes det i disse dager en kommersiell modell der hotellet tar imot alt som dyrkes i takhagen «GrowHub» og betaler markedspris for produktene. Det er dessuten snakk om en form for gjenbruk; noe av matavfallet fra restauranten komposteres og føres tilbake til takhagen. Jord og planter skaper heller ikke et vektproblem, takkonstruksjonen tåler godt de ekstra kiloene.

Noen hundre meter lenger øst, i Schweigaardsgate 34, har Nabolagshager etablert «Tak for maten». Syv etasjer over bakken, på toppen av Landbrukskvartalet, testes det ut taklandbruk i ulike former. Her dyrkes krydder, grønnsaker og spiselige blomster i spesialbygde plantekasser og i spesialkonstruerte nedfelte «åkerlapper», og det testes ut hvordan forskjellige planter trives i værforholdene på taket. Her satses det også på å utvikle grønne jobber: Hageverter skal læres opp til å drifte takhager for bedrifter og andre, det arbeides altså med en profesjonell modell.

Lære av andre

– Mange vil, men få tør. Grønne tak er en urealisert verdi, men det er vanskelig å få fram at dette kan lønne seg. Så for oss er det viktig å lære fra andre land, og Nederland er blant dem som viser vei, sier Helene Gallis.

Det spirer nemlig både her og der. Rotterdam, København, Berlin, Vancouver, Bangkok, Hong Kong m.fl. står på listen over byer med interessante takløsninger, og et faglig nettverk teller nå rundt 20 land. Det handler om teknologi, skolemedvirkning, jobbskaping, lys, bruk av vann, takrestauranter, kortreist (eller snarere ureist) mat osv. Og hvem har sagt at bolighus ikke kan ha rismarker på taket?

Grønn garasje

Og hvem har sagt at en garasje ikke egner seg som hage? På Nordberg, et par steinkast fra Nordmarka, har Bent Braskerud gjort nettopp det; anlagt grønt tak på egen garasje. Et såkalt sedumtak, oppkalt etter det latinske navnet på bergknapp – en plantefamilie med flere hundre arter. I tillegg til garasjen har Bent også satset på sedum på takflaten mellom eget og naboens rekkehus. Istedenfor svarte og harde tak er Bents to utgaver myke og fargerike. Her er ikke grønnsaker, men et godt sted for pollinerende insekter og sommerfugler – og et sted der regnvannet ikke bare plasker videre.

Med sin fagbakgrunn som urbanhydrolog og med daglige jobboppgaver innen overvannshåndtering er Bent Braskerud over snittet engasjert og oppdatert om betydningen av grønne tak. Men han ser en rekke gode grunner for at vi andre også kan gjøre noe på våre private tak.

– Du må jo i utgangspunktet ha et tett og gjerne nytt tak. Men da vil et sedumtak sikre lang levetid, på grunn av redusert solstråling og mindre temperaturforskjeller. I rommet under taket vil det om sommeren være mye kjøligere. Taket krever lite stell og er fint å se på. Og det reduserer altså overvannsproblemet. Et sedumtak fjerner flomtoppene og sørger gjennom året for at 25 prosent av alt vannet som kommer ned, går tilbake til luften. For et svart tak er tallet null, sier Braskerud.

Som i tillegg til å glede seg over taket også bruker det til forskning. Garasjetaket er delt i tre, og avrenningen fra taket måles kontinuerlig. Tallene er tydelige: Sedumtak minsker avrenningen med ca. 40 prosent i vekstsesongen. Om det er dyrt å anlegge? Regn med drøye 500 kroner pr. kvadratmeter. Leverandørene er mange.

Apropos penger: Det kan ligge uventede verdier i et grønt tak. I USA kan hoteller ta en økt pris for rom med utsikt til en takhage – fordi gjestene verdsetter det grønne. Takhagen gjør det også lettere med utleie til eventer etc. Og i Rotterdam har leiligheter i bygg med takhage kunnet selges til en høyere pris enn leiligheter uten grønt naboskap.